I debatten om grunnrenteskatt i havbruksnæringen har Finansdepartementet gjennomgående operert med anslaget om et årlig proveny på 3,65 til 3,80 milliarder kroner per år, avhengig av bunnfradraget. Fasiten vil avhenge av laksepriser og produksjonskostnader, men blir trolig mye høyere, mener flere aktører.
Laksemarkedet er godt, og det er ventet et sterkt marked også fremover som følge av nær ingen vekst i utbudet neste år. Ved laksebørsen Fish Pool prises 2023-kontrakten til 86 kroner per kilo.
Professor Bård Misund ved Universitetet i Stavanger har gjort noen raske beregninger som viser at en laksepris på 70 kr/kg kan gi 7,9 milliarder kroner i grunnrenteskatt, mens 80 kr/kg kan gi 13,1 milliarder kroner i grunnrenteskatt.
Misund har lagt til grunn at selskapene har driftskostnader på 50 kroner kiloen, og at det slaktes 1,3 millioner tonn laks og ørret.
– Men dette regnestykket er svært forenklet. Skulle en gjort dette mer korrekt måtte en ha regnet på hvert selskap, skriver han i en epost til DN/IF.
Fiskeridirektoratets årlige lønnsomhetsundersøkelse av havbruksnæringen viser at matfiskprodusentene i fjor tjente 15,9 milliarder kroner før skatt, og hadde kostnader på 41,65 kroner kiloen.
Bård Misund jobber på forskningsprosjekter finansiert av Norges forskningsråd samt Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). I tillegg deltar Misund tidvis på utredningsoppdrag finansiert av havbruksaktører og -kommuner.
– Pussig
Misund er langt fra alene om å anslå et høyere proveny.
– Det er pussig at beregningene til Finansdepartementet har et proveny som er så lavt, sier kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i laksegiganten Mowi.
Kommunikasjonsdirektøren ønsker ikke å spekulere i hvorfor anslaget er «så lavt».
– Men vi har lenge ønsket et svar på hvordan de har gjort den beregningen, noe vi fortsatt ikke har fått, sier han.
Mowi sendte i begynnelsen av måneden et eget innspill til høringen. Der skriver selskapet at den foreslåtte skatten vil koste næringen 9–10 milliarder kroner.
– En reduksjon av skattesats fra 40 prosent til 15 prosent vil derimot ta oss ned til regjeringens anslag og behov, skriver Mowi høringssvaret.
Mowi er det første lakseselskapet som så langt har svart i høringen, hvor fristen er 4. januar.
- Effektiv sats på 40 prosent.
- Gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
- Bunnfradrag på 4000–5000 tonn sikrer at kun de største aktørene betaler grunnrenteskatt.
- Gjelder fra 1. januar 2023.
- Vil gi mellom 3,6 og 3,8 milliarder i skatteinntekter i 2023, avhengig av nivået på bunnfradraget (basert på historiske regnskapstall – med dagens inntjening blir provenyet langt høyere med den foreslåtte satsen på 40 prosent)
- Inntektene skal fordeles likt mellom stat og kommuner.
- Forslaget var på høring til 4. januar. Regjeringen skal etter planen presentere sitt forslag til Stortinget i mars 2023.
Får støtte fra DNB og professor
Også finanskonsernet DNB mener at anslaget fra departementet er for lavt.
– Slik vi ser laksemarkedet fremover, vil provenyet fra den foreslåtte grunnrenteskatten med stor sannsynlighet bli høyere enn de 3,65-3,80 milliarder kronene som regjeringen legger til grunn, noe som etter vår vurdering innebærer at provenyet vil kunne fremskaffes ved en lavere skattesats enn foreslått, skriver DNB.
Banken sier til DN/IF at den ikke ønsker å tallfeste hvor stort proveny den venter med dagens laksemarked.
– Kan være feil
Administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge Geir Ove Ystmark har forsøkt å få svar på hvordan provenyet er beregnet.
– Vi har spurt om det, og det er stilt spørsmål om det i Stortinget, men Finansdepartementet har ikke svar, sier han.
Ystmark mener at provenyet «kan være feil», og at en «må ta seg tid til grundige prosesser».
– En usikkerhet om provenyet vil bremse investeringene ytterligere fordi selskapene fra 1. januar 2023 må sette av skatt som forfaller i 2024. De må sette av det de forventer skatten blir, ikke det en sier er skattenivået all den tid Finansdepartementet ikke har tydeliggjort hvordan provenyet er beregnet.
Sjømat Norge har foreløpig ikke svart på høringen, men i brev sendt til regjeringen har den bedt om at hele innføringen utsettes. Samtidig skrev organisasjonen at næringen er klar til å betale det ønskede provenyet på 3,65 – 3,80 milliarder kroner gjennom en midlertidig økning av produksjonsavgiften (en flat avgift per kilo laks, red.anm.).
Vil ikke kommentere
Finansdepartementets kommunikasjonsavdeling opplyser at de ikke tar seg tid til å kommentere andres beregninger.
DN har tidligere bedt om innsyn i beregningene for skatten, men fått avslag på innsynskravet. I høringsnotatet fremgår det ikke eksplisitt hvilke tall som er lagt til grunn for beregningen av provenyet, men det vises til statistikk for tidsperioden 2016 – 2020, hvor det i snitt var følgende verdier;
- Salgspris: 49,5 kr/kg
- Kostnader: 36,0 kr/kg
- Fortjeneste: 13,5 kr/kg
Tallene over er hentet fra Fiskeridirektoratets årlige lønnsomhetsundersøkelse, hvor alle lakseprodusenter er lovpålagt å rapportere inn tall.
