Økland sier til Tekfisk at de fremdeles trekker lærdom og gjør mindre modifikasjoner.
– Vi nærmer oss ferdig med den generasjonen fisk som står der, og vil nok få ny erfaring når ny fisk skal settes ut til våren.
Neste prosjekt ut er et anlegg til Sølvøyane vest for Bømlo. Økland forteller at det også vil holde seg på 1.000 volt, men at de legger til rette for at det kan oppgraderes til høyspent ved en senere anledning. Alle Bremnes sine anlegg skal ifølge årsmeldingen være elektrifiserte i løpet av 2020.
Et stykke vei å gå
Elektrifiseringen av oppdrettsanleggene kan synes å ha kommet langt i Norge, med en dekning på 60–70 prosent. Trioen Bellona, ABB og Bremnes Seashore vil kanskje si at jobben må gjøres om igjen.
– Elektrifiseringen har til nå bare dekket inn drøye halvparten av energibehovet ved lokalitetene, påpeker Økland overfor Tekfisk. Han er utviklingssjef i Bremnes Seashore.
Å gjøre et anlegg fullelektrisk krever at det også må tilbys landstrøm til fartøysiden og til kraftkrevende utstyr ved oppdrettsanleggene. Det har ikke dagens elektrifiserte lokaliteter tatt høyde for, og en ren oppgradering kan bli dyrt.
Helelektrisk lokalitet
Denne uken fjernåpnet statsminister Erna Solberg det som trolig er verdens første helelektriske oppdrettsanlegg ved Bremnes Seashore sin lokalitet Loddetå i Sveio kommune.
– Bellona, ABB og Bremnes Seashore har gjennom samarbeidet på Loddetå laget et forbilde for resten av næringen, sa statsministeren fra skjermen før hun erklærte anlegget for åpnet.
Påfølgende fanfare og trommevirvel fra prosjektgruppen fikk en god tommel opp fra Solberg.
Se video av statsministerens hilsen:
Mulighetsstudie fra 2018
Utgangspunktet for prosjektet er miljøstiftelsen Bellona og teknologiutviklingsselskapet ABB sin mulighetsstudie «Laks på landstrøm», som ble publisert tidlig i 2018.
Studien viste muligheter for å kutte utslipp ved anleggene tilsvarende CO2-utslipp fra 150.000 biler, eller 300.000 tonn CO2.
– Næringen må kutte sine klimagassutslipp, og utslipp i produksjonsfasen er en del av dette. Den lokale miljøgevinsten er også svært viktig, uttaler fagsjef Christian Eriksen i Bellona i en pressemelding.
Ressurskrevende notspyling
Bremnes Seashore har del-elektrifisert mange av sine egne anlegg, men dette er altså det første som gir mulighet for landstrøm til alle operasjoner.
– Notspylingen er den mest ressurskrevende operasjonen ved anleggene, forteller Økland.
Når spylebåten legger bi, må vaskingen derfor normalt driftes ved hjelp av dieselaggregat.
– Vel 100 kilowatt lar seg vanskelig løse med batteri eller vanlig landstrøm, sier han.
Se prosjektgruppens video av både prosjekt og notspyler på landstrøm:
Loddetå
Da Fiskeribladet sist skrev om prosjektet i august i fjor, hadde miljøorganisasjonen og teknologene i ABB valgt ut Bremnes Seashore som samarbeidspartner og Loddetå som pilotprosjekt.
– Faktisk var det flere oppdrettsaktører som ønsket å bli med på pilotprosjektet enn det vi hadde trodd, noe som er enormt oppløftende. Det viser at næringen tar miljø på alvor og ønsker en bærekraftig produksjon, sa Kari Torp i Bellona til Fiskeribladet i fjor.
Søkte etter kandidater
Lars Wasa Andersen er salgsspesialist innenfor havbruk i ABB, og forteller til Tekfisk at prosjektgruppen annonserte etter et oppdrettsselskap som ville teste teori i praksis.
– Bremnes var veldig frempå og engasjerte, forteller han.
Bremnes Seashore er en tung aktør i oppdrettsmarkedet, med 23 lokaliteter i tillegg til tre settefiskanlegg. Totalt sysselsetter selskapet 450 mennesker. Loddetå-lokaliteten gir arbeid til fem personer, inklusive en lærling. Anlegget har fire 160-meters ringmerder med 2.340 tonn tillatt biomasse.
Hyllevare
Underveis så prosjektgruppen at prosjektet kunne gjennomføres med bruk av hyllevare og standardkomponenter.
– Vi har vært bevisste på å gjennomføre prosjektet uten fordyrende nyutvikling, sier han.
Tanken er å senke terskelen for tilsvarende prosjekter.
Fremoverlent
– Bellona og ABB hadde vist potensialet, og var på jakt etter en innovativ og fremoverlent samarbeidspartner, sier Økland ubeskjedent.
Han understreker at klimainteresserte Bremnes Seashore hadde kompetanse internt til å drive prosjektet frem.
– Bellona sin rolle var å være vår sparringpartner, sier han og roser miljøorganisasjonen for kunnskap og kompetanse.
Slik fungerer anlegget – se ABB sin animasjon:
Ikke høyspent
Den helelektrifiserte lokaliteten har fått røffe 1.000 volt inn, rett under kravet til høyspent. I samarbeid med spylebåtrederiet Br. Bakke har prosjektgruppen utviklet påkobling og mulighet til å drive pumpene på landstrøm. Uttak ved merdene gir også ladestrøm til arbeidsbåtene.
– Båten slår av aggregatet, og spyleroboten går stille og miljøvennlig på strøm, sier Økland. Han trekker frem at både fisk, og ansatte har det langt bedre uten aggregater som går.
– Fisken er roligere uten all støyen, det ser vi ved anlegget.
Andersen legger til at støykuttet er et godt bidrag i arealkonflikten, spesielt der folk bor tett på lokalitetene.
Ingen Enova-støtte
Mens Enova kuttet til støtten til konvensjonell elektrifisering av oppdrettsanlegg 1. mai 2019, har ikke dette samarbeidsprosjektet fått slik støtte i det hele tatt.
– Vi tok dette på egen kjøl, sier Økland.
Han medgir at pilotkostnadene isolert kan være vanskelig å forsvare. Der er for mange kostnadskrevende faktorer, slik som ombygging av pumpe på båt og infrastruktur til at han tør regne på det.
– På sikt vil vi spare penger, tror han, uten å ville angi noen tidshorisont.
Lavspenning kan gi et kjempeproblem
Å legge høyspent fra starten av er langt rimeligere enn å oppgradere, og prosjektgruppen oppfordrer næringen til å tenke høyspent tidlig i prosjektet.
– Oppdrettere som vil oppgradere et lavspentanlegg får et kjempeproblem når de oppdager at kabelen er makset ut og at høyspent ikke er kompatibelt, advarer han.
– Hadde ikke Loddetå-lokaliteten allerede vært del-elektrifisert, hadde vi anbefalt å benytte høyspent, sier Andersen i ABB.
Han tror det største hinderet for videre helelektrifisering er manglende statsstøtte.
– Vi skulle gjerne sett et «Landstrøm 2.0» eller lignende for å få fart på slike prosjekter, sier han.
Har fått litt støtte
Noe støtte har prosjektet likevel nytt godt av. Økland forteller at infrastrukturen for lading på land, og hybrid arbeidskatamaran og en arbeidsbåt som er underbygging kom inn under Enovas støtteordninger.
Andersen forteller at ABB har merket stor interesse i havbruksnæringen, og han utelukker ikke at de blir involvert i flere slike prosjekter fremover.
– Alle nye prosjekter bør sterkt vurdere energibehovet i årene fremover! formaner han.
Vil samarbeide med Bømlo VGS
Bremnes Seashore har tanker utover det å helelektrifisere lokaliteter. Økland har ambisjoner om å involvere Bømlo videregående skole, som får en ny naturbrukslinje med egen undervisningskonsesjon neste høst.
– De er også kjente for å være gode på elektro og det maritime, sier han.
Han ser for seg en kobling mellom oppdrett, elektro og maritime fag. Bremnes har gitt signaler til skolen at et av de nærliggende anleggene ved Rubbestadneset kan være aktuelt som undervisningslokalitet, der elevene kommer tett på ny og spennende teknologi.
Les flere saker fra Tekfisk:
