28. september falt markedsverdien av lakseselskapene på Oslo Børs med rundt 50 milliarder kroner. Aksjekursene stupte 20–30 prosent etter at regjeringen kom med forslaget om grunnrenteskatt for oppdrettsselskapene.
Aksjonærene i selskaper som Salmar, Mowi og Lerøy så formuen falle i fisk. Men noen markedsaktører hadde skjønt at det kunne komme et slikt forslag om økt skatt. De hadde puslet sammen biter av informasjon som hadde sivet ut fra regjeringsapparatet og via mediene de siste ukene og solgt lakseaksjer før krakket.
Spredning av innsideinformasjon, informasjon som ikke er offentlig kjent og som kan påvirke en aksje, til uvedkommende er ulovlig. Departementer, som fra tid til annen håndterer innsideinformasjon, har strenge regler og retningslinjer for hvordan slike opplysninger skal behandles.
Nærings- og fiskeridepartementet har tidligere fått bot av Økokrim for klossete håndtering av innsideinformasjon, mens Klima- og miljødepartementet har fått kritikk fra Finanstilsynet.
DN har undersøkt om informasjonshåndteringen i forbindelse med forslaget om grunnrenteskatt var helt etter boken.
Hvor mange visste?
I ukene og dagene før offentliggjøringen, var det stadig flere i regjeringsapparatet og på Stortinget som fikk informasjon om grunnrenteskatten.
- Effektiv sats på 40 prosent.
- Gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
- Bunnfradrag på 4000–5000 tonn sikrer at kun de største aktørene betaler grunnrenteskatt.
- Gjelder fra 1. januar 2023.
- Vil gi mellom 3,6 og 3,8 milliarder i skatteinntekter i 2023, avhengig av nivået på bunnfradraget (basert på historiske regnskapstall – med dagens inntjening blir provenyet langt høyere med den foreslåtte satsen på 40 prosent)
- Inntektene skal fordeles likt mellom stat og kommuner.
- Forslaget var på høring til 4. januar. Regjeringen skal etter planen presentere sitt forslag til Stortinget i mars 2023.
DN har fått oversikter fra seks involverte departementer og Statsministerens kontor. Foruten Finansdepartementet, som har ledet arbeidet, var følgende departementer involvert: Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Det står oppført rundt 200 navn som har hatt innsideinformasjon om oppdrettsskatten eller tilgang til slik informasjon.
Flere departementer har ikke oversikt over om de listeførte har hatt informasjon om både lakseskatt og kraftskatt, som ble presentert samme dag. Dermed er det ikke mulig å komme frem til et eksakt tall på dem som hadde kjennskap til oppdrettsskatten. Dersom alle på disse oversiktene hadde informasjon om lakseskatten, er det maksimalt 228 personer det dreier seg om.
Det er ikke originale dokumenter DN har fått, men oversikter som er produsert etter at DN stilte spørsmål om dette. Noen departementer brukte flere uker på å sende listene.
Listene inkluderer alle statsrådene, politisk ledelse og ansatte i de nevnte departementene, sentrale politikere på Stortinget, som SV-lederen og parlamentariske ledere for regjeringspartiene, samt Aps partisekretær.
Departementer har ingen plikt til å føre innsidelister, slik som børsnoterte selskaper. Men de skal ha rutiner og prosedyrer for å håndtere slik informasjon og ha oversikt over hvem som er i besittelse av denne informasjonen.
Ufullstendige oversikter
I flere omganger har DN også fått ufullstendige oversikter fra departementene, som senere har kommet med tilføyelser.
– Så vidt vi er kjent med har departementene raskt og på eget initiativ rettet opp dersom det var noe i det oversendte til DN som ikke stemte med egne lister internt. Vi er ikke kjent med at DN sitter med mangelfull informasjon i denne saken, sier kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor.
Sps parlamentariske leder, Marit Arnstad, sto for eksempel ikke på noen av listene DN fikk, selv om hun fikk vite om skatten dagen før pressekonferansen. Statsministerens kontor svarer at hun sto på deres interne oversikt, men ikke på listen som ble sendt til DN.
På oversikten fra Finansdepartementet står det oppført 87 navn som satt med informasjon om lakseskatten.
Departementet «presiserer at oversiktene inneholder navn på departementsansatte som har hatt tilgang til saksområdene hvor saksbehandlingen har skjedd – det er ikke slik at samtlige navn har deltatt aktivt i saksbehandling.»
Uvedkommende?
Professor Morten Kinander ved Handelshøyskolen BI har sett nærmere på forholdene DN beskriver.
– Innsideregelverket skal ikke være slik at det ødelegger for det arbeidet som skal gjøres. Men det er et strengt krav om sammenheng mellom informasjonen en person mottar og den posisjonen som vedkommende mottager har. Saker i politikk og forvaltning som inneholder innsideinfo er ikke som alle andre saker, sier Kinander.
Han mener det går et skille mellom personene som var direkte involvert i selve arbeidet med forslaget om lakseskatt, altså både regjeringspolitikere og de ansatte i departementene som faktisk jobbet med selve forslaget, og de som er mottagere av forslaget.
– De som er med på å utarbeide dette, lager forslaget, de må være innenfor, de er rette vedkommende som mottager av innsideinformasjon. Det inkluderer ikke dem som er fint å ha med, sier han.
Disse kan omfatte politikere på Stortinget og personer i tilstøtende departement som kan ha fått informasjonen fordi det er «nice to know». Kinander er tvilende til om disse burde hatt denne typen informasjon i forkant.
– Politikere på Stortinget er nok utenfor, tenker jeg.
Det er ti politikere på Stortinget som står på oversiktene. Men hvor mange personer i de ulike departementene som har fått informasjon, men som ikke har deltatt aktivt i selve arbeidet, og dermed kan inkluderes i «nice to know»-kategorien, er umulig å si basert på oversiktene DN har fått.
At forslaget sonderes med eksempelvis stortingspolitikere for å ikke skape for mye støy og for at de skal være forberedt, er en argumentasjon han mener ikke holder.
Kinander er tydelig på at det er ikke noe skarpt skille, det er ikke helt opplagt hvor grensen for å dele innsideinformasjon går.
– Det vil alltid være i grenseland når så mange får informasjon. Da stiller det ekstra strenge krav til kontroll. Selv om det offentlig ikke er underlagt verdipapirlovgivningen, så gjelder straffansvar uansett. Dele innsideinformasjon til uvedkommende er underlagt strafferetten, sier Kinander.
– Dette kan tyde på at man bør tenke nøye gjennom hvordan man behandler innsideinformasjon i det politiske miljøet, legger han til.
– Departementet har bare delt informasjonen med personer det har vært et saklig og velbegrunnet behov for å dele informasjonen med. Vi legger til grunn at det samme gjelder informasjonsdeling i andre enheter, sier kommunikasjonsrådgiver Cecilie Skjennald i Finansdepartementet.
Det måtte involveres flere ettersom det var et komplisert utredningsarbeid, sier hun.
DN har også undersøkt hvordan biter av informasjonen sivet ut fra regjeringskretser, via medier og videre til aktører i markedet i ukene og dagene før denne pressekonferansen.
Her er brikkene i puslespillet:
Brikke 1: 9. september – Støres kronikk i DN
I en kronikk i DN publisert 9. september skrev statsminister Jonas Gahr Støre om at årets statsbudsjett ikke ville innfri alle løfter på grunn av ekstraordinært store utgifter, og han signaliserte økt skatt for næringer med god lønnsomhet: «Vanlige folks økonomi skal telle mest; folk og næringer som har mest og tjener mest, må bidra mer.»
Hvilke næringer var det statsministeren hadde i tankene på dette tidspunktet?
– Statsministeren ønsket å få frem at det ikke bare er folk som tjener mye som må bidra mer, men også næringslivet, sier kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor.
– Hvorfor skrev statsministeren næringer som tjente mest hvis han mente næringslivet?
– Statsministerens kronikk handlet blant annet om behovet for omfordeling. Da er det ikke unaturlig å bemerke at noen deler av næringslivet har større inntjening og overskudd enn andre deler, og at det vil kunne ha følger for regjeringens politikk.
Brikke 2: 16. september – lakseauksjon utsatt
I slutten av september skulle oppdrettsselskapene kjempe om nye konsesjoner, men auksjonsrunden ble utsatt. I den korte pressemeldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet ble det ikke oppgitt noen begrunnelse. Konsesjonsrunden ble flyttet til 10. oktober, etter at statsbudsjettet var lagt frem.
Brikke 3: 20. september – DNs politiske redaktør dekoder Støre
I en kommentar skrev DNs politiske redaktør Frithjof Jacobsen at en skatt på havbruk kunne komme: «Vindkraft og fiskeoppdrett kan være to næringer som må betale mer.» Han viser til formuleringen i Støres kronikk: Jacobsen skriver:
«I en kronikk om statsbudsjettet her i DN for en drøy uke siden skrev statsminister Jonas Gahr Støre at ‘(...) folk og næringer som har mest og tjener mest, må bidra mer.’
Klarere kan nesten ikke et varsel om økte skatter formuleres.»
Brikke 4: 22. september – Utsettelse på grunn av grunnrenteskatt?
«Utsatte auksjoner fyrer opp nye spekulasjoner om grunnrenteskatt», skrev DNs søsterpublikasjon IntraFish, som viste til auksjonsrunden som plutselig ble utsatt, det store inndekningsbehovet i statsbudsjettet og Frithjof Jacobsens kommentar.
I ettertid skriver departementet i epost til DN at utsettelsen skyldtes lakseskatten.
Brikke 5: 23. september –Analytiker advarte mot økt skatt
Oppdrettsanalytiker Philip Scrase i meglerhuset Carnegie sendte ut et notat til sine kunder der han skrev at det er risiko for økt skatt for lakseselskapene.
Analytikeren hadde ikke klart å finne andre årsaker til at auksjonsrunden ble utsatt enn økt skatt. Han viste til Støres kronikk i DN og setningen om økt skatt for utvalgte næringer.
Brikke 6: Lakseskatt i alle kanaler
I slutten av september var lakseskatten blitt et hett tema: Politisk kvarter på NRK Radio spurte «Kommer lakseskatten nå?» Programlederen åpner showet slik:
– I en kronikk om statsbudsjettet skrev statsminister Jonas Gahr Støre nylig: «Folk og næringer som har mest og tjener mest, må bidra mer». Jeg har stjålet poenget fra Frithjof Jacobsen i Dagens Næringsliv, som lurer på om statsministeren her legger igjen et hint om hvor regjeringen skal finne penger i statsbudsjettet. Og Jacobsen er ikke alene om å peke på en grunnrenteskatt på lakseoppdrett. Det kan være der Støre og Vedum jakter nye inntekter.
Det var flere kommentarer og lederartikler blant annet i DN, VG og Dagsavisen om grunnrenteskatt rundt dette tidspunktet.
En rekke Sp-ordførere i oppdrettskommuner ba regjeringen stanse ryktene om grunnrenteskatt, skrev NRK. Fra regjeringskontorene var det taust.
Brikke 7: 26. september – DNB Markets advarer om mulig grunnrenteskatt
Analytiker Stein Alexander Aukner i DNB Markets sendte ut en oppdatering til kundene der han viser til den utsatte auksjonsrunden og skriver at økt skatt kunne være én av tre mulige forklaringer på utsettelsen.
Brikke 8: 27. september – børssensitiv pressekonferanse
Finansdepartementet kalte inn til pressekonferanse med både statsministeren og finansministeren på Blaafarveværket i Åmot dagen etter. Det ble ikke oppgitt noe tema for pressekonferansen.
Klokken 11:59 rapporterte VG: «VG har ikke fått bekreftet temaet, men får opplyst at tidspunktet handler om at innholdet i pressekonferansen er børssensitivt, og dermed må legges frem før markedene åpner». Flere medier refererte VG på denne opplysningen.
– Finansdepartementet er ikke kjent med at VG fikk opplysninger på forhånd om at innholdet for pressekonferansen var børssensitivt, sier kommunikasjonsrådgiver Skjennald.
– Burde innkalling til pressekonferanse og eventuelt kommunikasjon med medier om denne skjedd etter børsslutt, da det hadde vært umulig for investorer å handle på informasjonen?
– Finansdepartementet publiserte invitasjonen til pressekonferansen klokken 12.00 den 27. september. Fordi pressekonferansen skulle holdes på Blaafarveværket i Åmot kl. 08.30, var det vår vurdering at pressen burde få rimelig tid til å planlegge. Vi publiserte derfor invitasjonen innenfor børsens åpningstid dagen før, men kommuniserte ingenting om tema for pressekonferansen.
Solgte alle aksjene
Investor Peter Hermanrud solgte alle sine Lerøy-aksjer etter at han leste om den børssensitive pressekonferansen.
– Jeg visste ikke noe om at det kom, men jeg gjettet det. Det var blant annet en leder i både DN og VG om det i forgårs, og det er tydelig at lobbyen på begge sider kom med diverse utspill. Så innkalte Finansdepartementet til pressekonferanse i går som skulle holdes før børsåpning, men ville ikke si hva det gjaldt. Da tenkte jeg at dette var børssensitivt og at dette kanskje var grunnrenteskatt på havbruk, sa han til Finansavisen etter at forslaget er lagt frem på en pressekonferanse før børsåpning dagen etter.
– Jeg vet ikke helt hvordan de skulle gjort det. Det er vanskelig, sier Hermanrud om den utsatte auksjonen, som flere peker på som en viktig brikke i puslespillet.
Hvis den hadde blitt avholdt som planlagt, ville selskapene ha måttet få mulighet til å gi fra seg konsesjonene når rammebetingelsene endres.
– Dette må jo forberedes, man må jo kalle inn til pressekonferanse. Men de burde ikke sagt at det var børssensitivt, det ble feil, sier Hermanrud.
Jusprofessor Kinander er enig:
– Dette burde vært kommunisert utenfor Børsens åpningstid, det er helt opplagt.
Dersom innkallingen hadde skjedd etter børsslutt, og ikke midt i Børsens åpningstid, hadde man unngått at noen kunne ha handlet på informasjonen om en børssensitiv nyhet var på trappene.
Eika-forvalter Gaute Eie solgte i dagene før unna lakseaksjer for 366 millioner kroner, noe som sparte fondskundene for 100 millioner kroner, ifølge Finansavisen.
Han ønsker ikke å uttale seg om hvorfor han solgte til DN.
«Opptatt av å lære»
Kunne håndteringen vært annerledes?
– Departementet har ikke kjennskap til at informasjonshåndteringen i denne saken førte til at enkeltaktører fikk annen informasjon i forkant enn det som var offentlig kjent. Kursbevegelsene i etterkant av pressekonferansen mener vi tydelig viste at nyheten om grunnrentebeskatning på havbruksnæringen kom overraskende på markedet. Når det er sagt, er vi alltid opptatt av å lære av tidligere prosesser og erfaringer, sier Skjennald.
Nå er skatteforslaget på høring før det skal behandles i Stortinget.
