I dag, onsdag 28. september,ble det kjent at regjeringen vil innføre grunnrenteskatt i oppdrett. Forslaget er 40 prosent skatt på overskuddet, noe som vil gi statskassen 3,5 til fire milliarder mer i statskassen. Pengene trenger Jonas Gahr-Støre til å finansiere strømstøtte, politiske løfter og generell økonomisk underdekning etter tøffe pandemiår.

Øystein Hage, ansvarlig redaktør Fiskeribladet/IntraFish.no Foto: Lena Knutli

Ikke overraskende

Regjeringens ønske bør ikke komme overraskende på noen. Det eneste som er overraskende er at det innføres allerede fra 2023, men det viser at økonomene i Finansdepartementet har fått gjennomslag for sitt ønske. Staten trenger mer penger, og dagens regjering har lenge påpekt at de rikeste må bidra mer. Nettopp derfor mener Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at de rike oppdretterne må bidra.

For knappe to år siden ble regjeringens Perspektivmelding lagt frem, og der kom det frem at de ekstraordinære uttakene fra Oljefondet i 2021 og i 2020 ville gi et inntektstap på nærmere 11 milliarder i «alle år» fremover.

I tillegg kom et allerede underdekket inntektsbehov, noe som tydeliggjør behovet for nye inntekter til staten – samt behovet skape nye lønnsomme arbeidsplasser. Kort fortalt trekkes utgiftene til pensjoner og helse- og omsorgstjenester opp. Samtidig vokser skatteinntektene rett og slett for sakte.

Økte utgifter

Med voldsomme pandemikostnader de siste årene, samt økt strømstøtte til vanlige nordmenn i år, øker gapet mellom inntekter og utgifter. Ekspertene mener derfor at det er skrikende behov for å ta nye skattegrep nå for å sikre de offentlige inntektene. Da blir det store spørsmålet hvilken skatt politikerne ville velge.

Skal folk flest få tøffere boligbeskatning med eksempelvis lavere rentefritak på boliglån. Eller skal personbeskatningen økes med noen prosentpoeng? Eller bør det innføres en karensdag eller to i sykelønnsordningen. Alle disse forslagene er upopulære i folket. Da har det nok vært langt lettere å se mot kysten. Iallfall for Sp og Ap.

Et tredje alternativ var nemlig å skattlegge dem som gjerne har mest penger, nemlig lakseoppdretterne, litt tøffere enn det gjøres i dagens produksjonsskatt. Forslaget om en overskuddsskatt på 40 prosent lå allerede i skuffen til finansministeren, og dagens nyhet viser at det var fort gjort å hente det frem igjen. Det utgjør knappe fire friske milliarder årlig.

I en politisk debatt mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i regi av Sjømatpulsen (Fiskeribladet og IntraFish webinarserie), i februar i fjor sa begge partilederne at grunnrente-debatten var død. Økt lakseskatt var ikke veien å gå, mente de to. Eller rettere sagt, de sa at partienes vedtak sto ved lag. Men for hvor lenge, ville ingen av dem uttale seg om? Nå har vi fått svaret. Vedtaket lå fast i magre 1,5 år.

Fire år siden sist

Det er nå snart fire år siden lakseoppdretterne lyktes med å stoppe grunnrenteskatten sist. Debatten gikk høyt, og saken ble etter hvert til en tilnærmelsesvis by-distrikskonflikt. Det ble blant annet hevdet at sentrale politikere ville tappe distriktene for verdier. Nå vil denne debatten vekkes til live, og ikke minst blir det utfordrende for Senterpartiet og svare ut denne kritikken. Denne gangen vinner nok ikke distrikts- og oppdrettsinteressene frem,

Debatten sist gang endte som alle vet med den mye omtalte produksjonsavgiften, og millionene drysset utover oppdrettskommunene. Siden har ordningen blitt justert i favør staten, men det er altså ikke nok. Det må det hentes inn mer friske midler til å drifte velferdsstaten vår.

Fiskerne neste ut

Folk flest bor i de store byene, langt fra Distrikts-Norge. Nettopp derfor var det bare et tidsspørsmål før blikket igjen ble rettet mot denne delen av landet. Lakseoppdretterne formuer blir det lett å gripe fatt i.

Neste gruppe ut som må belage seg på økt skatt er landets rikeste fiskebåtredere. At de mener de betaler indirekte grunnrente i form av sin aktivitet på kysten, er et svakt argument når staten trenger penger. Rederne på Austevoll, Herøy og i Vesterålen kan derfor også regne tynnere lommebøker fremover. Når staten er på skattejakt er det naturlig å se mot de som har mest.