Så mye vil hver kystkommune få utbetalt fra Havbruksfondet

Tirsdag kunngjør Nærings- og fiskeridepartementet hvor mye hver havbrukskommune vil få utbetalt fra fondet i år, med anslag for neste år. IntraFish offentliggjør i dag lista i sin helhet nederst i denne artikkelen.

– Kommunesektoren vil få mer utbetalt i perioden 2020–2021 enn for perioden 2018–2019. Jeg vil derfor påpeke at kommunene kommer svært godt ut, sier statsråden til IntraFish.

I løpet av oktober vil 2,25 milliarder kroner bli fordelt på Norges 140 havbrukskommuner, basert på hvor mye lakseoppdrett der er i hver enkelt kommune. Til neste år er summen 1 milliard kroner.

Sammenliknet med 2018–2019 vil noen enkeltkommuner i 2020–2021 få mer, andre mindre. Det skyldes hvor mange lokaliteter som var i bruk per 1. september det året og hvor mye fisk som kan stå i dem. Ytterpunktene er Narvik og Nærøysund som taper mest, og Hammerfest som tjener mest.

Som å klage på lottogevinsten

I løpet av sommeren og høsten har mange kystordførere klaget over at de vil få mindre utbetalinger enn tidligere.

– Flere misfornøyde ordførere har fått breie seg over flere sider, for eksempel i Fiskeribladet. Det er litt historieløst, sier Ingebrigtsen.

– Men hele modellen for utbetalinger fra fondet er jo under endring slik at fra 2022 vil alle kommunene få mindre. Det kan ikke overraske deg at ordførerne da blir forbannet?

– Det er vanskelig å sammenligne tida før og etter fondet. Før 2018 fikk havbrukskommunene lite eller nesten ingen ting. 2018 var jo et unntaksår med enormt store utbetalinger. Det er jo denne regjeringen som har opprettet Havbruksfondet. Når enkelte ordførere nå klager, er det som å klage på størrelsen på lottogevinsten. Etter 2022 vil havbrukskommunene bli sikret mer stabile inntekter og ikke så svingende som hittil, sier han.

Søylediagrammet nedenfor viser kommunale inntekter fra oppdrettsnæringa fra 2009, med antatte inntekter til 2030:

Fra 2022 viser søylene anslåtte inntekter fra produksjonsavgiften. I tillegg kommer 40 prosent av salgs- og auksjonsinntekter. Kilde: Fiskeridirektoratet

Kroner, prosent og omfordeling

Statsråden mener at det er bedre å få større utbetalinger i faktiske kroner enn i prosent.

– Norge er basert på omfordeling. Vi kombinerer det at det skal lønne seg å gjøre en innsats, med hensynet til storsamfunnet. Jeg må gjenta at kommunene før 2018 fikk lite eller ingen ting, og nå kan vi plutselig høre høylytt jammer fra enkelte lottomillionærer. Noen opposisjonspolitikere snakker om «ran» og at kysten taper millioner og milliarder. Det stemmer jo ganske enkelt ikke. Husk at Norge er et samfunn. Mange kommuner har hverken havbruk eller inntekter fra vannkraft. Denne regjeringen ivaretar også dem, sier fiskeriministeren.

Forsonende fra NFKK

Kritikken fra Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) er forsonende.

– Vi har grunn til å være fornøyde med utbetalingene i 2020 og til neste år. De er tilnærmet det samme som i 2018–2019. Men det bør ikke overraske at ordførere gjerne ville hatt mer, på samme måte som en del av partiene på Stortinget også ønsket det under behandlingen av siste reviderte nasjonalbudsjett nå i juni. De ville at Havbruksfondet også framover skulle hatt samme fordelingsnøkkel som i 2018-2019, sier Ole L. Haugen til IntraFish.

Arbeiderparti-politikeren leder NFKK, samtidig som han er ordfører i laksekommunen Hitra i Trøndelag.

– Fiskeriministeren mener at kritikken mot regjeringens håndtering av fordelingsnøkkelen til Havbruksfondet har vært urimelig, særlig når enkelte politikere omtaler omleggingen som et «ran». Er du enig med statsråden?

– Det er feil å kalle det et «ran». Men det var Fremskrittspartiet i opposisjon som var med å berge ordningen som ble vedtatt. Det opprinnelige forslaget fra regjeringen var jo mye dårligere enn det endelige vedtaket. Jeg vil tro at fiskeriministeren sikkert var enig i forliket slik det ble til slutt?

Passelig misfornøyde

– Men utbetalingene fra Havbruksfondet vil jo gå betydelig ned fra 2022. Det må kanskje falle deg tungt for brystet?

– NFKK har helt siden 2008 jobbet for at havbrukskommunene skulle få betalt for at oppdrettsselskapene bruker havarealene våre. At Havbruksfondet endelig kom på plass, skyldtes et historisk forlik i Stortinget. Der har vært motstand i alle partier, og mer motstand i noen partier enn i andre. Men nå føler jeg at vi endelig har fått på plass en forståelse for at lokalsamfunnene skal få mer igjen for bruk av havarealene våre.

– Men fra 2022 vil jo utbetalingene fra fondet til havbrukskommunene gå betydelig ned. Og hva sier du til det?

– Den nye fordelingsnøkkelen er et typisk forlik mellom partiene på Stortinget. Skal man lande en avtale, må alle være passelig misfornøyde. Hvis ikke, blir der ikke noe forlik, sier Haugen.

Forklaring til tabeller

Nedenfor trykker IntraFish to lange tabeller over hvor mye de enkelte fjord- og kystkommuner får utbetalt fra Havbruksfondet. Den nederste tabellen sorterer kommunene etter fylke. Den øverste tabellen rangerer kommunene etter hvor mye hver av dem får.

Den øverste tabellen er utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet. Den presenterer fasit for årene 2018–2019 og 2020 for Havbruksfondet og gir utbetalings-ANSLAG for 2021. Anslaget for 2021 må ikke betraktes som endelig. Det skyldes at lokalitetsstrukturen endrer seg noe fra år til år, med 1. september som skjæringsdato.

For 2018–2019 er utbetalingene sortert etter kommunestrukturen per 1. januar 2020.

Inntil årsskiftet hadde Norge 160 havbrukskommuner. Etter nyttår hadde kommunesammenslåinger redusert antallet til 140. For eksempel er utbetalinger til Snillfjord som nå er stykket opp i tre andre kommuner, fordelt jevnt mellom Heim, Hitra og Orkland. Utbetalinger til Tysfjord er fordelt jevnt mellom Hamarøy og Narvik.

To tekniske opplysninger: Forutsetninger for anslagene er:

1) Anslag for 2021 forutsetter lik lokalitetsstruktur som i 2020.

2) Det er forutsatt at andelen som skal fordeles, basert på nye lokaliteter i siste toårsperiode, istedenfor fordeler seg jevnt basert på alle lokaliteter.

Differansen mellom 2018–19 og 2020–2021 er 1,2 prosent eller drøyt 33 millioner kroner.

Utbetalinger 2020 med anslag for 2021. Og forskjell fra 2018–19

Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet

Kilde: Fiskeridirektoratet