Sa opp jobben og startet konkurrerende virksomhet – nå rennes hun ned av aktører som vil bygge lakseanlegg på land

– Det er utvilsomt et godt marked for landbasert lakseoppdrett, og mye mer realisme i prosjektene vi ser nå enn bare for et par år siden, sier Heidi Kyvik til DN. Hun er daglig leder i Eyvi i Sandefjord som driver med prosjektering og leveranser av nettopp landbaserte lakseanlegg.

– Nei, men minner litt om da resirkuleringsteknologien kom i første runde, og alle settefiskprodusentene skulle ha det. Det var ti baller i luften, og om du var heldig landet en av dem.

Eyvi omsatt for rundt 35 millioner kroner i 2020, deres hele første driftsår.

Det popper opp nye prosjekter nesten daglig

– Det skjer hele tiden noe på landbasert lakseoppdrett – nesten daglig popper det opp nye prosjekter, sier Marte Vassbotten til DN. Hun er sjømatrådgiver i konsulentselskapet PwC.

Det er planlagt nær 90 lakseanlegg på land med sammen en årlig kapasitet på minst 1,7 millioner tonn. Samtidig er det stor usikkerhet om hvor mye som faktisk blir realisert. Til sammenligning produserer Norge rundt 1,4 millioner tonn laks i året.

Kompetanse større flaskehals enn penger

Kyvik i Eyvi sier at markedet har vært preget av at finansielle aktører har jaktet prosjekter.

– Nå er de blitt betydelig mer fokuserte på å få med seg kompetente folk i egen organisasjon. Dette er store prosjekter, og det er ikke bare å sette opp et anlegg og produsere fisk, sier Kyvik.

Foreløpig er det ingen som har produsert matfisk av laks på land i store kvantum.

Å bygge anlegg på land er langt dyrere enn å sette åpne merder i sjøen. Kyvik anslår investeringsbehovet på land til 150 – 200 kroner per kilo årlig produksjonskapasitet. Driftskostnader anslår hun til rundt 40 kroner kiloen, litt under hva det koster i sjø.

– I tillegg har landbasert lakseoppdrett en veldig grønn profil. Vi ser lyst på fremtiden, sier hun.

Norske penger i utlandet

Nordic Aquafarms og Atlantic Sapphire er eksempel på norske selskaper som bygger eller skal bygge landbaserte lakseanlegg i utlandet.

– Basert på alle prosjektene i utlandet med norske eierinteresser, anslår vi en potensiell kapitalflukt rundt 65 milliarder kroner, sier Vassbotten.

Til sammenligning er investeringer i tradisjonell norsk lakseoppdrett (eksklusive båter) på rundt 6 milliarder kroner i året.

– Det er for dyrt og vanskelig å vokse i Norge, og risikoen for regulatoriske endringer er høye. Vi mener at norske politikere bør legge rette for løsninger som gir mer bærekraftige produksjon uten de store investeringsbehovene det er på land, sier Vassbotten. Hun kommer selv fra en familie som eier lakseselskapet Steinvik Fiskefarm i Sunnfjord.

Det er fordeler og ulemper ved bygging av landbaserte anlegg både i Norge og utlandet. Vassbotten i PwC har ikke noe klar oppfatning om hvilket alternativ som er mest attraktivt for investorer.

Mener det er bedre avkastning i USA

Nordic Aquafarms eier Norges foreløpig eneste landbasert lakseanlegg. Det ligger i Fredrikstad, og har en kapasitet på rundt 1.500 tonn i året. Selskapet omtaler dette anlegget som et kommersielt pilotanlegg, og vil bruke erfaringer derfra for å bygge langt større anlegg i USA.

– Fordelen med resirkuleringsanlegg er at vi dermed kan produsere laks nær de store markedene hvor de ikke er direkte konkurranse fra norsk laks produsert i sjø, sier administrerende direktør Bernt-Olav Røttingsnes til DN.

Selskapet har nylig fått nødvendige tillatelser for å bygge sitt planlagte 30.000 tonn store anlegg på østkysten av USA, og jobber parallelt med prosjektering av et tilsvarende anlegg på vestkysten.

– Vi sparer mye ved å unngå flytransport av laks til markedene. Før korona var det snakk om 10–15 kroner kiloen, så gjenstår det å se hva det blir etterpå. Vi tror også at konsumenter i stadig mindre grad vil godta flybåren mat i fremtiden, sier Røttingsnes.

Nordic Aquafarms-sjefen sier at de estimerer produksjonskostnader på omtrent samme nivå som i sjø, altså drøyt 40 kroner kiloen.

Mener 2021 blir eksamen for landbasert oppdrett

Aksjeanalytiker Knut-Ivar Bakken i Danske Bank har fulgt laksemarkedet tett i flere år.

– Norge og Chile produserer rundt 80 prosent av verdens laks, og begge land har knapt vekst. Derfor tror jeg absolutt det er rom for landbasert lakseoppdrett som et supplement, uten at det ødelegger laksemarkedet, sier han.

Han sier at prosjektene som er planlagt tar mange år å bygge, og at de bygges over flere trinn. Bakken tror dessuten at mange av dem ikke blir realisert.

– Foreløpig er det ingen som vet lønnsomheten i landbasert lakseoppdrett. Å se hvordan Atlantic Sapphire driver i 2021 blir svært interessant – det blir litt som eksamen for landbasert lakseoppdrett, mener Bakken.

Børsnoterte Atlantic Sapphire har så vidt kommet i gang med kommersiell slakting fra gigantanlegget sitt i Florida.

– Åpenbart høy risiko

En nøkkelfaktor for lønnsomheten i landbasert lakseoppdrett er om det går å drive med den tettheten av laks som det er lagt opp til.

– Det er åpenbart høy risiko knyttet til investeringer i landbasert lakseoppdrett. Ingen har så langt bevist at de klarer å drive dette på en lønnsom måte, sier Bakken.

Han er ikke i tvil om hva som er viktig å vurdere dersom en putter penger i landbasert oppdrett.

– Kompetansen til dem som står bak og skal drifte anleggene – det er nok nøkkelen til suksess, sier analytikeren.