Det kommer fram av Kristense Solheim sin masteroppgave i fiskehelse ved Universitetet i Bergen (UiB). Smolten viste også bedre velferdsscore viser oppgaven.
Den første tiden etter utsett i sjø er en risikofylt periode for smolten hvor den skal tilpasse seg et liv i sjøen. I denne perioden er den utsatt for infeksjon med bakterien Tenacibaculum finnmarkense. Slike tenacibaculose-utbrudd er ofte assosiert med høy akutt dødelighet og er karakterisert med sår hoderegionen med kjeve, hale og finner, ofte med en gul sårkant.
Ønsker å få bukt med problemet
Oppdrettsselskapet Cermaq opplyser i en pressemelding at de over flere år har arbeidet for å utvikle verktøy og strategier for å redusere problemene knyttet til denne bakterien. I den forbindelse ble det oppdaget at smolt som hadde gått på 26‰ sjøvann i en periode før smitte med T. finnmarkense, i mindre grad ble syke.
Denne observasjonen ble da utgangspunktet for den omtalte masteroppgaven i fiskehelse ved fiskesykdomsgruppen ved Universitetet i Bergen – med Are Nylund som hovedveileder.
Masteroppgaven er en del av det FHF-finansiert prosjektet «Begrense effekten av tenacibaculose i norsk lakseoppdrett (LimiT)».
Målet med dette prosjektet har vært å frembringe mer kunnskap om tenacibaculose for å redusere forekomsten av denne sykdommen og er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB), Nofima, Marin Helse og Cermaq.
Mange positive effekter
I sin masteroppgave har Kristense Solheim sett på ulike strategier for smoltproduksjon og hvilken effekt de har på mottakelighet for tenacibaculose hos smolten.
– I forsøkene ble smolten delt opp i to grupper. En gruppe ble holdt i renset ferskvann og en gruppe holdt i renset 26‰ sjøvann etter smoltifisering. Begge gruppene blir smittet i sjøvann for å simulere smitte etter smoltutsett. Det ble tatt Smoltvision-prøver i forkant av forsøkene for å sikre at fisken ikke hadde desmoltifisert, forklarer Kristense Solheim i meldingen.
Forsøkene viste blant annet at smolten som ble eksponert for 26‰ sjøvann i 4 uker før overføring til sjøvann og smitte med T. finnmarkense, er mindre mottagelig for tenacibaculose. Det viste seg også at å holde smolten i 26‰ sjøvann hadde andre positive effekter, som en bedre velferdsscore og at de begynte å spise tidligere, enn det som var tilfellet med smolten som kun hadde gått i ferskvann etter smoltifisering.
Forsøkene viste altså en positiv effekt av å holde smolten i 26‰ sjøvann i smoltproduksjon på å redusere mottakeligheten for tenacibaculose etter sjøutsett.
Mange fordeler
– Resultatet fra dette forsøket gir en ytterligere styrke til hypotesen om at forlenget tid i renset sjøvann før utsett, gir en rekke fordeler både under landfasen, men også senere for fiskens ytelse, helse og velferd, understreker Sverre Småge som ledet forsøkene og selv fant bakterien Tenacibaulum finnmarkense i sitt doktorgradsarbeid.
Det er fortsatt noen utfordringer som må takles, slik som at brakkvann gir en mer krevende vannbehandling enn ferskvann under landfasen. Men disse jobbes det aktivt med å løse.
Les også:
Veterinærinstituttet: Ny variant av pasteurella-bakterien er på fremmarsj
