Sjømat Norge-lederen: 2021 blir et bratt år

– 2020 ble et år preget av med en flokk svarte svaner, sier Ystmark som er administrerende direktør i laksenæringas største bransjeorganisasjon.

«Svart svane» refererer til en vitenskapsteori om at en usannsynlig begivenhet kan forårsake enorme konsekvenser, slik koronapandemien har gjort. Konsekvensene strekker seg inn i året som nå er i ferd med å begynne.

– 2021 blir bratt, konkluderer han på foråand, med referanse til låten «Det året det var så bratt» av artisten Øystein Sunde. Låten er fra 1971 og gir en humoristisk beskrivelse av et år da det virkelig buttet mot.

Men Ystmark frykter at 2021 ikke blir like fornøyelig.

Rigget for elendighet

– Sjømatnæringa er godt rigget for slike endringer. På mange måter er vi mer vaksinert enn mange andre næringer, sier han til IntraFish.

Han viser til næringas erfaringer med mange og store endringer, for eksempel bortfallet av markedsadgangen til Russland i 2014, finans- og valutakrisen for rundt ti år siden, som blant annet resulterte i torskeprisfallet. En fordobling av torskekvotene kolliderte med eurokrisen, da kjøpekrafta i viktige markeder for norsk villfisk ble sterkt svekket.

Lakseprisene har mange ganger gått som en jojo, fra de dype daler til de høyeste fjelltopper. I tillegg kommer dumpingsaker mot norsk laks over flere tiår i EU og USA, for ikke å glemme konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS) i 1991. Da gikk en rekke lakseprodusenter over ende.

– Laksenæringa som helhet er kommet styrket ut av alle disse politiske og finansielle stormene, sjøl om mange enkeltpersoner og enkeltselskaper er blitt stygt rammet, sier han.

Han mener at stadige endringer har gitt en svært omstillingsdyktig næring.

– I den globale konkurransen er det en viktig evne å dyrke fram, sier han.

Kamp om virkeligheten

– Til neste år vil der stå en kamp om virkelighetsbeskrivelsen. Trenger vi å bygge nye grenser for å sikre sjølforsyning og beredskap, eller har covid-19 tvert om vist at verdenshandelen går bra sjøl i en eksepsjonelt vanskelig situasjon? Realitetene har vist det siste. Butikkhyllene er blitt fylt opp. Vi har ikke manglet varer, sier Ystmark.

Derfor mener han at det er all grunn til å stå opp mot tankene om å bygge høyere murer.

– Covid-19 har tvert imot vist at verden trenger mer samarbeid og handel. Ikke mindre.

Men han minner om at ute i verden har krisen gitt en helt annen påvirkning på folks økonomi enn her heime. I tillegg kommer at arbeidsledigheten allerede var høy i mange land i mars.

– Vaksiner gjør at vi ser utgangen av tunnelen, men verden er ikke tilbake der den var sånn over natta. Det vil ta tid før økonomien er tilbake på sporet igjen, og mange regioner og næringer vil oppleve at 2021 blir et bratt år, spår han.

Han legger til at sjøl om folk også spiser under kriser, så har bransjen opplevd endringer i hva folk etterspør. Økonomisk har flodbølgen rammet horeca-segmentet hardest.

– Det vil sjølsagt også gi ringvirkninger i sjømatnæringa, sier han.

Torsk, sild og MSC

Det blir bratt også for norsk torskenæring som går inn i 2021 med økte kvoter, mye fisk på lager og med sentrale markeder som er hardt rammet av pandemien.

– Sildenæringa er preget av politisk turbulens. Sanksjonspolitikken holder Russland stadig stengt. Vil proteksjonisme og tekniske handelshindringer avta eller forsterkes? spør han.

Ystmark konstaterer at MSC-sertifiseringen på sild og kolmule faller bort fra nyttår.

– Det vil ramme særlig etterspørselen etter konsumsild i godt betalende markeder som Tyskland, frykter han.

MSC er et privat organ som sertifiserer globale fiskerier etter bestemte miljøkriterier, blant annet for å hindre overbeskatning av mange arter.

Norge, Island, Færøyene og EU er ikke blitt enige seg imellom om fordeling av kvotene. De har derfor bevilget seg større totalkvote enn det forskerne har anbefalt. Og da reagerer MSC.

Kolmule brukes blant annet som fôr-råvare til oppdrettslaks.

Manglende bevissthet om endringer

Laksenæringa har klart seg bedre enn fiskeriene, men også her har markeder blitt påvirket og prisene falt.

– Det kan forhåpentligvis også bidra til en realitetsorientering rundt havbruk. Næringa og bedriftene vet at priser endres over tid, og at vi går mot mer krevende tider, men det har vært mindre politisk forståelse for det, sier Ystmark.

Verdensøkonomien har gått bra i flere år. Samtidig har myndighetene satt tak på lakseproduksjonen. Etterspørselen har økt mer enn utbudet. Det har i noen år resultert i eksepsjonelt gode laksepriser og superprofitt.

– Vi merker nå at prisbildet ikke vil vedvare, men laksenæringa har vært vant med store variasjoner og brå endringer. Problemet er at samfunnet rundt oss ikke i like stor grad er bevisst på dette bakteppet og at avkastning ikke kommer av seg sjøl. Det har resultert i forslaget om ekstrem skattlegging av lakseselskapenes overskudd og i stadige politiske initiativ om endrede rammebetingelser, sier Ystmark.

Han er glad for at forslaget om grunnrenteskatt er lagt i en skuff, samtidig som han vet at skuffer kan åpnes.

EØS og brexit

Brexit blir nå en realitet. Tollsatsene blir lave mellom Storbritannia og EU. Norges handelsavtale er ennå ikke landet, men det vil bli veterinærattester og mindre flyt i handelen enn tidligere.

– Det nye året vil bli preget av usikkerheten rundt brexit, konstaterer Ystmark.

Han uroer seg samtidig over at EØS-motstanden blant våre folkevalgte vil øke etter valget – «til tross for at EØS-avtalen har robust støtte i det norske folk», som han sier.

– For næringa er det viktig at vi før stortingsvalget til høsten får avklart at et regjeringsskifte ikke medfører mer debatt og uro rundt EØS-avtalen – som sikrer oss fri markedsadgang, uten unødvendige hinder på veien. Det høres enkelt ut når noen sier at de kun vil endre litt på avtalen, men da gjør vi reelt som britene har gjort, og det frister ikke å følge etter, sier han.

Trafikklys og grunnlinje

Ystmark har flere tanker om det nye året.

– Trafikklys-regimet må bli mer treffsikkert. I dag er det for mye tilfeldigheter som slår inn. Derfor må vi få en stor satsing på å sikre faglig gode målinger av havbrukets miljøpåvirkning, sier han.

Sjømat Norge jobber for at det må åpnes for havbruk utenfor grunnlinja, som angir en kyststats avgrensning mot det åpne havet.

– I dag har vi reguleringer for havbruk innenfor grunnlinja, i de kystnære farvann og for fjordene våre. Og vi har reguleringer for landbasert produksjon. Men vi mangler et regime utenfor grunnlinja. Dette må på plass, og vi kan ikke vente til arealene er tatt.

Ystmark varsler at kampen om arealene kommer til å spisse seg til i 2021, både de kystnære og de lenger ut.