På Radisson-hotellet i Bergen sentrum er flere hundre sjømattopper samlet til en todagers årskonferanse i bransjeforeningen Sjømat Norge. Den startet mandag, og fortsetter tirsdag. Da skal det også være festmiddag, men det spørs om stemningen blir særlig festlig.

Utenfor et lukket medlemsmøte venter journalister fra TV 2, NRK, Intrafish og BT – for å nevne noen. Administrerende direktør Geir Ove Ystmark kommer etter hvert ut og gir noen kommentarer.

– Vi var skuffet over at de ikke har lyttet, og er bekymret over at de ikke ser konsekvensene av sin egen politikk. Det er en politikk som har ført til kanselleringer, utsettelser og nedskaleringer av investeringer for 45 milliarder kroner. Jeg opplever at det er i salen, og blant både store og små bedrifter var en oppgitthet, en matthet som jeg ikke har opplevd før.

Sjømat Norge-sjefen er kritisk til at regjeringen ikke er kommet med anslag for hvor stort proveny skatten kan innbringe.

– Våre første og grove estimater er 8,4 milliarder. Det er overraskende at regjeringen ikke kan orientere om hva deres forventede proveny er. De var veldig tydelige på at dette var en varsom skatt som ville gi inntil 3,8 milliarder kroner. Skatteformen og skattebelastningen vil gi et helt annet beløp.

Regjeringen har ikke tallfestet hvor mye den venter at skatten vil innbringe. Under pressekonferanse i morges var svaret fra statsminister Jonas Gahr Støre at det vil variere fra år til år.

Gode tider i laksenæringen gir selskapene store overskudd. Professor Bård Misund ved Universitetet i Stavanger beregnet i høst at en laksepris på 80 kroner kiloen ville ha gitt en grunnrenteskatt på 13,1 milliarder kroner om forslaget på 40 prosent ble vedtatt.

Lakseselskapet Mowi har tidligere sagt at en skattesats på 15 prosent vil være tilstrekkelig for ta inn et proveny på 3,8 milliarder kroner, som var det Finansdepartementet gikk ut med i høst.

Regjeringens forslag om grunnrenteskatt i havbruk
  • En kontantstrømskatt for lakseoppdrett i sjø.
  • Skattesatsen settes til 35 prosent, ned fra opprinnelig foreslått 40 prosent.
  • Det foreslås også en produksjonsavgift på 90 øre per kilo, men naturressursskatt droppes. Produksjonsavgiften trekkes fra krone for krone mot grunnrenteskatten.
  • Det legges opp til et bunnfradrag på 70 millioner kroner.
  • Forslaget om normpriser basert på Nasdaq-prisen droppes, men det skal opprettes et uavhengig prisråd fra 2024. For 2023 setter selskapene selv markedsverdi ved merdkant.
  • For investeringer gjort før 1. januar 2023 gis det fradrag gjennom avskrivninger.
  • Vertskommunene kommer noe bedre ut enn det opprinnelige forslaget.
  • Regjeringen anslår ikke hvor stort proveny forslaget vil gi, men skriver at det vil variere fra år til år.
  • Lovforslaget ble presentert tirsdag 28. mars. Det skjedde etter at saken først ble presentert 28. september 2022, og sendt på høring til 4. januar. Det kom inn over 400 høringssvar i saken.
  • Stortinget skal votere over lovforslaget 31. mai

Kilde: Kilde: Regjeringen / DN

Ingen champangefest

Sjømat Norge-sjef Ystmark sier at det var dårlig stemning på morgenens medlemsmøte.

– Det er ikke noe champagnefest, for å si det mildt. Det er skuffelse og bekymring for hvordan dette skal føre norsk havbruksnæring fremover.

– Tror du på store endringer i Stortinget?

– En kan alltid håpe at noen er voksne og ser klokskapen, men jeg er ikke overveldende optimist nå. Noen må skjønne hvordan en kan rigge Norge for være konkurransedyktig også i fremtiden.

– Hva synes dere om at det skal oppdrettes et normprisråd?

– Folk må skattes på faktiske inntekter. Det må uansett ligge til grunn, men vi må komme tilbake på detaljene, sier Ystmark.

Skuffet, men ikke overrasket

I en pause forsøker vi å få oppdretterne selv i tale.

SinkabergHansen-sjef og eier Svein Gustav Sinkaberg sier at han er «skuffet» over regjeringens forslag, men at det er for tidlig å si noe utover det.

– Jeg stiller meg bak uttalelsene fra Sjømat Norge, sier han.

Heller ikke Salmar-eier Gustav Witzøe er særlig snakkesalig.

– Vi har sendt pressemelding i morges. Utover det har jeg ingen kommentar, sier han.

I meldingen skriver Salmar:

– Salmar sendte inn ett grundig høringssvar hvor man tydelig advarte mot regjeringens forslag til grunnrenteskatt. Forslaget er basert på at produksjon av mat er en grunnrentenæring som over tid høster ekstraordinær avkastning som ikke står i forhold til risiko. Dette stemmer ikke. Hele skatteforslaget hviler dermed på sviktende premisser. Derfor bør grunnrenteskatten på havbruk i Norge legges permanent til side.

Grieg Seafood-sjef Andreas Kvame sier at de skal lese forslaget nøye før kommer med utfyllende kommentarer.

– Vi er skuffet, men ikke overrasket, sier han i en kort kommentar til DN/IF.

Lakseaksjene svinger

Oppdrettsselskapene var ned fra start på børsen etter at regjeringen gikk ut med forslaget til lakseskatt, men det har vært store svingninger siden.

Salmar som har all sin virksomhet i Norge, er mest påvirket og er ned over tre prosent fra børsen stengte i går.

Mowi og Grieg Seafood er i skrivende stund ned en halv prosent. Lerøy Seafood er så vidt ned 0,1 prosent fra sluttkurs i går.

Noen av laksetoppene ble sittende i salen også i pausen. Stemningen var dempet. Foto: Anders Furuset