– Vi mener prosessen bør utsettes slik at vi kan få en konsekvensutredning av en ny skattemodell for næringen, sier Peder W. Egseth, næringspolitisk sjef i Sjømat Norge, til NTB.

Søndag 1. januar trer den nye grunnrenteskatten for havbruk i kraft i Norge. Selv om selve formen på skatten først blir vedtatt en gang før sommeren på Stortinget.

Skatten kommer

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil ikke høre på ønsket fra Sjømat Norge.

– Vi har i flere runder, senest i brev til Stortinget, redegjort for at det er de reelle inntektene deres som skal beskattes. Det er ingen grunn til å betvile om skatten kommer, eller hva som skal beskattes, sier han til NTB.

Normpris på laks
  • Grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømskatt, som innebærer at inntekter og investeringer skattlegges løpende det året de innvinnes/pådras.
  • Inntekter fra laks fastsettes på grunnlag av en normpris. Denne normprisen fastsettes på grunnlag av den såkalte Nasdaq-prisen
  • Finansdepartementet skriver i sitt høringsnotat at lakseprodusentene ofte kontrollerer store deler av verdikjeden, og at bruk av normpris «gir mindre muligheter for skattemotivert tilpasning enn faktiske priser»
  • Inntekter fra ørret og regnbueørret baseres på faktiske omsetningspriser siden det ikke finnes børspriser
  • Flere lakseoppdrettere sier at nettopp normpris gjør risikoen med kontrakter enorm, da de kan risikere å bli skattet for langt mer enn de faktisk tjener dersom spotprisene skulle stige langt over kontraktsprisen. Derfor unngår de å inngå lange kontrakter
Kilde: Finansdepartementet / Intrafish

Det har kommet flere justeringer fra Vedum etter at grunnrenteskatten først ble dratt frem av skuffen på en pressekonferanse 28. september i år. Tidligere i desember presiserte Vedum at det blir lov å bruke internpriser i 2022.

Bruk av normpris har vært en lang føljetong denne høsten, men Vedum understreker til NTB at det er reelle priser som skal gjelde.

Flere selskap sendte tidligere i høst ut permitteringsvarsel der dødt kontraktsmarked og usikkerheten rundt grunnrenteskatt fikk skylden. Like før jul ble det klart at det blir langt færre permitterte enn først varslet, som Intrafish omtalte 23. desember.

Anslår 3,8 milliarder i inntekter

Regjeringen har anslått at den nye skatten vil gi opptil 3,8 milliarder kroner i økte skatteinntekter fra næringen i 2024. Mowi påpekte i sitt høringssvar til skatten at dette mener de er feil. De mener skattesatsen på 40 prosent gir langt flere milliarder kroner til statskassen.

Selv Fiskeridirektoratet har satt spørsmålstegn ved grunnlaget for at satsen skal være på 40 prosent i sitt høringssvar.

Regjeringens forslag til grunnrenteskatt
  • Effektiv sats på 40 prosent.
  • Gjeld produksjon av laks, aure og regnbogeaure.
  • Et botnfrådrag på 4 000–5 000 tonn sikrar at berre de største aktørane vil betale grunnrenteskatten, hevdar regjeringa.
  • Verknadstidspunkt frå 1. januar 2023.
  • Skatteinntektene rekna til 3,65-3,8 milliardar kroner årleg.
  • Skatteinntektene fordelast likt mellom staten og kommunesektoren.
  • Forslaget var på høyring med frist 4. januar 2023.

Grunnrenteskatten som prinsipp har også fått støtte i skatteutvalget som leverte sin rapport før jul. Utvalget var derimot kritisk til det foreslåtte bunnfradraget i skatten, som skal skåne mindre selskap. I andre enden av skalaen påpeker de fleste høringssvarene som er kommet inn så langt at dette bunnfradraget må økes fra det foreslåtte 4000–5000 tonn.

Les også