Sjømatbedriftene har inngått avtale om å spore norsk sjømat

– Vi ser en raskt voksende utvikling hvor forbrukerne ønsker å kjøpe mat som de kjenner opprinnelsen til og som gir trygghet for at den ikke er tuklet med når den ligger på matfatet, sier Michael Jacobs, administrerende direktør i Atea i en pressemelding.

Atea og bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene har inngått en intensjonsavtale om bruk av blokkjedeteknologi fra IBM for virksomheter i sjømatnæringen. Seks sjømatbedrifter er allerede i gang med prosjekter for å prøve ut teknologien. Fem av disse er i Norge, mens det er en pilot i Sverige.

– Viktig for kundene

Kvarøy Fiskeoppdrett har kommet lengst, og leverer nå produkter til det amerikanske markedet med denne sporingsteknologien.

– Det er viktig for våre kunder at maten de spiser er trygg, og at de kjenner til fiskens reise til middagsbordet. Det er rett i tiden å ha fokus på dette, da forbrukerne vil ha mer informasjon om hvor maten de spiser kommer fra, sier Alf-Gøran Knutsen, daglig leder i Kvarøy Fiskeoppdrett i meldingen.

Blockchain, eller blokkjede på norsk, er en serie med informasjon som følger et produkt fra start til slutt. Informasjonen kan ikke redigeres, og gjøres typisk tilgjengelig for sluttbrukeren via en skannbar prikkode, en såkalt QR-kode.

Om kunden ønsker informasjon om opprinnelsesland på produktet, eller hvilket fôr en laks har fått, gir prikkoden tilgang til sikker informasjon.

Andre teknologier i bruk

Flere norske selskapet har inngått samarbeid om ulike blokkjede-løsninger.

I februar skrev IntraFish om Lerøy som har inngått samarbeid med den franske supermarkedkjeden Carrefour om sporbarhet på laks.

I høst inngikk Cermaq samarbeid med en annen fransk kjede, Labeyrie, om sporbarhet på røykelaksen.

Eksportselskapet Norway in a box har også lansert sitt eget blokkjedesystem, Nibchain, spesielt med tanke på eksport til markedet i Kina.

Sjømatbedriftene vil i løpet av kort tid etablere et nasjonalt blokkjedenettverk sammen med Atea basert på blokkjede-teknologi fra IBM.

– Nettverket vil bli drevet som en egen enhet, og det vil være tilgjengelig for alle. I praksis betyr dette at alle sjømatprodusenter i Norge vil kunne nyttiggjøre seg teknologien og ta i bruk sporingstjenesten, forklarer administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson.

– Vil øke verdien

Sporing av fisk vil øke verdien på sjømateksporten med flere hundre millioner kroner i årene fremover, mener Sjømatbedriftene.

– Norsk sjømat er kjent for den gode kvaliteten. Samtidig har vi i dag fortsatt ikke mulighet til å følge med på hvor fisken kommer fra, oppvekstvilkår, lagringsforhold, matjuks og hvor mye fisk som faktisk ender opp i svinn. Gjennom denne teknologien blir dette mulig, og vi tror dette bare er starten på noe som vil bety mye for næringen fremover, og vil bidra til økt konkurransekraft ved at vi får mer miljøvennlig matvareproduksjon. Dette vil igjen gi produsentene bedre betalt for fisken, sier Eriksson.

Og legger til:

– Flere markedsundersøkelser viser at det er økt betalingsvillighet for mat som kan dokumentere at den er produsert på en trygg og bærekraftig måte. Alt etter hvor stor andel av fisken aktørene velger å spore, ligger det et potensial på flere hundre millioner kroner i økt markedsverdi, sier Eriksson.

– Betalingsvilje for trygg mat

– Med blokkjede vil en kunde i butikken vite hvilken fjord fisken er fra og når den ble fisket, hvilket for den har spist og om dette er bærekraftig. Tollvesenet vil være mer opptatt av volum, informasjonstilgang og lokasjon på data for å få til en mer effektiv tollklarering av lastebiler. Med blokkjede kan vi samle all informasjonen som trengs, og samtidig dele relevante data med tredjepart, forteller Espen Braathe i IBM Food Trust Europe.

Les mer:

Ny teknologi kan gi bedre tillit hos sjømarkonsumentene

Lerøy Seafood Group og fransk supermarkedkjede samarbeider om sporbarhet på laks