– Med farten vi så i markedet i slutten av 2019 og helt i begynnelsen av 2020 lå det an til å bli et nytt rekordår for norsk sjømateksport, sier Renate Larsen til DN. Hun er administrerende direktør for Norges sjømatrådet, et offentlig markedsføringsorgan for norsk sjømat som har rundt 70 ansatte i Norge og en rekke viktige sjømatmarkeder.

Mens norsk fisk ble billigere for de fleste kjøpere, bidro en svakere norsk krone til at verdien kun falt 1 prosent sammenlignet med i fjor.

Koronapandemien har gjennom året påvirket markedene som kjøper norsk sjømat. Størst effekt har stengte restauranter gitt, men logistikken er også vesentlig påvirket.

– Vi ser at Europa, som alltid har vært vårt største marked, er blitt enda viktigere dette året, sier Larsen.

Mye av fisken som tidligere gikk med fly til Asia ble sendt i buken på passasjerfly. Stupet i reisevirksomhet har gjort at den nå har funnet nye markeder.

– Land som Polen, Danmark og Nederland, hvor mye laks blir bearbeidet, har økt i volum, sier Larsen.

Fasiten for 2020 viser at Polen ble det største enkeltmarkedet for norsk sjømat, med en eksport på 11,6 milliarder kroner, tilsvarende elleve prosent av total eksport. Mye av denne fisken blir solgt videre til andre europeiske land etter foredling.

Blant de store landene som falt i eksportverdi var Italia (-17 prosent) og Kina (-26 prosent). Storbritannia, som var det femte største enkeltlandet, endte ned 4 prosent til 6,4 milliarder kroner.

– Imponerende evne til omstilling

Horeca-markedet, altså hotell, restaurant og catering, har historisk vært viktig for de fleste fiskearter. I land etter land ble dette markedet i praksis stengt ned ett etter ett som følge av pandemien. Noen ble tidvis gjenåpnet i korte perioder.

– Det har ført til økt salg gjennom dagligvaremarkedet, noe som igjen har ført til mer foredling. Sjømatnæringen har igjen vist en imponerende evne til omstilling, sier Larsen.

Målt i volum er eksporten fra Norge faktisk opp i 2 prosent i 2020 sammenlignet med året før. 2,7 millioner tonn tilsvarer 37 millioner fiskemåltider per dag.

– Vi har beregnet at om det ikke var for korona, ville verdien på eksporten vært 12–13 milliarder kroner mer enn den ble, sier Larsen. Det er omtrent like mye som bidraget fra den svakere kronen.

– Hvordan kom dere frem til det tallet? Det kommer vel helt an på forutsetninger?

– Vi så på markedet i de månedene før koronakrisen, og fremskrev utviklingen. Det var fremdeles en sterk etterspørselsvekst og i tillegg må en huske at 2020 var et år med små økning i det globale utbudet av de fleste typer sjømat.

Økning for sild og makrell

Laks er den fisken med desidert størst eksportverdi. Eksporten endte på 70,1 milliarder kroner, en nedgang på 3 prosent fra året før. Torsk er den nest største arten, med en eksportverdi på 9,6 milliarder kroner – en nedgang på 4 prosent.

For sild og makrell, såkalt pelagisk fisk, var eksporten kraftig opp til henholdsvis 3,8 og 5,0 milliarder kroner.

– I tider som dette er det økt etterspørsel etter billige og sunne proteiner. Sild er en billig fisk og supersunn fisk, som har styrket seg i 2020, sier Larsen.

Ser utfordringer i 2021

Sjømatrådet gir ingen prisanslag hverken for laks eller andre fiskearter, men sier at de ser «nøkternt» på 2021.

– Vi ser en del utfordringer i året som kommer i tillegg til konsekvensene av korona, særlig for torskenæringen hvor det er kvoteøkninger. I tillegg står deler av den norske torsken i fare for å miste bærekraftssertifiseringen MSC, sier Larsen.

Hun er særlig bekymret for hvitfiskindustrien i Norge, altså de som foredler torsk, sei og hyse.

Heller ikke for laksenæringen er det skyfri himmel, selv om det ifølge Larsen ser noe bedre ut.

– Koronapandemien gjør at svært mange vil få svekket økonomi og kjøpekraft. Samtidig ser vi at den globale trenden med mer bevissthet på sunn og bærekraftig mat er blitt forsterket, noe som er positivt for norsk sjømat sier hun.

– EØS-avtalen er forutsetning

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) gleder seg over at eksporten holdt stand i et krevende år.

– Sjømatnæringen bidrar til en enorm verdiskaping langs kysten vår – noe som er spesielt synlig i de tidene vi er inne i. Vi har aldri tidligere produsert så mye mat i Norge, og verden vil ha norsk mat, sier han til DN.

Han mener at regjeringens styrking av eksportfinansieringsordningen Giek var en viktig bidragsyter til eksporten.

– I tillegg er EØS-avtalen og markedsadgang en viktig forutsetning. 95 prosent av sjømaten vår eksporteres, sier han.