Det opplyser Norges sjømatråd i sin månedsstatistikk onsdag morgen.

Volumet var ned 6 prosent fra februar 2019, mens verdien økte 1,4 milliarder kroner (17 prosent).

- Til tross for økt usikkerhet i verdens sjømatmarkeder som følge av fokuset på Covid-19, øker fortsatt etterspørselen etter norsk sjømat totalt sett. Størst verdivekst var det for laks. Laks er veldig robust mot midlertidig reduksjon i etterspørselen i enkeltmarkeder. Årsaken er at laks eksporteres til over 100 markeder, blir brukt i mange forskjellige anledninger og finnes i mange produktformer, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.

Hvitfiskeksporten bidro også i stor grad til veksten. Veksten her er drevet av både god etterspørsel og en svak krone.

Kraftig økning for laks

Eksporten av laks var på 81.000 tonn, til en verdi på 5,9 milliarder kroner. Volummessig var det opp 1 prosent, mens det i verdi var opp 16 prosent fra februar i fjor.

- Som forventet ser vi en sterk tilbakegang i eksporten av laks til Kina. I februar ble det eksportert 363 tonn laks til Kina, noe som er en tilbakegang på 83 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Selv om det er stor tilbakegang, ser vi nå en gradvis økning i volumet, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

I Italia, som er det landet i Europa som er hardest rammet av viruset, var volumet ned 14 prosent.

USA økte med 22 prosent i volum på hel, fersk laks, mens eksporten til Taiwan økte hele 73 prosent.

Eksporten av ørret var på 4.900 tonn, eller 302 millioner kroner, noe som er vekst både i volum og verdi.

Mer torsk – både fersk og fryst

Eksporten av fersk torsk (inkludert skrei) var på 8.900 tonn til en verdi av 404 millioner kroner, noe som er opp hhv 4 prosent i volum og 13 prosent i verdi.

- Økte eksportvolumer skyldes økte fangster så langt i år, sammenlignet med året før. Som vanlig er det en betydelig volumvekst fra januar til februar, noe som også har ført til prisfall. Likevel er prisene fortsatt høyere enn februar i fjor. Den svake kronen bidrar til dette, men det er prisvekst også i euro, noe som tyder på god etterspørsel, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Eksporten av fryst torsk var på 8.200 tonn til en verdi på 337 millioner kroner, en økning på 16 prosent i volum og 27 prosent i verdi.

Økning også for klippfisk og saltfisk

I februar ble det eksportert 7.600 tinn klippfisk til en verdi på 407 millioner kroner. Det er et fall i volum på 17 prosent, men en økning i verdi på 7. prosent

- Med stabile volumer så langt i år, sammen med prisvekst, er det klippfisk av torsk som bidrar mest til verdiveksten. Samtidig veies noe av volumnedgangen på sei opp av en betydelig prisvekst for klippfisk av sei. God etterspørsel i markedene er hovedforklaringen, sier Ingrid K. Pettersen i meldingen.

Saltfiskeksporten var på 2.100 tonn eller 116 millioner kroner, noe som er en vekst på rundt 30 prosent både i verdi og volum.

Mer sild og makrell

Sildeeksporten var på 38.200 tonn til en verdi på 376 millioner kroner. Det er en marginal reduksjon i volumet, men en økning på 31 prosent i verdi. Svak kroner har bidratt betydelig til at norske eksportører har fått bedre betalt, målt i kroner.

Eksporten av makrell var på 34.000 tonn til en verdi av 552 millioner kroner. Både volum og eksportverdi ble litt mer enn doblet fra i fjor.

- Årets makrellkvote er 40 prosent høyere enn i 2019, og de relativt gode prisene har nok også vært en medvirkende årsak til at det har vært fisket såpass mye hittil i år. Gjennomsnittsprisene i februar i USD er omtrent 10 prosent lavere enn i fjor, og omtrent 3,5 prosent lavere målt i norske kroner, sier analysesjef Frank Isaksen i meldingen.

Korona hemmet kongekrabbeeksporten

Eksporten av reker var på 828 tonn, eller 70 millioner kroner. Det er er fall i både volum og verdi på rundt 15 prosent sammenlignet med februar i fjor.

Eksporten av kongekrabbe var på 118 tonn, til en verdi på 41 millioner kroner. Det tilsvarer en nedgang på 37 prosent i volum og 29 prosent i verdi.

- Volumnedgangen skyldes hovedsakelig redusert etterspørsel på grunn av Covid-19. Det vil nå også være en naturlig nedgang i volumet på grunn av skallskifteperioden. Prisene i USD er opp omtrent 4 prosent, og målt i norske kroner opp omtrent 13 prosent, sier analysesjef Frank Isaksen i meldingen.