Det opplyser statssekretær Jens Frølich Holte i Utenriksdepartementet til Fiskeribladet.

Sektorsanksjonene som nå er innført, gjelder blant annet flerbruksvarer, tobakksvarer og petroleumsprodukter. I tillegg er enkeltbedrifter og personer som står regimet nært listeført, som det heter på diplomatspråk.

Listeførte kan omfattes

– Fisk og sjømathandel er ikke omfattet av de disse tiltakene, og vi har ikke fått signaler om at EU vurderer tiltak rettet mot slik handel med Hviterussland. Hvis listeførte personer eller bedrifter driver virksomhet innen fisk og sjømat, vil handel med disse bedriftene imidlertid kunne være omfattet av tiltakene, sier Frølich Holte.

Norge er tilsluttet de restriktive tiltakene EU har innført.

EU har tidligere vist at de mener alvor med sanksjoner. For noen år siden ble en stor fiskeimportør nektet innreise til den store fiskerimessa i Brussel etter tilsvarende sanksjoner mot Hviterussland til tross for at han hadde gyldig visum. Årsaken var den samme som den vil være nå om importører vil reise til Vest-Europa.

Statssekretær Jens Frølich Holte i Utenriksdepartementet. Foto: Albin Lohr-Jones

Grove menneskerettighetsbrudd

– Sanksjonene viser at vi og våre nære europeiske partnere reagerer tydelig på grove menneskerettighetsbrudd i Hviterussland. Ved å slutte opp om sanksjonene tar Norge del i en felles europeisk tilnærming mot den negative utviklingen i Hviterussland, sier statssekretæren.

– Er det aktuelt med norske sanksjoner i tillegg til EUs sanksjoner?

– Norge vurderer ikke i dag egne tiltak mot Hviterussland.

Sanksjonene fra EU, støttet av Norge, er kommet i to omganger og ble utløst av det som ble betegnet som en «statlig flykapring» fra Hviterussland av NATO-sjef Jens Stoltenberg i mai i år, for å arrestere den hviterussiske regimekritikeren Roman Protasevitsj (26).

Nå er det regimetilhengere i Hviterussland som kan få svi for arrestasjonen av den unge regimekritikeren.

Ny fart i sjømateksporten

Den norske sjømateksporten til Hviterussland var i fjor på 871 millioner kroner etter en reduksjon i eksportverdien på 30 prosent i fjor sammenlignet med året før. Eksporten tok seg opp fra september i fjor da tre større norske eksportører fikk gjenåpnet eksporten til Hviterussland etter å ha vært utestengt siden januar i fjor.

Ørret er den største eksportartikkelen med om nær halvparten av eksport verdien. Laks og sild er begge jevnstore med rundt en fjerdedel av eksporten hver. Makrell utgjør rundt ti prosent av eksporten viser eksporttallene fra i fjor fra Norges sjømatråd.

Jan Otto Hoddevik i Global Fish, sa til Fiskeribladet i mai at det ville være ekstra uheldig for norsk eksport av sild, dersom eksportstopp skulle bli en realitet.

-Våre største konkurrenter i sildemarkedet, Færøyene og Island, har en tendens til å komme seg unna slike boikotter og dermed kan operere videre i de markeder vi mister, sa Hoddevik.

Hovedstaden Minsk i Hviterussland. Foto: Joachim Quandt / www.flickr.com

Størst på matproduksjon

Hviterussland er stor på bearbeiding og reeksport av sjømat med Santa Bremor som den største aktøren i markedet. Santa Bremor er et av de største matproduksjonsselskapene i Europa bestående av et 40-talls selskap og 5500 ansatte. Selskapet startet med sildeproduksjon i 1998 og har i dag over tusen råvaretyper i produksjon, det aller meste fiske og sjømat. Eksporten går til 45 land.

Santa Bremor er et privateid selskap som ble startet i 1994 blant annet med tysk kapital i ryggen.

– Bare anslagsvis 15 prosent av fisken som eksporteres fra Norge til Hviterussland selges og konsumeres i det landet, sier ekspert på sjømateksport til Russland og Hviterussland Christen Mordal. Det tidligere sjømatutsetningen i Russland jobber nå delvis for Norges sjømatråd.

Slik markedsfører Santa Bremor norsk laks etter å ha bearbeidet den for markeder. Foto: Skjermdump fra bedriftens hjemmeside

Ny åpning for Firda Seafood

Firda Seafood var et av de tre norske selskapene som fikk gjenåpnet eksporten av ørret og laks til Hviterussland i fjor. Firda Seafood tok samtidig grep og slaktet ned all laks for kunne å drive med ørretproduksjon fra forsommeren i fjor.

Det har ikke lyktes Fiskeribladet til å få svar fra ledelsen i Firda Seafood om hvilke farer og trusler de ser for deres eksport til Hviterussland med de nye sanksjonene som er kommet fra EU og som Norge vil følge.

Fiskeribladet har heller ikke lyktes å få kontaktet ledelsen i Santa Bremor for kommentar til sjømathandelen i lys av de nye og skjerpede sanksjonene.