Slik ble resultatet av lønnsforhandlingene i havbruk

Fra 1. april gis det generelt tillegg på 0,50 øre til alle og fra 16. oktober øker minstelønnssatsene med over 13 kroner.

– Vi holdt på ei stund og det var tøffe forhandlinger, men vi kom i mål. Vi har fått bedre vern om fritid og HMS i havbruk og det betyr at vi har fått på plass bestemmelser på alenearbeid og hviletid, det var viktig for medlemmene våre, sier forbundssekretær i Fellesforbundet Kine Asper Vistnes. Hun har ledet forhandlingene på vegne av medlemmene.

Se faktaboks nederst i saken for hovedtrekk fra forhandlingene.

Skal ikke bruke friperioder på opplæring

Noe av det har kommet til enighet om er skjerping av hviletidsbestemmelser.

– Hvis det kommer en situasjon hvor man må avvikle arbeidstid slik at hviletiden går inn i neste arbeidsdag, så er det ikke trekk i lønn, sier Vistnes.

Nå må arbeidsgiverne også i størst mulig grad legge obligatorisk kurs og opplæring i arbeidstiden.

– Det har ikke vært noen bestemmelser på det tidligere. Veldig mange av medlemmene arbeider i en arbeidstidsordning, så det er viktig å konstatere at de i hovedsak ikke skal bruke friperioder på slike ting, påpeker hun.

Endring i forskuttering av sykepenger

De har også fått på plass en bestemmelse om at det ikke er lov å forskjellsbehandle hvem som får forskuttering på sykepenger og ikke internt i en bedrift.

– Vi har allerede en sterk anbefaling i tariffavtalen om at bedriftene bør forskuttere sykepenger, men frem til nå har man kunnet forskjellsbehandle hvem som får det eller ikke innad i bedriften. Det kan man ikke gjøre lengre.

Vistnes vil ikke gå i detaljer på hva de ikke fikk gjennom denne gangen.

– Det er alltid slik i forhandlinger at man ikke får alt, men vi er veldig godt tilfreds med løsningen. Vi hadde en del krav. Men det vil vi jobbe videre med. Arbeidstid og HMS kommer til å være tema i mange tariffoppgjør fremover, sier hun.

Lokale forhandlinger

Vistnes er tydelig på at de ansatte må stå på sitt i de lokale forhandlingene.

– Rammen er historisk lav på 1,7 prosent. Det er viktig å tydeliggjøre at dette ikke er et tak, det er en misforståelse hvis man tror det. De lokale forhandlingene skal være reelle og man skal forhandle ut ifra den virkeligheten en hver bedrift har til en hver tid. Det blir nok noen dragkamper der også, men slik er det i alle forhandlinger, sier hun, og legger til:

– Nå er det opp til medlemmene å si om de er like fornøyde som oss. De skal stemme over resultatet i uravstemning. Fristen er 15 oktober, avslutter Vistnes.

– Viktig å sikre arbeidsplasser

Administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark er glad for at forhandlingene er i mål.

– Det har vært en del diskusjon med tanke på hvileordningen og vernetiltak for de ansatte som vi har landet nå. Vi er godt fornøyd med at vi har fått forhandlingene i havn og at vi har unngått å komme i megling og i konflikt, slik vi ser at en del andre oppgjør har resultert i, sier Ystmark til IntraFish.

Nå gjenstår de lokale forhandlingene. Flere tillitsvalgte har signalisert at de mener det absolutt er rom for høyere tillegg lokalt innenfor havbruksnæringen.

– Jeg tenker at generelt at vi har forhold som skaper usikkerhet i alle næringer. Vi har hatt en veldig positiv inngang på 2020, men så har vi hatt fallende laksepriser gjennom året og det er mange spørsmål til hva som blir utviklingen fremover. Det må selvsagt tas hensyn til i lokale forhandlinger. Det er viktig at man lokalt har fokus på å sikre arbeidsplasser i en krevende situasjon for nasjonen, sier Ystmark.

Les også:

Lønnsoppgjøret i havbruk: – Selskapene kan ikke komme unna med å si at de har dårlig økonomi