Snart skal alle fiskebåter spores og rapportere fangst og alle landinger dokumenteres med automatiserte veiesystemer. Slik ser nemlig myndighetene for seg at det skal bli vanskeligere for uærlige aktører i fiskerinæringen å lure seg unna.

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Vi må tenke helt nytt når det gjelder fiskerikontroll. Det må på plass en mer effektiv og smartere ressurskontroll med ny teknologi og nye digitale løsninger for å ta opp kampen mot de som driver urent spill, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) i en pressemelding onsdag.

Det er på et møte onsdag at ministeren lanserer en rekke nye tiltak mot fiskekriminalitet.

Enkelt å fiske ulovlig

Bakgrunnen for de nye tiltakene er utredningen «Framtidens fiskerikontroll», som ble overlevert av et utvalg nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet i november 2019. Utvalget, ledet av Magnar Pedersen i Nofima, gjennomgikk den nasjonale kontrollen med fiskerinæringen.

Konklusjonen fra utvalget var et det er alt for enkelt å fiske ulovlig i Norge uten å bli oppdaget.

Kontrollen med ulovlig fiske feiler i alle ledd. Lite og dårlig kontroll fører til «stor sannsynlighet» for at aktørene som driver ulovlig omsetning av fisk kan utkonkurrere lovlige fiskere og selskaper, viste utvalget til da de overleverte rapporten i november 2019.

Hva er kontrollutvalget?
  • Nærings- og fiskeridepartementet nedsatte utvalget under ledelse av Magnar Pedersen i Nofima i juni 2018. Utvalget som fikk i oppgave å gi råd om en fremtidig innretning av den norske ressurskontrollen. Overordnede mål:
    a) etterlevelse av norsk fiskerilovgivning
    b) skape markedsadgang for norsk fisk
  • Viktige kriterier for fremtidens ressurskontroll er at den er formåls- og kostnadseffektiv, har legitimitet i næringen og troverdighet i samfunnet, samt hos sertifiseringsorganisasjoner og andre lands myndigheter.
  • Utvalget fikk tre hovedoppgaver:
  • Utforske hvordan ny teknologi kan bidra til å møte kravene til korrekt ressursregistrering og annen dokumentasjon som markeder og myndigheter krever.
  • Vurdere roller, ansvar og kompetanse i fremtidens ressurskontroll.
  • Påpeke behov for regelverksendringer.
  • Utvalget presenterte sin rapport i november 2019.

En rekke tiltak

Som et ledd i oppfølgning av utredningen, lanserte fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) og justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i dag en rekke nye tiltak som tar sikte på å få på plass en mer effektiv og smartere ressurskontroll - samt hvordan ulovlig handel med fisk skal bekjempes og straffes.

- Politiet etablerer en tipsløsning som skal gjøre det lettere for folk å si fra hvis de ser lovbrudd i forbindelse med f.eks. vinterfisket, og jeg håper mange vil bruke det, sier Mæland i meldingen.

Planen som legges frem skal reformere norsk fiskerikontroll, skriver Nærings- og fiskeridepartementet. De legger til at planen hviler tungt på kontollutvalgets forslag.

Departementet viser til at arbeidet framover fokuseres innen fire hovedområder: Digitalisering og dokumentasjon, en mer effektiv fiskerikontroll, styrking av politiets fiskekrimarbeid og en gjennomgang av reaksjonene ved lovbrudd.

– Skal vi få bukt med kriminaliteten, må vi jobbe langs flere spor. Med dagens systemer og verktøy er det er vanskelig å dokumentere lovbrudd. Framtidens fiskerikontroll krever en stor omlegging av dagens kontrollsystem og måten kontrollmyndigheter og politiet jobber på, sier fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Alle fiskebåter skal spores

De siste årene har Fiskeridirektoratet kontrollert om lag en halv prosent av de totalt 240.000 årlige landingene av fisk. Fiskeriministeren viser til at kontroll på kaikanten og i mottakene er viktig - men ikke nok.

– Vi kan ikke basere kontrollen på at offentlig ansatte skal stå og overvåke de næringsdrivende hver gang de losser fisk. I stedet må vi la teknologien dokumentere at alt går rett for seg. Vi må ha systemer som dokumenterer ressursuttaket, og som ikke lar seg manipulere, sier Ingebrigtsen.

Det er derfor nå besluttet at alle fiskefartøy skal spores med fiskerisporingen VMS - uansett størrelse.

- I tillegg blir det krav om at alle fiskebåter rapporterer aktiviteten sin elektronisk myndighetene, sier Ingebrigtsen.

Automatisk veiesystem

For mottakenes del, skal det innføres automatiserte veiesystemer - slik at det ikke kan jukses med landingene av fisk.

– Her jobber Fiskeridirektoratet og Justervesenet på spreng med å forslag til nye regler, som kommer på høring til våren, sier Ingebrigtsen.

På sikt er målet at både registrering av fangst på havet og ved landing skal automatiseres i større grad.

Videre opplyser Ingebrigtsen at Politidirektøren nå har gitt Økokrim i oppgave å styrke fiskekrimarbeidet i et nært samarbeid med Fiskeridirektoratet og politidistriktene.

Strenge reaksjoner

Fiskerikontrollutvalget foreslo en gjennomgang av reaksjonsapparatet ved lovbrudd i fiskerinæringen. De mente spørsmålet krevde mer utredning enn de hadde kompetanse og tid til.

– Vi må slå hardt ned på all form for fiskekrim. Jeg mener de som bryter reglene må bli møtt med strenge reaksjoner. Derfor vil det bli satt ned et eget ekspertutvalg, som skal vurdere dagens reaksjons- og straffehjemler, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Regjeringens tiltak mot fiskekrim:
  • Etablere et nytt offentlig og privat samarbeid som koordinerer arbeidet med digitale løsninger. Samarbeidet skal bidra til enklere innsamling og bedre bruk av data (OPS Fiskeri)
  • Innføring av rapportering av aktivitets- og posisjonsdata fra alle fartøy (besluttet).
  • Innføring av automatiserte veiesystemer på fiskemottakene (høres i 2021).
  • Automatisert registrering fra havet (for eksempel automatisere fangstberegningen fra fiskefartøyene, piloter og utviklingsprosjekter gjennom OPS Fiskeri).
  • Rapportering av journal fra fiskemottak (løsninger vurderes i OPS Fiskeri)
  • Elektroniske fraktbrev, sporbarhet fra fjor til bord: tiltak som utredes og utvikles innenfor ramme av OPS Fiskeri.
  • Forbedre informasjonsforvaltningen og analysearbeidet i Fiskeridirektoratet
  • Forbedre organiseringen av ressurskontrollen.
  • Ytterligere videreutvikle det tverretatlige samarbeidet.
  • Styrke kompetansen, gjennom tilsettinger og kompetanseutvikling.
  • Vurdere salgslagenes rolle.
  • Regelverk som forebygger; røktingskrav, forbud mot mobile kjøp av kongekrabbe, og mulig krav til video på fiskemottak.
  • Styrke analysemiljøet i Økokrim.
  • Styrke samarbeidet mellom politiet og ressurskontrollen
  • Styrke det internasjonale samarbeidet mot fiskerikriminalitet gjennom Blue Justice-satsingen
  • Utvikle et internasjonalt kompetansesenter for fartøysporing, og styrke analyseenheten i Vardø.
  • Dialog med justissektoren om innretning av fiskekrimsatsingen.
  • Et helhetlig og fleksibelt reaksjonsapparat
  • Ekspertutvalg som skal vurdere dagens reaksjons- og straffehjemler i lovgivningen