Teknologi- og fôrselskapet Urchinomics har allerede pilotanlegg i Japan og Canada og er snart i gang i USA. Nå vil de satse kommersielt på oppdrett av kråkeboller i Stavanger.
Starter i mars
– Poenget for satsingen er å knekke særnorske logistikkutfordringer. Vi må klare å fange kråkeboller i nord og frakte dem sørover uten at de dør. Klarer vi det, må vi se på hvilke markedspriser vi kan få, sier Brian Tsuyoshi Takeda, administrerende direktør i Urchinomics, til Tekfisk.
1. mars starter arbeidet med å sette opp anlegget i et eksisterende bygg.
Takeda tror det vil bli «plug and play».
– Alt vi må gjøre er å få på plass det landbaserte oppdrettsutstyret vårt og så gjøre litt rørarbeid. Jeg tror ikke det blir snakk om mer enn et par dager, sier han.
31 kar
Det landbaserte RAS-anlegget er en hybrid av norsk og nederlandsk akvakulturteknologi og agriteknologi, ifølge Takeda.
- Prosjektet er finansiert med 3 millioner kroner fra investoren EarthCare i Hongkong. Ifølge Brian Tsuyoshi Takeda er de bærekraftsinvestorer, som vil satse penger, ikke nødvendigvis for å tjene penger, men fordi de vil gjøre noe for miljøet.
- Innovasjon Norge har også bidratt med 2 millioner kroner.
- Gjennom EUs rammeprogram Horisont 2020 får prosjektet også forsknings- og utviklingskapasitet, koordinert gjennom Nofima.
I pilotanlegget skal de stable 31 kar oppå hverandre, og det skal både benyttes gjennomstrømsteknologi og RAS-teknologi. Takeda og kollegene er fremdeles ikke helt sikre på hvor mye av vannet som må resirkuleres eller hvor avanserte metoder de må bruke.
– Det virker ikke som om kråkebollene forurenser så mye som vi trodde, så det kan hende vi kan forenkle anlegget.
Når de blir helt komfortable med RAS, skal de gå mer bort fra gjennomstrømming og over til resirkulering av vann.
– Vi vet det har fordeler med at vi kan kontrollere vanntemperatur, og det øker veksthastigheten med nesten 50 prosent.
Mat til sommeren
Takeda håper at de første kråkebollene kan plasseres i kar i april eller mai.
Det tar seks til tolv uker å feite opp kråkebollene. Dermed tror han at den første generasjonen vil være klare til sommeren.
– Da kan vi ta de første prøvene ut i markedet og se om det treffer.
Cflow i Ålesund jobber også med å utvikle teknologi sammen med Urchinomics for å oppdrette villfangede kråkeboller. De sikter seg imidlertid inn på å selge oppdrettsutstyret, ikke på å oppdrette selv.
Frivillig plukking i Tromsø
Dersom dette gir lovende resultater, vil de skalere opp. Da blir det snakk om en produksjon på rundt 100 tonn i året og å finne en ny tomt eller bygning for det.
– Når kan dere begynne oppskalering?
– Det raskeste vi kan få det til på er ett år, men vi har budsjettert med to.
De leter også etter lokalitet for et anlegg i Tromsø, som blir nært fangstområdet.
Medlemmer i den frivillige organisasjonen Tarevoktere skal sanke råvaren i havet utenfor Tromsø. Urchinomics skal donere en prosentdel av omsetningen av kråkebollene til de frivillige.
Et miljøproblem
Kråkeboller beiter ned tareskog og er dermed et stort miljøproblem. Men den er også en ettertraktet delikatesse, spesielt i Asia. Fôret Urchinomics har vært med å utvikle feiter opp kråkebollene, slik at rogninnholdet, eller gonadene, øker. Det er dette som er den spiselige delen av kråkebollen.
Samtidig, forteller Takeda, må man ikke fjerne for mange kråkeboller. Da kan man få andre miljøproblemer.
– Vi ser ikke på dem som fiender. De er en naturlig og viktig del av økosystemet, men ikke i den mengden vi har i Norge, sier han.
Norsk fôrutvikling
En av de viktige nøklene for å få til en kråkebolleproduksjon i Norge har vært å lage et fôr som er billig nok.
Denne nøtten ble knekt av forskningsinstituttet Nofima for noen år tilbake. Urchinomics har sikret seg de globale rettighetene til fôret. Siden er det blitt videreutviklet i samarbeid med Nofima, selskapets nederlandske eiere, japanske partnere og Innovasjon Norge.
Fôret består i hovedsak av restråstoff fra produksjon av tare til humant konsum, og ikke fra truet tareskog.
– Mengden ammonium som kommer fra fôret er sannsynligvis vesentlig lavere enn for vanlig fiskefôr. Det gjør også at vi tenker at vårt RAS-anlegg ikke trenger å være så stort og komplisert, sier Takeda.
Satser europeisk
Det aller mest interessante for dem er å skape et europeisk marked. Da blir CO2-utslippet ved frakt lavere enn om varen går til Asia. Selv om det er i Nord-Amerika og Asia de virkelig spiser kråkeboller i dag.
– Det er en voldsom økning der, men ikke i Europa. Enten hater de kråkeboller eller så mangler det et tilbud. Kanskje er Europa et overraskelsesmarked, sier Takeda.
Les flere Tekfisk-saker her:
