Steinbiten blir landkrabbe

– Flekksteinbiten har krøpet opp på land for godt. En av utfordringene for steinbit i oppdrett er temperatur. Åpne mærer i sjø fungerer ikke for denne fisken. Det har vært forsøkt tidligere. Vi må dessuten løse en del biologiske utfordringer, sier Øivind Torslett til IntraFish.

Han er stasjonsleder ved Mørkvedbukta forskningsstasjon. Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved Nord universitet i Bodø har sine egne forskningsfasiliteter nedenfor campus, i Mørkvedbukta.

Forskningsstasjonen pumper opp sjøvann fra de store djup, fra 250 meter i Saltenfjorden, som ligger rett ut av forskningsstasjonen. Steinbiten trenger jevn temperatur på 7–8 grader og spesiell vannkvalitet. Universitetet har egen pumpestasjon i Mørkvedbukta.

For de sarte ganer

– Oppdrett av steinbit vil aldri bli som oppdrett av laks, eller hvem vet? I overskuelig framtid kan man ikke produsere store volumer blant annet fordi produksjonen skjer i tanker på land, slik at der er et arealproblem. Det er en arktisk art som i beste fall er kjent av folk rundt kystene av Nord-Atlanteren. Derfor er markedet begrenset til Skandinavia og Nord-Europa, og kanskje USA og Canada. Når vi løser noen av utfordringene, kan flekksteinbiten kanskje komme opp i samme volum som oppdrettskveite, sier forsker Ørjan Hagen, som er førsteamanuensis ved FBA.

I 2018 eksporterte Norge 931 tonn oppdrettet kveite (produktvekt), ifølge tall fra Norges sjømatråd. Volumet blir omtrent det samme i 2019. Til sammenlikning var den norske eksporten i fjor rundt 1,3 millioner tonn laks.

Bare én kommersiell produsent

Globalt er der bare ett oppdrettsselskap som er i gang med kommersiell produksjon av oppdrettet steinbit. Det er Aminor på Halsa i Meløy kommune, rundt tre timer med bil langs kystriksveien sør for Bodø. Der er flere lokale eiere, inkludert folk med laksepenger fra lakseøya Lovund litt lenger ned på Helgeland.

I august-september slaktet selskapet for første gang siden starten for seks år siden.

Styreleder i Aminor, fiskebåtreder Egil Sørheim, sa i juli til IntraFish at selskapet kommer til å ta ut mellom 50 og 70 tonn flekksteinbit for slakt de neste tre årene.

– Utfordringen er tilstrekkelige volum egg og yngel av god nok kvalitet. Yngelproduksjonen er fortsatt for variabel og uforutsigbar, sier forskerne i Bodø.

Tidligere var der én kommersiell produsent på Helgeland, Tomma Steinbit, men selskapet gikk for rundt ti år siden over til å produsere rognkjeks og skiftet følgelig navn til Tomma Rensefisk.

I 2007 sviktet pumpeanlegget hos Tomma Steinbit og nærmere 50 tonn stamfisk av steinbit døde. Noen stamfisker ble imidlertid overført til Mørkvedbukta forskningsstasjon på et senere tidspunkt, men svømmer i dag rundt i karene hos Aminor.

I Tromsø driver også Akvaplan-niva forskning på steinbit. Det er et selskap som driver forskning og selger konsulenttjenester.

Også Akvaplan-niva leverer flekksteinbit-rogn til Aminor.

Katt og ulv

I IntraFishs arkiv får du 218 treff på søkeordet «steinbit». Det eldste er fra 1998, med tittelen «betinget suksess», hvilket ikke er noen overdrivelse.

Arkivet viser at der har vært flere småskala forsøk opp gjennom årene, for eksempel i Troms og Finnmark.

En gang i IntraFishs spede begynnelse, 1998, oversatte vi «steinbit» med «catfish», men catfish er også navnet på en malle-art som oppdrettes i ferskvann i Nord-Amerika. På dansk kalles steinbit for «havkat».

Misforståelser førte til at steinbit ble omdøpt til «wolf-fish». Forsøkene på 90-tallet dreide seg dessuten om gråsteinbit, som er tynnere og lengre enn flekksteinbit.

– Flekksteinbiten vokser raskere og er tjukkere. Den gir høyere filetavkastning, sier José Beirão til IntraFish.

Forskeren er fra Portugal, men jobber med steinbit i Mørkvedbukta i Bodø.

Ny giv

I desember fikk Nord universitet i Bodø og deres samarbeidspartnere rundt 50 millioner kroner fra EUs forskningsprogram Horisont 2020 til å forske på blant annet flekksteinbit. Midler kommer også fra Kolarctic som er et samarbeidsprogram mellom EU og Russland.

To prosjekter er på beddingen. De er begge av tre års varighet. De ledes begge fra FBA i Bodø.

Den 4. desember var oppstartsdato for Arctaqua (Cross-border innovations in Arctic aquaculture). Det er et samarbeidsprosjekt mellom åtte ulike partnere og består av FoU-miljøer og industri i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Bevilgningen til Arctaqua fra EU i desember var på 3,2 millioner euro (drøyt 32 millioner kroner).

Arctaqua fokuserer på flekksteinbit, røye og to hvitfisk-arter.

Når det gjelder steinbit, blir hovedfokus på ernæring i tidlig livssyklus, startfôring og lysstyring.

– Det er ikke nødvendig å gi flekksteinbit levende startfôr. Slik sett er den lettere å hanskes med enn kveite og torsk. Men vi skal forske på hvilke råstoff den trenger i fôret, for eksempel blåskjell-mel. Vi må også stimulere den til å spise mer. Ved klekking er den 20 til 25 millimeter, en størrelse som er sammenlignbar med laks. Bare tre-fire dager etter klekking er den klar for å spise tørrfôr, sier de tre forskerne.

Steinbit og sex

Det andre prosjektet heter Bestbrood og skal gå fra mai 2020 til april 2023. Der er bevilgningen fra EU 1,9 millioner euro (rundt 19 millioner kroner).

Det er knyttet opp mot stamfisk av flekksteinbit, rognkjeks, samt arter som er aktuelle for oppdrett i Middelhavet: en tunfisk-art (amberjack) og en flyndre-art (Senegal sole).

– For å velge ut den beste avlsfisken av flekksteinbit, må vi finne kvalitetsmarkører for sperm og rogn, sier portugiseren Beirão.

Forskerne må finne løsninger på blant andre følgende utfordringer i akvakultur:

• Hannfisk produserer for lite spermvolum sammenlignet med andre oppdrettsarter
• Hannfisk og hunnfisk er ikke kjønnsmodne samtidig
• Der er varierende kvalitet på kjønnscellene
• Der er mangel på gode stamfisk-dietter
• Dårlig kontroll på gytingen

Vet for lite om vill sex

Flekksteinbit reproduserer seg ikke naturlig i fangenskap.

– Og vi vet egentlig ikke nok om hvordan den reproduserer seg i vill tilstand. Vi vet at den bygger reder. Men dette er prosesser som det er vanskelig å observere siden det skjer på djupt vann. I fangenskap viser heller ikke fisken helt naturlig atferd, sier forskerne.

Hunnene gyter én gang om året. De viser tegn til at det skjer bare åtte timer før. Og selve gytingen tar bare fra 15 til 30 minutter.

– Vi må stryke fisken akkurat når den gyter. Hvis ikke, blir det for seint, sier Beirão.

Melken fryses inn i flytende nitrogen ved hjelp av krypreservering for senere bruk. Universitetet har utviklet egne protokoller for dette.

Aminor har egen spermbank.

Det tar rundt fem måneder fra befruktning til klekking (cirka 1000 døgngrader). Det er dobbelt så lang inkubasjonstid som hos laksen.

Bodø med tradisjon for steinbit

I Bodø jobber i dag seks forskere med steinbit, men også med annen fisk. Universitetet søkte om sin første stipendiatstilling for denne arten i 2016.

Den første stamfisken av flekksteinbit kom til Mørkvedbukta i 2014, fra Tomma. Det var Aminor som kjøpte den. Fisken gikk i tanker i Mørkvedbukta inntil Aminor våren 2018 hadde ferdigstilt sine stamfisk-kar på Halsa i Meløy.

Steinbit-forskningen har vært finansiert av norske offentlige midler, for eksempel Mabit-programmet og Regionalt forskningsfond.

– Vi har jobbet med ernæring og forskjellige typer fôr-råstoff, som mikroalger og andre marine produkter pluss vegetabilia. Vi vet egentlig lite om steinbit og ernæring, og om hva som er den optimale fôr-resepten, sier forskerne i Bodø.

Én utfordring er at steinbit i oppdrett har underutviklete tenner. De er ikke så store og kvasse som på vill fisk. Det kan skyldes mineralinnhold i kommersielt fôr.

Internasjonalt nettverk

Forskerne bygger nettverk. Wolfnet heter det.

– For å få fortgang i det vi holder på med, deler vi kunnskap. Nettverket er blitt meget viktig, sier Hagen.

Med i samarbeidet er tre kanadiske aktører (UQAR, IML/MPO og Biodôme) som driver forskning og utvikling i provinsen Quebec. De ønsker å utvikle kommersielt oppdrett av steinbit.

Kanadierne har sendt rogn til Mørkvedbukta for forskningsformål.

Göteborg universitet forsker på steinbit. Det samme gjør havforskningsinstituttet på Island, og University of New Hampshire i USA.

Bodø samarbeider med Tromsø og Akvaplan-niva.

Fra tre til fem år

– Teoretisk tar det tre år å produsere en steinbit fra rogn til slaktevekt på tre kilo, men i praksis kan dette ta noe lengre tid.

Flekksteinbit er ikke en varmekjær art. Også i Nord-Norge blir sjøen for varm for den om sommeren. Optimal temperatur er 8–10 grader.

Over 10 grader kan den få problemer, for eksempel med sjukdom som furunkulose. Fordelen er at den vokser raskere med sjøtemperaturer over 10 grader, men helse og overlevelse kan da bli et problem.

Avlsfisken blir holdt i sjøtemperaturer på rundt 6 grader av hensyn til rognkvaliteten.

Les også:

• Nord universitet får Blått bygg
• Havbruk og fiskeri er fire ganger mer lønnsomt enn annet næringsliv
• Mener Norge har et unikt utgangspunkt for å oppdrette nye arter

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – abonner på vårt daglige gratis nyhetsbrev.