- Polarfisk driver oppdrett av tre arter: Sibirsk stør, Sterlet stør og Russisk stør (Diamant stør).
- Selskapet holder til i Meløy i Nordland.
- Selskapet har i dag omkring 40.000 stør fra 0,3 til 3,5 kilo i størrelse.
- Størfisk er en truet art som følge av overfiske. Selv om arten er totalt fredet omsettes omkring 90 % av all russisk kaviar ulovlig fra tyvfiske.
- Dagens markedspris er 22–32.000 kroner per kilo. Polarfisk planlegger å levere 10 tonn størkaviar årlig innen 2025.
Kilde: Polarfisk.no
Selskapet gjennomfører nå en rettet emisjon til eksisterende aksjonærer som er åpen frem til 07. desember.
Styret har vedtatt fullmakt til å utvide med inntil syv millioner aksjer.
Kursen er fastsatt til syv kroner per aksjer. Noe som verdsetter Polarfisk til 132,78 millioner kroner før emisjonen.
Styret har også gitt fullmakt til å ta opp konvertibelt lån på inntil 100 millioner kroner.
Det melder selskapet på sine hjemmesider.
Selskapet ønsker å utvide kapitalen i første omgang med inntil 49 millioner kroner gjennom aksjekapitalinnskudd, offentlig finansiering og eventuelle grønne obligasjoner.
Forrige emisjon i selskapet var i oktober i fjor – siden da er selskapet i ferd med å ferdigstille hall 2 med RAS-anlegg og 660 kubikkmeter nytt karvolum.
– Vi ønsker å finansiere opp bedriften slik at vi får styrket grunnlaget for produksjon fremover, sier daglig leder Anker Bergli til IntraFish.
Eneste som driver oppdrett av størfisk i Norge
Polarfisk er Norges første og så langt eneste selskap som driver oppdrett av stør. I Meløy kommune, rundt to timers kjøring sør for Bodø, skal det etter hvert bli produksjon av russisk kaviar.
Selskapet kan nå en omsetning på 200 millioner kroner med 135 millioner kroner i driftsresultat i 2025 dersom alt går som forventet. Dette viser prognoser som selskapet arbeider etter for produksjon og salg av 10 tonn størkaviar og 200 tonn størkjøtt i 2025.
– Hva er status på produksjonen nå?
– Vi er ikke kommet til produksjon av kaviar enda. Vi er ganske forsinket i forbindelse med covid-19 og utbygging av anlegget. Vi er i gang og kommer til å få mer volum til å produsere mer fisk - og etter hvert klare produksjon av kaviar, sier Bergli, som fortsatt har stor tro på å få til et norsk kaviar-eventyr:
– Jeg har aldri vært mer optimistisk. Det er et fabelaktig prosjekt å jobbe med. Vi har tro på at det blir en stor, god og lønnsom bedrift.
Polarfisk er nå i kommersialiseringsfasen og med pengene fra emisjonen skal det blant annet etableres et godkjent foredlingsanlegg og RAS-anlegget skal utvides. De er også godt i gang med å påbegynne produksjon og salg.
– Vi må gå trinnvis frem. Vi er kommet inn i en kommersialiseringsfase. Den er viktig å videreutvikle nå. Videre skal vi inn i en eskaleringsfase neste år og utover. Jeg håper og tror at vi kan være i gang med produksjonen av kaviar i andre kvartal 2021.
Bergli opplyser at de har cirka 40.000 stør på mellom 0,3 til 3,5 kilo i anlegget. En del av selskapets Sterlet har anlegg til rogn, og det forventes gyting i løpet av 2021. I tillegg har selskapet klargjort for import av gytemoden stør, slik at de forventer å produsere cirka 500 kg russisk kaviar i 2021.
Ny styreleder
Bergli har sittet som styreleder i selskapet nesten hele veien, men nå har Polarfisk fått ny styreleder, Jan Sollid Storehaug. Han daglig leder i markedsføringsselskapet Tenk Digitalt.
– Jeg har ønsket en ny og innovativ styreleder lenge, en som kunne være god nok til å håndtere videre utvikling av selskapet og slik at jeg kunne få avløsning selv. Det blir mye arbeid for meg. Det er veldig bra for selskapet å få nytt blod inn der.
Bergli har også ansatt en kvalitetsleder og en teknisk arbeidsleder i selskapet. Han har vært eneste ansatt i lang tid.
– Det har vært voldsomt mye jobb for meg og jeg er kjempeglad for å få hjelp inn i selskapet nå. Det trengs. I oppstarten hadde jeg ansatt en kunnskapsrik kvinne på stør fra Canada og en sivilingeniør fra Bodø. Det var avgjørende for selskapet.
Veien frem mot oppdrett av stør i Norge har ikke bare vært enkelt for kaviar-gründeren.
– Finansieringen er en ting, men det største hinderet for å komme i gang med en slik produksjon og en ny art, er regelverket i Norge. Det settes begrensninger og det tar tid med offentlig saksbehandling. Når man kommer med ny art er det ganske mye skepsis i starten. Men vi er kommet veldig godt i gjennom. Nå er det bare å jobbe på. Det er utfordringer vi skal løse hele veien. Vi har kjempestor tro på at dette skal bli gjort på en god måte, avslutter Bergli.
Les også:
