Denne uken la regjeringen frem sitt endelige forslag til grunnrenteskatt på havbruk. Skattesatsen ble justert fra 40 til 35 prosent, og saken skal nå behandles i Stortinget.
SV er regjeringens budsjettpartner, altså partiet som har inngått avtale med regjeringen om støtte slik at den får flertall i Stortinget og får vedtatt statsbudsjettet.
Saken om grunnrenteskatt på havbruksnæringen er ikke direkte er en del av statsbudsjettet, men SV mener likevel at budsjettavtalen omfatter denne saken.
– Selvfølgelig. Dette er en del av budsjettet og budsjettavtalen. Regjeringen vil ikke ha anledning til å inngå et forlik uten av vi er med, sier Torgeir Knag Fylkesnes.
– Blir det regjeringskrise dersom de finner en løsning med Høyre som SV ikke inngår i?
- En kontantstrømskatt for lakseoppdrett i sjø.
- Skattesatsen settes til 35 prosent, ned fra opprinnelig foreslått 40 prosent.
- Det foreslås også en produksjonsavgift på 90 øre per kilo, men naturressursskatt droppes. Produksjonsavgiften trekkes fra krone for krone mot grunnrenteskatten.
- Det legges opp til et bunnfradrag på 70 millioner kroner.
- Forslaget om normpriser basert på Nasdaq-prisen droppes, men det skal opprettes et uavhengig prisråd fra 2024. For 2023 setter selskapene selv markedsverdi ved merdkant.
- For investeringer gjort før 1. januar 2023 gis det fradrag gjennom avskrivninger.
- Vertskommunene kommer noe bedre ut enn det opprinnelige forslaget.
- Regjeringen anslår ikke hvor stort proveny forslaget vil gi, men skriver at det vil variere fra år til år.
- Lovforslaget ble presentert tirsdag 28. mars. Det skjedde etter at saken først ble presentert 28. september 2022, og sendt på høring til 4. januar. Det kom inn over 400 høringssvar i saken.
Stortinget skal votere over lovforslaget 31. mai
– Det får alle spekulere fritt i, som de ønsker. Vi er opptatt av at andre partier skal delta i dette, og er helt sikre på at skatten ikke vil fjernet etter den blir innført, sier Fylkesnes. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har også sagt det samme tidligere.
– Hvorfor trenger dere da å ha med alle, om skatten uansett blir stående?
– Det skaper forutsigbarhet. Det Høyre nå gjør, er at de skaper et håp for næringen om at den skal slippe masse skatt om det blir en nytt flertall i 2025. Og motsatt, for alle lønnsmottagere og andre, skaper dette en usikkerhet for om de kan få mer skatt igjen, dersom det blir et nytt flertall i 2025.
– På sidelinjen
Høyre har sagt at det vil vrake regjeringens variant om den blir innført, og avvist forslaget som regjeringen opprinnelig la på bordet. Dette gjorde paritet også et vedtak om på sitt landsmøte 25. mars.
Samtidig har partiet sagt at «de har døren på gløtt» for et forlik. Fylkesnes i SV er ikke enig i det.
– Høyre har foreløpig satt seg helt på sidelinjen. For meg er det helt merkelig. De har tidligere sagt at de er tilhengere av grunnrenteskatt, men nå er de altså ikke det med mindre det blir en slags utvidet løsning med produksjonsavgift. Det synes jeg er veldig merkelig av Høyre. Er det rent markeringsbehov? Her kunne de til og med vært med på å påvirke utfordringen av den, mener han.
– Høyre: Godt utgangspunkt
Høyre er blitt forelagt uttalelsen til Fylkesnes, og er ikke enige i hans analyse.
– Vi har egentlig et godt utgangspunkt for å bli enige om et bredt forlik i Stortinget, skriver første nestleder Henrik Asheim i en epost til DN.
Han understreker at både regjeringen og næringen selv mener at de kan bidra med mer skatt.
– Da er det store spørsmålet hvordan vi gjør det på klokest mulig måte. Nå står vi i en situasjon hvor regjeringen bare har flikket litt på den modellen de sendte på høring før jul og som de fikk tusenvis av innspill på. Den modellen kan ikke vi støtte. Vi er klare for å gå i møter med alle partiene og håper Stortinget kan være mer åpne for å utrede flere modeller enn det regjeringen har vist vilje til for å samle partiene på tvers av politiske skillelinjer, skriver Aasheim.
Han er ikke spesifikk på hva Høyre ønsker, foruten et ønske om at rammevilkårene utformes «på en klok og skikkelig måte», hvor de kan legge til rette for at næringen «kan fortsette å vokse og skape verdier».
Ingen ultimatum
– Dere ønsker 48 prosent skatt, og flere miljøkrav som stans i alle nye tildelinger av torsketillatelser. Har dere noe absolutt krav, Fylkesnes?
– Vi går aldri inn i forhandlinger med ultimatum, svarer SV-nestlederen.
Han mener at laksenæringen i dag ikke er miljømessig bærekraftig, og at det er store utfordringer med sykdommer, lakselus, utslipp og lignende.
– Blir ikke dette noe annet enn skatt? Kan en forhandle om det i en skatteendring?
– Noe kan være knyttet til skatt, andre ting kan være løsninger for å bli enig om skatt, sier Fylkesnes.
SV-lederen sier at forhandlingene i Stortinget foreløpig ikke har begynt. Han sier at det er tre ting som er viktige for SV å sikre:
- At fellesskapet får en andel av overskuddet skapt i fellesskapets ressurser
- Sikre lokalt eierskap av en stedsbundet
- Sikre en raskere omlegging til en bærekraftig næring
– Klarer dere å komme til enighet med et bred forlik som omfatter både Høyre og SV?
– Vi får se. Foreløpig mener jeg som sagt at Høyre har satt seg selv helt på sidelinjen, mener Fylkesnes.
