SV om regjeringens skatteforslag: – Et skritt i feil retning

Regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk er omsider ute av sekken. Tirsdag lanserte statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum detaljene i det endelige skatteforslaget, som har vært på høring siden det ble lansert i fjor høst.

Den største endringen er at regjeringen reduserer skattesatsen fra 40 til 35 prosent. Inntekter baseres på markedsverdi på merdkanten, som selskapene selv setter for 2023. Fra 2024 tar regjeringen sikte på å opprette et uavhengig prisråd.

Regjeringen foreslår også et bunnfradrag på 70 millioner kroner. Halvparten av inntektene vil gå til kommunesektoren. Vertskommunene vil komme bedre ut. Skatten får virkning fra 1. januar 2023.

– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sier Støre i en pressemelding.

Statsministeren inviterte Stortinget til et bredt forlik om skatten.

– Vi ønsker en ordning som kan stå seg over tid, sa statsministeren.

Harde SV-krav

Fredag forrige uke varslet SV knallharde krav til regjeringspartiene og andre som kan la seg friste til å være med på et forlik. Først og fremst vil SV ha en skattesats på 48 prosent – mot regjeringens 35 prosent.

Tirsdag avviste både Frp og Høyre at de vil være med på et bredt forlik. Det vil si at regjeringen trolig må belage seg på støtte fra SV for å få skatten vedtatt i Stortinget.

– Vi skal nå se på helheten i forslaget fra regjeringen, men vi er urolig for at summen av endringene i for stor grad går i favør av eierne. Vi frykter blant annet at det blir for lett for de store eierne å organisere seg vekk fra grunnrenteskatten, sier finanspolitisk talsperson, Kari Elisabeth Kaski.

Kaski sier at SV har vært klare på at partiet ønsker å gjøre lakseskatten både mer miljøvennlig og omfordelende, og det regjeringen her foreslår «er dessverre skritt i feil retning.»

– Det er på høy tid at det kommer på plass en grunnrenteskatt for havbruksnæringen og vi ser fram til å forhandle i Stortinget, sier hun.

Dette krever SV:

• Satsen økes til 48 prosent.
• Verdien på fisken bør fastsettes av et normprisråd.
• Bunnfradraget reduseres, slik at minst halvparten av selskapene kommer i grunnrenteskatteposisjon.
• Torsk inkluderes etter samme modell som ørret og regnbueørret.
• Avstanden mellom SVs forslag og regjeringens ønsker har med andre ord økt siden i fjor høst.

Høyre reagerer

Høyres finanspolitiske talsperson, Helge Orten, mener regjeringens forslag ikke er godt nok.

– De har ikke lyttet godt nok til de innspillene som har kommet. Hvis det skal være grunnlag for et bredt forlik så mener jeg Stortinget må ta grep og kreve at flere modeller utredes, særlig forslaget om inntektsgradert produksjonsavgift, sier han.

Orten sier at hele prosessen har vært uryddig og at den ikke bidrar til å skape ro og forutsigbarhet, men økt politisk risiko for å investere i Norge.

– Jeg tror mange nå er skuffet, og det med det rette. Både kystsamfunnene og næringen selv, sier han.

Høyre-toppen mener særlig leverandører til havbruksnæringen rammes.

– I stedet for nye investeringer, vekst og utvikling i en næring der Norge er verdensledende, risikerer vi nå full brems som følge av regjeringens skattepolitikk, sier han.

Til DN før helgen sa nestleder i Høyre, Henrik Asheim, at partiet vil skrote grunnrenteskatten hvis de vinner valget i 2025.

På spørsmål om hvorvidt han tror grunnrenteskatten blir kortlivet, sa Støre følgende på pressekonferansen dette:

– Det er et ansvar Høyre må ta. Jeg mener de bør være for denne skatten. Det er en næringsvennlig skatt, sa Støre på tirsdag.

Både Høyre og Frp avviser å være med på et bredt forlik.

Næringspolitisk talsperson i Frp, Sivert Bjørnstad, mener regjeringen har tatt det «første steget mot avfolkning av viktige kystsamfunn».

– Oppdrettsnæringen er bærebjelken i mange små lokalsamfunn, og disse selskapene går nå en svært usikker tid i møte. Investeringer vil stoppe opp og lønnsomheten vil gå ned, sier han.

Venstre: – Fare for skattetilpasning

Næringspolitisk talsperson i Venstre, Alfred Bjørlo, sier det er «store ord og fett flesk» fra regjeringen og mener at forslaget ikke er godt nok.

– Regjeringen står fast på at skatten skal ha tilbakevirkende kraft, det er ikke utredet alternative modeller slik en samlet næring, NHO og LO har bedt om, og det er stor fare for at ordningen vil føre til skattetilpasning som gjør at den må endres raskt igjen.

Bjørlo sier Venstre bare være med på avtaler som gir langsiktige garantier om «stabile rammevilkår og skattesystem for norsk næringsliv» og ikke «være en tilfeldig elsker denne våren før regjeringen går tilbake til ektesengen med SV til høsten.»

– For Venstre er det helheten i skattesystemet som teller, ikke bare grunnrenteskatten isolert sett. Vi er positive til å gå i forhandlinger med regjeringen. Men da må vi være trygge på at det vi forhandler fram nå, ikke i neste omgang blir rasert av SV og Kirsti Bergstø når regjeringen skal forhandle statsbudsjett til høsten, sier han.