Ingen kommer utenom korona når 2020 skal oppsummeres. Jeg har skrevet så mange artikler om viruset og følgene av det at jeg ikke gidder prøve å tallfeste det. Det som derimot er lett å tallfeste, er hvor mange ganger jeg har vært hjemme hos intervjuobjektene mine. To ganger. Første gang var til laksepioneren Karsten Måsøval på Frøya, i 2018. Andre gang var tidlig i september 2020, på en tid da smittetrykket var lavt.

Foto: Erik Dyngeland

Grieg Seafood er blant verdens største lakseprodusenter, med produksjon i tre land og over 800 ansatte. Selskapets hovedkontor ligger i Bergen. Konsernsjef Andreas Kvame er kjent for sitt gode humør. Mindre kjent, i alle fall for meg, var at han i tillegg til å jobbe med matproduksjon, også driver med det på fritiden. Og det til gagns. Kvame leker ikke fruktbonde.

Har investert 7 millioner kroner

På familiegården Fevoll på Hjelmeland i Ryfylke, et stykke nord for Stavanger, driver han og kona Bodil Kvame fruktproduksjon i stor skala. Ekteparet har ikke mindre enn rundt 20.000 frukttrær – hovedsakelig epletrær. I tillegg har de rundt 300 sauer og lam.

– Jeg har alltid likt å produsere mat, sa Andreas Kvame. Det er ingen underdrivelse. Hele livet han han jobbet med matproduksjon både hjemme og «ute» i ulike lederstillinger i Gilde, Marine Harvest (dagens Mowi) og nå Grieg Seafood.

Kona Bodil har nå fått ulønnet permisjon fra bankjobben sin for å starte sider-produksjon på gården. Ekteparet investerte totalt 7 millioner kroner i nybygg og utstyr til cideriet som var nær ferdigstilt da IntraFish var innom.

2021 kan bare bli bedre

Reportasjeturen var for øvrig den første på aldri så lenge. Delvis av smittevernhensyn og delvis av praktiske årsaker valgte jeg å kjøre egen bil fra Moss til Stavanger, hvor jeg besøkte ulike andre havbruksaktører før jeg dro til Hjelmeland. Da jeg var vel over fjellet igjen og skulle skrive ut notatene mine, så jeg til min store fortvilelse at notatene fra Kvame-intervjuet var borte. Automatisk lagring i skyen fungerer ikke når en er offline. Heldigvis var historien såpass unik at jeg husket det meste, men måtte få litt hjelp med detaljer om tall og datoer i den såkalte sitatsjekken.

Kort oppsummert var 2020 er år vi alle dessverre vil huske for resten av livet, og gjerne skulle vært foruten. Det positive er at 2021 bare kan bli bedre. Og at vi igjen kan dra på flere reportasjeturer. For jeg vet det er svært mange gode historier der ute som bør skrives.

Her finner du noen av sakene fra reportasjeturen til Stavanger og Ryfylke: