Trafikklyssystemet
  • Oppdrettsnæringen er delt inn i 13 produksjonsområder
  • NFD vurderer hvilken trafikklys-farge de ulike produksjonsområdene skal få
  • Kriteriet er hvor stor negativ effekt lakselus har på vill laks i hvert område.
  • Hvert produksjonsområde havner i en av tre kategorier, grønt, gult eller rødt. Grønt kan gi vekst i produksjonen, mens rødt kan gi reduksjon.

Kilde: Havforskningsinstituttet

– For aller første gang vurderer ikke HI hvor mye villaks som dør av lakselus i den årlige risikorapporten om norsk fiskeoppdrett. Det har neppe HI funnet på av seg selv, sier Sterud til Fiskeribladet.

Norske Lakseelver er rimelig sikre på at NFD har bedt HI om ikke å foreta noen selvstendig dødelighetsvurdering i år, slik de har gjort tidligere år.

– Alt legges opp til at NFD er de eneste som skal vite noe om lakselusas effekt på villaksen inntil Nesvik har offentliggjort fargekartet, sier Sterud.

Den endelige fargen på de enkelte produksjonsområdene blir bestemt av fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik (Frp) etter at han har gjort sine vurderinger av ekspertrapporten i 2018 og ekspertrapporten i 2019. Men Sterud tviler på om fiskeriministeren vil bruke rødfargen når de 13 ulike produksjonssonene i laksenæringen skal få sitt grønne, gule eller røde lys.

– At Nesvik har skrudd inn den røde lyspæren betyr ikke at den nødvendigvis blir tatt i bruk, sier han.

– Bukten og begge endene

Han mener det naturlige ville være at ekspertutvalgets rapport gikk til vurdering hos Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet, og at det var disse institusjonene som ga råd om fargelegging til departementet, men slik er det ikke.

– Disse forvaltningsinstitusjonene er skjøvet helt ut av banen. De blir ikke konsultert i det hele tatt, sier han.

– Det er veldig spesielt det vi ser. En vanlig saksgang i saker som angår oppdrettsvekst har vært at forvaltningen er inkludert, men det skjer ikke i dette tilfellet.

Samfunnsnytte vs. villfisk

I ekspertutvalgets underveisvurdering fra 2018 ble PO3, som er Hordaland, farget rødt, mens PO4 i Sogn og Fjordane fikk gul farge. I sommer har det vært rapportert mye lus i PO4, mens det har gått bedre i PO3.

– Årets ekspertrapport kjenner vi ennå ikke. Vi får heller ikke vite hva som står i den, fordi den er unndratt offentlighet fram til Nesvik skrur på trafikklyset i desember.

Men om PO4 skulle bli farget rødt i 2019, tror ikke Sterud oppdrettsnæringen må ta ned produksjonen, nettopp fordi lysfargen avgjøres av en samlet vurdering av årene 2018 og 2019.

Sikret seg

Hans stalltips er at departementet vil vurdere at oppdrett veier tyngre enn villaks, og dermed konkludere at samfunnet er best tjent med at det blir gult og ikke rødt lys både i produksjonsområde 3 og 4.

– Departementet har nemlig sikret seg muligheten til å vurdere mye annet enn den faktiske lakselussituasjonen. De kan velge å se trender, de kan bokstavelig talt skylde på været, og de kan velge å legge stor vekt på de samfunnsøkonomiske effektene av fargeleggingen, sier Sterud.

Det gjør at han mener det er liten tvil om at de vil lande på gult og ikke rødt.

– Jeg håper jeg ikke får rett, men frykter jeg får det. Det skal bli spennende å se.

Tragisk for villfisken

Han mener luseproblemet aldri har vært så ille for villfisken som i år. Forvaltningssystemet er basert på sammenhengen mellom oppdrettsproduksjonen, luseproduksjonen og villfiskdødeligheten.

– Det har aldri vært så ille som i år. Hver 10. lokalitet slet med å holde seg innenfor lusegrensen. I Lærdalselvi og Nausta i Sogn og Fjordane har forskerne meldt om opp i 80 prosent dødelighet på villsmolt i mange år, sier han.

Kvalitetsnorm for villaks

I henhold til kvalitetsnormen for villaks, skal summen av alle menneskelige påvirkninger vurderes. Da er det urimelig å ikke gjøre noe med oppdrettsproduksjonen, mener Sterud.

I et ferskt notat fra Miljødirektoratet til Klima- og miljødepartementet pekes det på trafikklyssystemet som et hinder for å oppfylle minstekravene i kvalitetsnormen.

– Miljødirektoratet sier det først og fremst er trafikklyssystemets aksept for høy smoltdødelighet på grunn av lakselus, som er problemet. Det er vi enige i. Vi kan ikke ha et system som tillater inntil 30 prosent årlig smoltdød som følge av lakselus, uten at det får noen konsekvenser for oppdrettsproduksjonen, sier han.

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fraFiskeribladet.no