Atter engang slår mars tilbake alle forsøk på vårstemning. Torsdag våknet Østlandet til store snømengder og trafikkaos – skjønt med stengte kontorer og mange stengte skoler er trafikken noe redusert.
Etter ett år mer eller mindre på hjemmekontor er jeg lei. Denne uken har jeg hatt hyggelig selskap av både katten og datteren min som har hjemmeskole, men kolleger og kilder møtes for tiden kun elektronisk.
Langt bedre enn fryktet
Jeg er langt fra alene om å være lei, sliten og oppgitt over ett år med korona. Relativt sett, har jeg lite å klage på. Mange er langt hardere rammet enn meg. Det samme kan sies om sjømatnæringen. I motsetning til for eksempel reiseliv, kultur og restaurantnæringen, har det første «koronaåret» (mars – mars) gått relativt greit for de fleste sjømatprodusenter.
Denne uken har Fiskeribladet og IntraFish publisert serien «ett år med korona». Fisk er mat, og folk må ha mat uansett korona eller ikke. Nedstengte restaurantmarkeder gjør at konsumet flyttes hjem, så visse sjømatarter som stort sett spises ute har fått en trøkk.
Laksemarkedet har imidlertid klart seg overraskende bra. Selv om prisene det siste året har vært noe lavere enn året før, har omtrent alle lakseselskaper tjent gode penger også i 2020.
Torskeeksporten i 2020 var ganske lik 2019, berget av høye priser tidlig på året før korona slo inn. Pandemien har imidlertid redusert prisene, som fortsatt er en del under nivået på samme tid i fjor.
For sild økte eksportprisen med 33 prosent i 2020 sammenlignet med 2019, noe som delvis forklares med lavere kvoter og volum. Samtidig bidro blant annet økt etterspørsel til hermetisk sild i Tyskland til oppgangen.
Godt over 90 prosent av norsk sjømat går til eksport, og mange av de norske sjømatselskapene har også betydelig virksomhet i utlandet. Selv om fisken er samfunnskritisk og får reise, har det vært omtrent full stopp i reisevirksomheten for mange av de ansatte. IntraFish skriver denne uken blant annet hvordan året har vært for Sjømatrådets toppsjef Renate Larsen.
Stadig mindre bærekraftsmerket fisk fra Norge
Globalt finnes det trolig flere hundre ulike bærekraftsordninger. Innen fiskeri er den mest utbredte ordningen MSC – mens det innen lakseoppdrett er ASC.
MSC står for Marine Stewardship Council. Det er en organisasjon som forvalter merkeordningen. MSC-merket sjømat betyr ifølge organisasjonen at maten kommer fra en fiskebestand som er bærekraftig forvaltet. Sertifiseringen skal også ta hensyn til fiskeriets påvirkning av havmiljøet, habitat og andre arter.
For et par år siden var over 90 prosent av all norsk fisk MSC-sertifisert. Nå er andelen falt til rundt 50 prosent, men i vår vil den vil falle ytterligere, til knapt 40 prosent.
Makrell, kolmule og sild mistet i 2019 og 2020 sertifiseringen grunnet uenighet mellom kyststater om kvoter, noe som har ført til høyere totalfangst enn forskere har anbefalt.
Fra slutten av april vil også det kystnære torske- og hysefisket (12 milsgrensen) i Nord-Norge miste sertifiseringen. Det skjer fordi både forskere og norske myndigheter mener at bestanden av kysttorsk er under press.
Seniorrådgiver Tor Bjørklund Larsen i Norges Fiskarlag sier til Fiskeribladet at det er uvisst hvilke konsekvenser bortfallet av merkingen får i markedet.
Fortsatt høy dødelighet i merdene
Denne uken presenterte Veterinærinstituttet sin årlige fiskehelserapport. Rapporten viste blant annet at 52,1 millioner laks og ørret døde i norske merder i fjor. Det er nær «rekorden» på 53,2 millioner året før – da rundt 8 millioner laks døde som følge av en algeoppblomstring i Nord-Norge.
Dødeligheten er på rundt 14,8 prosent, men det er store geografiske variasjoner. Lavest er dødeligheten i Nord-Norge, mens den er størst på Vestlandet med nær 30 prosent. Fisken dør av ulike årsaker, som sykdommer og håndtering i forbindelse med avlusning.
Hverken forvaltning, forskningsmiljø eller næringen selv er tilfreds med situasjonen.
– Det faktum at det dør over 50 millioner laks før slakt i 2020 er veldig mye. Dette må vi få gjort noe med. Det er mange som jobber med å få på plass bedre løsninger for hvordan vi skal behandle fisken bedre og lignende. Men tallet i årets rapport er høyt. Og det er bekymringsfull, sier organisasjonssjef Kjetil Hestad i bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene til IntraFish.
I tillegg til laksen og ørreten som dør, er det høy dødelighet på den såkalte rensefisken. Dette er fisk (hovedsakelig rognkjeks) som brukes til å spise lakselus. Dødeligheten her er anslått til rundt 50 millioner fisk per år. Omtrent samme antallet settefisk, altså fisk som ikke er satt i sjøen ennå, dør per år – men her mangler en god statistikk.
Hentet en halv milliard
Andre nyheter fra sjømatbransjen sist uke er blant annet at det landbaserte lakseselskapet Salmon Evolution hentet inn 500 millioner kroner i frisk aksjekapital. Pengene skal brukes til bygging av første byggetrinn av anlegget utenfor Molde, samt til deres andel av egenkapitalen i det deleide anlegget som skal bygges i Sør-Korea.
Forrige måned besøkte jeg Salmon Evolution, som er i ferd med å fullføre byggingen av et av Europas største lakseanlegg på land. Det ligger i et nedlagt grustak utenfor Molde, og blir et såkalt hybridanlegg som kombinerer teknologiene gjennomstrømming og gjenbruk. Dimensjonene er enorme. Inntaksstasjonen vil få en kapasitet på pumping av 240.000 liter sjøvann per minutt.
Denne teksten ble først publisert i DNs sjømatnyhetsbrev. Om du har abonnement på DN kan du melde deg på nyhetsbrevet HER
