Det europeiske markedet for økologisk laks er snudd på hodet på grunn av motstridende reguleringer mellom EU og EØS. Det gjør at selgerne ikke kan sette den viktige økologiske logoen på norske produkter.

Selv om norske oppdrettere oppfyller EUs standarder for økologisk produksjon, så gjør tekniske ulikheter mellom normene til EU og EØS at verken leverandører eller kjøpere kan merke fisken som økologisk overfor forbrukerne – noe som er nøkkelen til prispremien som rettferdiggjør ekstra produksjonskostnader.

Chris Atkinson fra det britiske sertifiseringsorganet Soil Association sier det mest forvirrende er at medlemsstater til syvende og sist kan fatte sin egen beslutning om det økologiske merket godkjennes eller ikke. Det til tross for at EU altså mener Norge og Island ikke oppfyller «forpliktelser» for økologiske standarder.

- Prosessen er veldig teknisk og politisk, sier Atkinson til IntraFish.

Kort sagt går uenigheten ut på at EU-reguleringene krever klar dokumentasjon av hvilke medisiner laksen er behandlet med i produksjonen. Fra norsk side er oppfatningen at dette er et spørsmål om opplysninger til bruk for produsentene for å sikre at tilbakeholdingstiden blir oppfylt, og hevder at det ikke er behov for å identifisere behandlet biomasse overfor forbrukerne.

Så mens medisiner er tillatt i produksjonen av økologisk laks, så er det de forskjellige tolkningene og merkekravene som skaper problemer.

Clemence Robin, som er talsperson i EU-kommisjonen, sier til IntraFish at det ikke er aktuelt å inngå noen kompromiss på reglene, ettersom forbrukerne i EU fortjener å ha full tillit til hva de spiser.

- Disse reglene garanterer også like forhold mellom produsentene i EU og tredjeland, påpeker han.

Norge produserer totalt 16.000 tonn økologisk laks årlig, der 80 prosent går til Europa. Irland produserer 15.000 tonn, mens Storbritannia produserer 3.000 tonn.

Tidligere i år besluttet Frankrike å stoppe importen av økologisk merket laks, et trekk som også ble fulgt av Tyskland.

Tyskland tar en stor del av eksporten av økologisk laks fra Norge, rundt 6.000 tonn årlig. At Tyskland har stoppet importen påvirker derfor sektoren betydelig.

Norske produsenter av økologisk laks lever i usikkerhet, og har ingen garantier for at deres eksport av økologisk laks vil bli tillatt med det første.

Mens Norge er villig til å integrere den europeiske normen inn i EØS-reguleringene, ble prosessen på Island stoppet før valget 29. oktober. Det pågår samtaler, men disse går seint.

- Det er vanskelig å få en forståelse av situasjonen. Produsenter i Norge kan ikke levere til EU-markedet, men samtidig kan de ikke stoppe produksjonen. Det vil være et veldig drastisk trekk, for så snart du stopper den økologiske fôringen og økologiske utsettet, så mister en sertifiseringen. Da vil en miste alle anstrengelser en har hatt for å opprettholde markedet, sier Stefan Bergleiter i Naturland til IntraFish.

I tillegg, sier han, så er det et betydelig markedet, det er sterk etterspørsel etter økologiske produkter og forbrukerne er villig til å betale ekstra for produktene.

Mangelen på kommunikasjon påvirker også produsenter i andre land som importerer norsk yngel for oppdrett.

- Det er en annen side av næringen som må få vite hvor de står. Majoriteten av produsentene i Europa er faktisk norske. Norge er en veldig viktig aktør i næringen. I Storbritannia er produsentene avhengig av økologisk yngel fra Norge til sin egen produksjon. Det er imidlertid ikke noen informasjon i det hele tatt om dette, så de vet egentlig ikke hvor de står, sier Atkinson.

Nyheter

Usikkerhet preger markedet for økologisk laks i EU