Gjestekommentar

Skrevet av professor i økonomi ved UiS, Ragnar Tveterås. Han er fast gjesteskribent hos Fiskeribladet, hvor denne kronikken første gang ble publisert.

Den nasjonale havstrategien fra regjeringen har bidratt til dette. Det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi har også beredt grunnen for høye forventninger. Det er Norge ved Erna Solberg som har ledet an i høynivåpanelet sammen med statsministre og presidenter i tretten andre kystnasjoner.

Havbruk til havs

Med basis i rapporter samforfattet av mange forskere sier høynivåpanelet at vi i havet kan produsere opp til seks ganger så mye proteiner som i dag. Dette blir pekt på som kritisk for å sikre verdens befolkning nok sunne proteiner. Havbruk til havs er en av de «nye» næringene som løftes opp både i havstrategien og høynivåpanelet.

Ragnar Tveterås Foto: Bent-Are Jensen

Men så er neste steg å ta dette ned fra globale perspektiver og flotte ord til handling i Norge. I 2018 fikk vi også en stor og god utredning som var et samarbeid mellom flere departementer med tittelen «Havbruk til havs». Den pekte på hvilken kunnskap og regelverk vi hadde på plass, og hva som manglet. Det er mye godt faglig arbeid som skal gjøre på flere områder for å realisere offshore havbruk.

Må være bærekraftig

Havbruk til havs må være bærekraftig miljømessig, sosialt og økonomisk. Dette omfatter effekter på havmiljøet, fiskesykdommer, fiskevelferd, og HMS for mennesker. Det handler også om sameksistens med andre brukerinteresser som fiskeriene og petroleum. Videre omfatter bærekraft at offshore havbruksanlegg er konkurransedyktige på produksjonskostnader.

Rent konkret betyr det at det må være på plass regler, standarder og sertifiseringer som omfatter de nevnte områdene. Det må settes av arealer som blir konsekvensutredet. Så må det tildeles operatørrettigheter basert på en søknadsprosess som omfatter dokumentasjon av kompetanse og en prismekanisme. Når anleggene er i drift må det utføres tilsyn som sikrer at regler og standarder overholdes.

Behov for innovasjon

«Omstilling» har stått sentralt i politisk retorikk de siste årene. Havbruk til havs er et eksempel på en begynnende omstilling i praksis. Flere titalls leverandørselskaper fra petrolum og maritim har jobbet tett med tradisjonelle havbruksleverandører og havbruksselskaper på Ocean Farm 1, Havfarmen, Arctic Offshore Farming, Atlantis og andre prosjekter. Mange ingeniører fra «oljå» har bidratt til viktige innovasjoner. Men de trenger flere industrielle prosjekter som gjør dette økonomisk bærekraftig. Det etterspørres både kommersielle tillatelser og teknologiutviklingstillatelser.

Etterspørselen etter teknologiutviklingstillatelser skyldes behovet for videre innovasjon og dokumentasjon av offshore havbruksanlegg. Dette må ofte skje gjennom bygging av pilotanlegg med produksjon i tilnærmet fullskala anlegg. Slike tillatelser må det stilles klare krav til når det gjelder vitenskapelige prosedyrer og dokumentasjon. Det bør ikke være tillatelser som kan konverteres til konvensjonelle tillatelser innaskjærs i trafikklyssystemet.

Det er også nødvendig med ad hoc løsninger for selskaper har fått utviklingstillatelser fra staten, og som ligger lengst fremme i løypen, slik at et ufullstendig regelverk ikke skal sinke fremdriften i prosjekter. Rent konkret trenger disse adgang til areal og tillatelse til å produsere med utviklingstillatelsene de har fått tildelt.

Veikart

I et utredningsprosjekt med deltagelse fra flere kunnskapsmiljøer og privat og offentlig finansiering skal vi presentere et veikart for bærekraftig vekst i havbruk til havs. Veikartet blir presentert på en konferanse i Stavanger 17. november. Da vil vi konkret liste opp de tiltakene som må gjennomføres, når og av hvem for at vi skal få tilstrekkelig framdrift i offshore havbruk.

De siste fem månedene har Norge hatt et underskudd på handelsbalansen med utlandet. Når petroleumseksporten faller i framtiden vil dette underskuddet bli permanent hvis ikke eksportinntekter fra nye næringer erstatter de som krymper. Dette er noe av bakteppet for at vi trenger også havbruk til havs. For regjeringen betyr dette i praksis at den evner å omsette visjoner for havøkonomien til helt praktiske tiltak i form av nye regler og standarder, arealtildeling og prosedyrer for lisenstildeling.

Tveterås leder et prosjekt om «Veikart for havbruk til havs» med prosjektgruppe fra UiS, Sintef Ocean, BI og Kontali. Prosjektet er finansiert av DnB, Greater Stavanger, Norsk industri, Rogaland Fylkeskommune, Stavanger kommune og Stiim.