- I 2017 ble trafikklyssystemet innført. Det deler norsk oppdrettsnæring inn i 13 geografiske produksjonssoner, som hver har fått tildelt fargekodene grønt, gult og rødt.
- Justering av fargene skjer annethvert år, og besluttes av politisk ledelse i Nærings- og fiskeridepartementet basert på rapporter fra forskere
- Fargene indikerer miljøpåvirkningen produksjonen har i områdene, spesielt i henhold til lakselus og sykdomsspredning til villfisk. Annethvert år vil grønne områder få tilbud om økt produksjonskapasitet. Røde soner vil derimot få redusert kapasiteten deres i samme intervall. Gule soner kan ikke øke produksjonen, men får tillatelse til å opprettholde samme kapasitet.
«Hele lakse-Norge» venter for tiden på fargeleggingen av de ulike produksjonsområdene for laks og ørret. Dette skulle egentlig komme før årsskiftet, men rett før jul meldte departementet at de ble forsinket.
– Vi jobber med å fargelegge kysten og å ta de beslutningene som kreves for å gjennomføre konsekvensene av fargeleggingen. Dette er en stor og viktig beslutning som kan ha betydning for verdiskaping og arbeidsplasser, men også for villaksen. Vi må være sikre på at vi gjør de riktige grepene, sa fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik i en melding da.
Departementet opplyste da at det fargeleggingen vil komme «på nyåret» - uten at det ble nærmere tidfestet.
IntraFish spurte mandag formiddag (før Frps pressekonferanse kl 1330, hvor det ble kjent at de går ut) om hvordan regjeringskrisen påvirker tidspunktet for fargeleggingen og når den kommer.
«Vi har ikke noe nytt å melde om dette nå», er alt fiskeriministerens kommunikasjonssjef Martine Røiseland svarer via e-post.
