Fakta om utviklingstillatelser
  • Utviklingstillatelsene er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
  • Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
  • Teknologien som blir utviklet i prosjektene skal deles slik at den kommer hele næringen til gode.
  • Etter endt prosjektperiode kan tillatelsene, etter visse kriterier, konverteres til ordinære tillatelser – mot et vederlag på 10 millioner kroner per tillatelse (KPI-justert).
  • Ordningen med utviklingstillatelser er i første omgang etablert som en prøveordning i to år. Søknadsfrist var 17. november 2017.
  • Totalt kom det inn 104 ulike søknader om totalt 898 tillatelser. Flere selskaper leverte mer enn én søknad. Søknadene behandles løpende. Av søknadene som er blitt behandlet så langt, har de fleste fått avslag og/eller avkortet antall innvilgede tillatelser.

Kilde: Fiskeridirektoratet / IntraFish.no

Wenberg Fiskeoppdrett søkte 17. november 2017 om ti utviklingstillatelser til akvakultur av matfisk til konseptet OceanTech. Selskapet har også sendt supplerende opplysninger i saken av 23. august 2018.

– Selv om det ikke er fattet vedtak i saken finner Fiskeridirektoratet grunn til å vurdere hvorvidt likhet med andre prosjekter vil kunne hindre tildeling av utviklingstillatelser til OceanTech. Det følger av retningslinjene for behandling av søknad om utviklingstillatelser at det ikke skal tildeles tillatelser til like eller tilnærmede like prosjekter, da dette ikke vil bidra til å oppnå formålet med ordningen, skriver Fiskeridirektoratet i et brev til Wenberg Fiskeoppdrett.

Ser fellestrekk med Eide Fjordbruk

Direktoratet mener det omsøkte konseptet har noen fellestrekk med Eide Fjordbruk sitt konsept Salmon Zero. Søknaden til konseptet Salmon Zero er blitt avslått av Fiskeridirektoratet. Ettersom søknaden ligger til klagebehandling i Nærings- og fiskeridepartementet er det endelige utfallet i saken imidlertid ikke klart.

– Både Salmon Zero og OceanTech baseres delvis på at det skal bygges en første tankversjon med et volum på 3000 m³. For begge tilfeller henvises det til at dette vil være en oppskalering av en betongmerd på 1000 m³ som allerede er bygget og er under uttesting. Utover at begge prosjektene tar utgangspunkt i samme betongmerd ved bygging av sin første produksjonsenhet, er Fiskeridirektoratets foreløpige vurdering at det er store ulikheter mellom de to konseptene. Direktoratet finner at det som særlig skiller OceanTech fra Salmon Zero, og de semi-lukkede konseptene som så langt er tildelt utviklingstillatelser, er rørsystemet på toppen av merden og det innvendige skyveskottet. Fiskeridirektoratet kan derfor på nåværende tidspunkt ikke se at det foreligger en slik grad av likhet med andre konsepter at det vil kunne hindre tildeling av utviklingstillatelser til OceanTech, skriver Fiskeridirektoratet.

Ber om flere opplysninger

Direktoratet vil nå gå videre med behandling av søknaden med sikte på tildeling av én eller flere utviklingstillatelser, men understreker at dette ikke er et bindende tilsagn.

– For at Fiskeridirektoratet skal treffe vedtak om tilsagn om én eller flere utviklingstillatelser, må også den videre behandlingen støtte opp under at en realisering av prosjektet vil være i henhold til vilkårene og intensjonen med ordningen med utviklingstillatelser. Herunder må det kunne fastsettes målkriterier i tråd med dette, skriver de.

De ber nå om at søker fremlegger en prosjektbeskrivelse som tar høyde for bygging av ett anlegg på 3000 m³ og ett anlegg på 18 000 m³. De ønsker herunder at det under denne forutsetningen:

  • gjøres en beskrivelse av biomassebehovet
  • utarbeides en detaljert kontantstrømsanalyse for hvert år gjennom prosjektperioden med en samlet analyse
  • utarbeides en produksjonsplan på enhetsnivå for hvert år i prosjektperioden.

Som ledd i den videre saksbehandlingen ber Fiskeridirektoratet også om at søker sender inn en finansieringsplan med oversikt over hvordan investeringskostnadene er tenkt fordelt mellom lån og egenkapital, og informasjon om hvorvidt samarbeidspartnerne skal bidra med finansiering i form av egenkapital.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss på Facebook, Linkedin og Twitter, eller abonner på vårt daglige nyhetsbrev. Her finner du ett sett med ordforklaringer for næringen.