– Jeg må si at jeg er litt overrasket over intensiteten til enkelte av utvalgsmedlemmene. I slike settinger er det et hårtynt skille mellom fag og politikk. Når flere av utvalgsmedlemmene nærmest har dette som sin kampsak, så tenker jeg at det bekker over til å være mer politikk enn fag, sier Ystmark til Fiskeribladet/IntraFish. Han mener dette er angrep på distrikts-Norge.
Klar melding
Linda Nøstbakken var en del av NOU-utvalget som la frem grunnrente-rapporten for havbruksnæringen, og hun uttalte nylig på et EY-seminar i Bergen at hun regnet med grunnrenteskatten vil komme uansett hva næringen måtte mene.
– Den kommer uansett. Det tar kanskje to, tre eller fire år, men det kommer, sa hun og la til:
– Dersom vi ser på hva oljenæringen bidrar økonomisk til det norske samfunnet så ser vi at det er maks bidrag nå. I årene fremover vil dette bli redusert, og da må staten skaffe andre inntekter. Da vil politikerne ta opp NOU-rapporten fra skuffen igjen, og innføre grunnrenteskatt, sa hun.
Oppgitt Ystmark
Lederen i Sjømat Norge mener Nøstbakken driver mer politikk enn forskning og fag. Det har han ikke mye sansen for.
– Om det er politikk? Klart det er politikk når man velger seg et skatteregime som slår fast at noen utvalgte næringer skal ha tregangen i skatt, og samtidig bidra til å finansiere skattelette for andre næringer. Når de næringene de har i fokus får sterke skatteskjerpelser er næringer som er lokalisert til distriktene, og de næringer de ønsker å gi skattelette i stor grad er i byene så har det en formidabel sentrum-periferi-dimensjon. Legger du til at tankesettet innebærer omfordeling fra vertskommuner til statskassen så forsterkes dette, sier Ystmark.
Er helt uenig
NHH-professor Linda Nøstbakken tilbakeviser påstandene fra Ystmark.
– Dette er på ingen måte politikk. Dette er ren økonomi. Grunnrente er et godt skatteobjekt, og vi kan innføre skatt på grunnrenten i oppdrett uten at det går utover veksten i næringen, sier Nøstbakken til Fiskeribladet.
Er det typisk at næringen angriper din argumentasjon med å påstå at du har slike motiv?
– Her må jeg bare holde meg til fakta. Jeg har ingen interesser i næringen utover det faglige, men mener grunnrenteskatt er en velegnet måte å hente inn nødvendige skatteinntekter for å finansiere velferdsstaten. En skatt på grunnrente kan utformes slik at den ikke endrer adferd, det vil si at man skattlegger der det gjør minst skade, sier hun og legger til:
– Det finnes gode og dårlige skatteobjekter. Grunnrente er et godt ett. Det er tross alt ikke mange næringer som kan grunnrentebeskattes, sier hun.
Lei av påstandene
Oppdrettslederen sier videre at han også er forundret over at utvalgsmedlemmene tegner et bilde av det er en form for skatte-aversjon i oppdrettsnæringen.
– Næringslivet i distriktene har jo ikke vært fritatt for de skattene som andre næringer betaler. Havbruksnæringen betaler også en skatt for konsesjonsverdiene gjennom Havbruksfondet, og mindretallet peker på at det er klokt å se på løsninger utover det, men da rettet inn mot vertskommunene og på et nivå som ikke brekker ryggen på kysten, sier han.
- Ressursrente eller grunnrente er et begrep som betegner den ekstraordinære avkastningen som kan oppstå ved å utnytte en begrenset ressurs.
- Grunnrente beregnes gjerne som markedsverdi av produktet fratrukket produksjonskostnader for alle innsatsfaktorer, inklusiv arbeidskraft, og alternativ avkastning for kapitalen.
- En ny NOU-rapport forslår grunnrente på 40 prosent av overskuddet i havbruk.
- I fiskerinæringen er det forslått en kvotebank, men også grunnrenteskatt på overskudd i fiskeri er en mulig beskatningsform. NHH-professor Linda Nøstbakken mener dette er en god idé.
Oppdretterne får svi
Han tror også en slik holdning legger til grunn at noen skatteobjekt kan rømme landet mens andre ikke kan det. Dette går utover oppdretterne, mener han
– De som har anledning til å rømme skal få lavest mulig skatt for å sikre oss i konkurransen mot andre land. Næringer som ikke kan rømme skal gis 40 prosent på toppen av ordinære skatter. I teorien kan det fungere, men i virkeligheten er det ikke slik at noen næringer er skjermet for konkurranse. Havbruk er faktisk blant med mest konkurranseutsatte både i markedene, mot andre produkter og i forhold til konkurranse fra andre land. Ut fra teorien deres er det slett ikke en næring som treffer, sier Ystmark.
Ingen omfordeling
Han stusser også over at Nøstbakken er så opptatt av at det grunnrenteskatten bidrar til en omfordeling ved å flytte penger fra de rike til de fattige.
– Det er jo selvsagt en form for omfordeling, men mer mellom selskap og innbyrdes mellom aktører med formuer enn mellom rike og fattige. En tredobling av skatten på aktører innenfor laksenæringen som skal bidra til å kutte skatten til folk som driver innenfor eiendom, finans eller for den saks skyld satser på sukkerrør i Brasil til brensel er ikke en form for sosial omfordeling. Det er geografisk omfordeling.
Likte du denne artikkelen? Les flere saker fraFiskeribladet.no
