I en foreløpig vurdering anklager Europakommisjonen de seks norske lakseselskapene Cermaq, Grieg Seafood, Bremnes, Lerøy, Mowi og Salmar for brudd på EUs konkurranseregler. Konkret mener de selskapene har samarbeidet om å vanskeliggjøre konkurransen i markedet for spotsalg av atlantisk laks i EU.
Kommisjonen er bekymret for at de seks selskapene mellom 2011 og 2019 utvekslet kommersielt sensitiv informasjon knyttet til salgspriser, tilgjengelige volumer, salgsvolumer, produksjonsvolumer og produksjonskapasitet, i tillegg til andre prissettende faktorer.
– Det er egentlig ikke noe nytt, men nå nærmer det seg en konklusjon, sier Nordea Markets-analytiker Herman Aleksander Dahl.
Saken begynte med undersøkelser for flere år siden. Dersom kommisjonen konkluderer med at oppdrettsselskapene har brutt reglene, kan de få en bot på opptil ti prosent av selskapets årlige omsetning.
Analytikerne DN har snakket med tror det skal tas utgangspunkt i 2023-omsetningen. For de fire børsnoterte selskapene Lerøy, Salmar, Mowi og Grieg Seafood vil det innebære bøter på opptil 13 milliarder kroner, basert på analytikernes estimater for fjorårets omsetning.
– Det er ganske enormt. Ser man derimot på avgjørelsene i USA, så var de betydelig mer beskjedne, sier Dahl.
– Betydelige summer
Lakseselskapene har rykket ut med meldinger der de sterkt bestrider at det foreligger brudd på konkurransereglene. Aksjekursene falt likevel kraftig.
– Selskapene mener de ikke har gjort noe galt, men markedet tar for seg et worst-case-scenario nå, sa DNB Markets-analytiker Alexander Aukner rett etter nyheten sprakk.
Etter noen timers handel har lakseaksjene reversert deler av fallet. Slik så det ut klokken 13.50:
- Mowi falt fire prosent
- Salmar falt to prosent
- Grieg Seafood falt syv prosent
- Lerøy falt fem prosent
Markedsverdien av de fire selskapene er dermed redusert med rundt 7,7 milliarder kroner fra gårsdagen. Til sammenligning kan bøtene bli på opptil 13 milliarder, gitt at det er omsetningen for 2023 som skal legges til grunn.
Dersom det heller er 2019-omsetningen som skal benyttes, kan bøtene bli på opptil 8,3 milliarder for de fire børsnoterte selskapene.
Aukner bemerker at det er vanlig med en reduksjon i størrelsen på boten dersom selskapene er behjelpelige med å gi tilgang på informasjon.
Nordea Investment Managements investeringsdirektør Robert Næss sier følgende:
– Det er ganske betydelige summer hvis de skulle tape saken, men man må jo se på hva som er sannsynligheten for at de får maksbeløp. I norsk dagligvare er det også blitt varslet en bot på 21 milliarder, men man vet ikke om det blir noe som helst. Ofte går tilsynene veldig høyt ut.
– Så kan det selvfølgelig også være at tilsynene nå avdekker en praksis selskapene har tjent på, slik at lønnsomheten uansett blir dårligere fremover. I bilfrakt fikk man for en del år siden bøter for samarbeid, og da hadde man hatt en periode med stor lønnsomhet, som så ble lavere, legger Næss til.
Bestrider vurderingen
Europakommisjonen poengterer at bekymringen kun gjelder salg av fersk, hel og slaktet i spotmarkedet i EU. Saken bygger på undersøkelser som ble påbegynt i 2019.
– Konkurranse er essensielt for å sikre at forbrukere har tilgang til mat og rimelige priser. Vi er bekymret for at seks lakseprodusenter utvekslet kommersielt sensitiv informasjon med mål om å begrense konkurranse i markedet, til skade for europeiske forbrukere, sier konkurransekommissær Margrethe Vestager i en melding.
Mowi var først ute med en børsmelding onsdag formiddag:
«Mowi bestrider kommisjonens foreløpige vurdering og karakteristikkene av den påståtte adferden i markedet for oppdrett av norsk atlantisk laks, og mener sterkt at det ikke har vært noen overtredelse av konkurransereglene», skrev selskapet.
Også Salmar sier seg sterkt uenig i den foreløpige vurderingen. Det samme gjør Lerøy Seafood og Grieg Seafood. Flere påpeker at dette kun er en foreløpig vurdering, at de vil fortsette å samarbeide med Europakommisjonen og at de vil komme med sine tilsvar. Det har ikke lykkes DN å komme i kontakt med Cermaq eller Bremnes.
