Arnøy Laks «prutet ned» overtredelsesgebyr med 92.576 kroner. Advokaten kostet 155.526 kroner.

Overtredelsesgebyret ble ilagt etter manglende anleggssertifikat på ventemerdene, og er etter en lang prosess blitt nedjustert fra 11 G til 10 G.

Det var under et tilsyn i august 2017 at det ble avdekket at lakseselskapet Arnøy Laks i Nord-Troms hadde tatt i bruk et nytt slaktemerdanlegg uten at det forelå anleggssertifikat for anlegget. Totalt var anlegget i drift i rundt ett år uten gyldig sertifikat.

7. mars 2018 ble selskapet ilagt et overtredelsesgebyr på elleve ganger grunnbeløpet i folketrygden, som da tilsvarte totalt 1.018.336 kroner. Gebyret var ilagt av Fiskeridirektoratets regionkontor, og er tidligere omtalt av media.

Klaget – og fikk delvis medhold

Dokumenter IntraFish har fått innsyn i, viser at Arnøy Laks påklaget vedtaket. Dette brukte Arnøy Laks advokatselskapet Sands i Bergen til å bistå dem med. Prosessen har vært lang, med både lang saksbehandlingstid og utsatt klagefrist.

Først i oktober 2020, altså over tre år etter tilsynet, fattet Fiskeridirektoratets hovedkontor vedtaket som reduserte overtredelsesgebyret med 1G (som var 92.576 kroner i 2016) til totalt 925.760 kroner. Dette ble betalt av selskapet nå i sommer.

I klagen skrev Arnøy Laks og dets advokater blant annet at det gamle anlegget var lite robust, og at det nye anlegget var langt sikrere selv om det ikke hadde anleggssertifikatet på plass. Videre viste de til at det var forsinkelser fra Fiskeridirektoratets side, og også fra en sertifiseringsleverandør. De mente også at Arnøy Laks opptrådte rettmessig etter reglene om nødrett.

– Burde søkt tidligere

Fiskeridirektoratets hovedkontor skriver i sitt vedtak blant annet at selskapet burde ha søkt om anleggssertifikater mye tidligere.

– Det må etter Fiskeridirektoratets vurdering påregnes en viss saksbehandlingstid også ved innsending av søknad om utvidelse av biomasse på slaktemerdtillatelsen. Siden driften skulle starte i august 2016, burde søknaden ha blitt sendt inn lenge før 5. april 2016, heter det.

De viser også til at selskapet ikke purret på saksbehandlingen. Videre mener Fiskeridirektoratet at det ikke forelå en nødrettslignende situasjon.

Skulle egentlig justere gebyret opp

I sin vurdering av utmåling av overtredelsesgebyr, skriver Fiskeridirektoratets hovedkontor at Arnøy Laks hadde nær kontinuerlig drift på slakteriet uten anleggssertifikat i over ett år.

– Det må dermed etter Fiskeridirektoratets vurdering tillegges vekt også i utmålingen at selskapet «har hatt eller kunne oppnå» en fordel ved overtredelsen, heter det.

Egentlig skulle selskapet fått et høyere gebyr, mener direktoratet, som likevel valgte å justere det ned.

I svaret skriver direktoratet at det etter en helhetsvurdering er kommet til at saken i utgangspunktet kvalifiserer til et overtredelsesgebyr pålydende 12 G, mens regionkontoret fattet et vedtak på 11 G.

– Selv om vi har imøtekommet klagers anførsler på enkelte punkt, finner vi at de skjerpende omstendighetene i denne saken må tillegges noe større vekt i utmålingen, sammenlignet med regionkontorets vurdering. Fiskeridirektoratet finner på bakgrunn av den lange saksbehandlingstiden i denne saken, til tross for at deler av forsinkelsen kan legges klager selv til last, at størrelsen på overtredelsesgebyret settes til 10 G, heter det.

Dekker ikke hele advokatregningen

Sand har ifølge krav sendt til Fiskeridirektoratet brukt 48,75 timer på arbeidet med klagen. Dette er fordelt på to advokater, med ulik timesats. I tillegg ble det krevd rundt 4.500 kroner (eks. mva.) for «administrative kostnader». Totalt var kravet på 155.526 kroner, pluss merverdiavgift. Det tilsvarer en gjennomsnittlig timelønn på rundt 3.200 kroner.

I sin vurdering av kravet skriver Fiskeridirektoratet at saken i utgangspunktet kvalifiserte til en økning av gebyret, altså å gå i disfavør av klager. At gebyret ble nedjustert, gjør at klager (altså Arnøy Laks) likevel har rett til å få dekket sine kostnader.

Direktoratet dekker imidlertid ikke alt – da det mener at arbeidet med nødrett ikke var hensiktsmessig – og at de administrative kostnadene ikke var spesifisert. Direktoratet reagerer også på at advokatene har skrevet at 0,5 timer av «ufakturert» – noe de mener var unødvendig.

– Bakgrunnen er at det allerede er blitt brukt ressurser helt i ytterkant av hva man kan anse som nødvendige kostnader i denne saken. Videre har ikke parten besvart vårt spørsmål om bakgrunnen for at dette arbeidet ikke er fakturert, heter det.

Totalt dekker Fiskeridirektoratet 131.700 kroner pluss merverdiavgift av advokatkostnadene.

– En prinsippsak

Daglig leder Håvard Høgstad i Arnøy Laks sier at dette var en prinsippsak for dem.

– Det gikk blant annet på det med nødrett, samt at vi mener at det var en rekke formildende omstendigheter som ikke ble hensyntatt. Derfor valgte vi å kjøre en runde med advokat på dette, sier han.

Arnøy Laks skrev først en klage selv, før Sands ble involvert.

– Synes du det er paradoksalt at advokaten kostet mer enn gebyret ble redusert?

– Nei, det er en risiko en tar nå en prøver saken, sier Høgstad, som fortsatt mener at gebyret var for høyt.

– Firkantet regelverk og praktisk virkelighet

Advokat Halfdan Mellbye er partner ved Sands Bergen-kontor, og leder selskapets sjømatgruppe.

– Det er ikke noe overraskende om forvaltningen mener at bruken av advokater er helt i ytterkant. Det mener de nesten alltid, sier Mellbye. Han presiserer imidlertid at han ikke uttaler seg om denne saken spesifikk, men snakker generelt.

Mellbye mener at Fiskeridirektoratet på generell basis gjør mange feil i sin vurdering av hva som er nødrett og ikke når det kommer til anleggssertifikater.

– Her er næringen og advokater generelt svært uenige med Fiskeridirektoratet. Det generelle bildet er at overtredelser for regler for anleggssertifikat ofte skjer i en nødssituasjon, hvor selskapet har fisk som skal i sjøen, sier han, og presiserer igjen at han ikke snakker om Arnøy Laks-saken, men generelt.

Mellbye sier at det ofte er mange selskaper involvert og at forsinkelser og feil kan oppstå flere steder, også hos Fiskeridirektoratet som skal godkjenne nye anlegg.

– Det er et firkantet regelverk og en praktisk virkelighet som møtes. Når det så er fisk som må i sjøen, mener vi at det ofte er snakk om nødrett. At mange oppdrettere velger å påklage slike saker, handler ikke om penger – det er prinsipp. De vil ikke bli hengt ut som lovbrytere når de har gjort sitt beste, og oppriktig mener at de ikke har brutt loven, sier han.

Fiskeridirektoratet ønsker ikke å kommentere kritikken fra Mellbye.