Oppdrettsselskapet Måsøval Fiskeoppdrett på Frøya gikk nylig på børs. Hele 75 prosent av de 138 ansatte har kjøpt aksjer i selskapet.

En av dem er driftstekniker og tillitsvalgt Brage Madsvåg (25).

– Slik jeg ser det har jeg generelt god tro på det med laks og det vi holder på med. Vi ansatte har også troen på Måsøval og derfor ønsker vi å være med på å støtte opp under arbeidsplassen vår og få til noe bra. Vi er ikke en så stor bedrift, men vi begynner å komme etter. Og så er det veldig fin ledelse i firmaet. Vi er med på det meste og vi blir hørt når vi sier noe, sier Madsvåg til IntraFish.

25-åringen sier han opplever at de ansatte ønsker å ta del i utviklingen videre.

– Det skaper en nærhet til arbeidsplassen vår.

– Det er en del negative ting om næringa, men vi som jobber her vet gjerne litt mer om det som er reelt. Det er mange folk som ikke vet alt – og vi som jobber her vet faktisk hva som foregår.

– Er dere redde for oppkjøp og at eierskapet skal utvannes?

– Vi har et godt forhold til ledelsen vår. Vi har et ganske godt inntrykk av at de er en bedrift med sterkt ryggrad og at de vil gjøre dette selv. Jeg tror ikke at frykten for oppkjøp er så stor blant de ansatte. Man vet jo aldri, men inntrykket vårt er at eierskapet ikke skal bort ifra familien, og at selskapet skal satses videre på.

– Høy andel

Stiftelsen AksjeNorge opplyser til IntraFish at det er om lag 40 prosent av ansatte som har mulighet til det, som velger å investere i egen bedrift.

Ofte får de ansatte kjøpe aksjene til rabattert pris, de får gjerne bonusaksjer – og også skattemessige fordeler av kjøpet.

De siste opplysningene AksjeNorge sitter på, viser at virket 50 prosent av selskapene notert på hovedlisten på Oslo Børs har et aksjeprogram for sine ansatte.

– Når 75 prosent velger å investere i eget selskap, som i Måsøval, er det en veldig høy andel. Det er få selskaper som kan vise til det. Det kan være at ting har endret seg den siste tiden med at folk har fått mer sparepenger på konto. Vi har over 100.000 nye aksjonærer på Oslo Børs det siste året, sier daglig leder i AksjeNorge Kristin Skaug.

Hun legger til at i Equinor er det 16.000 ansatte som er aksjonærer i selskapet, som har over 101.000 aksjonærer totalt.

– I selskaper som Equinor er det vanlig at ansatte eier aksjer, det samme med AF-gruppen og Veidekke. Her er det rundt 75 prosent som eier aksjer i selskapet. Noe av grunnen til dette er at de får kjøpt aksjene til rabattert pris. I noen selskaper kan også ansatte låne penger rimelig til kjøp av aksjer gjennom aksjeprogrammet. Det er ulike løsninger i ulike firmaer.

Ifølge Skaug er det blitt gjort undersøkelser som viser at aksjeprogram skaper god lojalitet.

Kristin Skaug i AksjeNorge. Foto: Mikaela Berg

– De ansatte blir motiverte og forstår hvordan virksomheten går rundt. De blir mer interesserte i både inntekter og kostnader og får et helt annet eierskap til bedriftene. Har man både sparepenger og arbeidsforholdet sitt i samme selskap, er man utsatt for noe høyere risiko, men som regel er det ikke gård og grunn man investerer – og derfor blir det ofte sett på som en fordel likevel. Som ansatt i bedriften har du også bedre forutsetninger for å forstå hva du investerer i, og det i seg selv bør redusere risikoen, sier Skaug.

– Har ikke fått rabatter

Administrerende direktør i Måsøval Fiskeoppdrett, Asle Rønning, tar det som er svært positivt signal at så mange av de ansatte velger å investere.

– Vi blir rimelig ydmyk overfor det. Det viser at mange av dem som jobber i Måsøval tror på arbeidsplassen sin og det vi holder på med og er villig til å sette sparepengene sine inn i bedriften. Så det kjennes både positivt i forhold til at folk tror på det og så er det jo et ekstra ansvar.

Rønning opplyser at de ansatte har fått kjøpe aksjer til samme pris som øvrige aksjonærer, og at de ikke har fått noen rabatt.

– Normalt har man måtte tegne seg for minst 100.000 euro, men ansatte har sluppet det kravet og kunne tegne seg for minimum 10.000 kroner. Men på like vilkår som de andre eierne. Det gjør jo det at så mange vil tegne seg enda mer «sterkt».

Måsøval vil ikke oppgi totalt hvor mye penger de ansatte har investert.

– Jeg kan si så mye at det er ganske mange som har tatt en betydelig del av sparepengene for å satse på arbeidsplassen sin.

– Det er klart at det å investere i enkeltaksjer har en risiko og det har vi informert om skriftlig til alle ansatte som har tegnet seg. Vi håper det blir en klok beslutning på vegne av alle ansatte og alle andre eiere i Måsøval, sier Rønning.

Han sier selskapet ikke har bestemt seg for om de vil lage et eget fordelsprogram med aksjer for de ansatte i fremtiden.

– Vi har incentivlønnsordninger i selskapet i dag for nøkkelpersoner og fast ansatte. Disse er gyldige en tid til og involverer ikke aksjer. Vi har ikke tatt stilling til hva vi gjør når disse ordningene utløper.

Asle Rønning, administrerende direktør i Måsøval Fiskeoppdrett på Frøya. Foto: Anders Furuset

– Flere egg i samme kurv

Siviløkonom og leder for nettstedet Pengeverkstedet, Hallgeir Kvadsheim, sier han får mange spørsmål om dette med kjøp av aksjer i egen bedrift.

– Jeg vil si at jeg heier på det. Også sett fra selskapets ståsted, selvsagt. Man får gjerne ansatte som har litt den samme motivasjonen som ledelsen, sier Kvadsheim til IntraFish.

Han påpeker likevel at det kan være noen ulemper.

– Den klare ulempen er at man putter flere egg i samme kurv når man har både arbeidsforhold og litt av sparingen i samme selskap. Går det dårlig vil det få negativ effekt med dårligere lønn, permisjon og lavere kurs på aksjene – og i verste fall kan man miste hele verdien. Det taler mot å investere i eget selskap, sier Kvadsheim og legger til:

– Det som klart taler for og at man likevel anbefaler det – er disse skatteincentivene. Det at det gis rabatt fra selskapets side og at en del av den rabatten er gunstig beskattet. Det er kombinasjonen rabatt og skatterabatt som gjør det gunstig.

Hallgeir Kvadsheim. Foto: Pressefoto

– Hvis man ikke får noen som helst rabatt er ulempen at det er enda større risiko. Men er det snakk om 10.000 kroner er det ikke et større beløp enn at man tåler å tape det.

Kvadsheim påpeker at dette er et konsept som i stor grad er importert fra USA.

– Dette er en enorm ting i enkelte bransjer i USA, og så har vi importert det til Norge. Fornuftig nok. Det er jo en kapitalistiske visjon om å gjøre flest mulig til eier for å bedre overskuddet og for at ansatte skal bidra for å gjøre det bra. Det er nok også lavere «turn over» i selskaper hvor ansatte er med som aksjonærer.

Om aksjeprogram for ansatte
  • I skatteloven gis det en skattefordel for å eie aksjer hos egen arbeidsgiver.
  • For at aksjeprogrammet skal gi skattefordeler, må det være et generelt opplegg som gjelder alle ansatte. Selskapet kan dog sette krav til minstetid for ansettelsesforholdet eller fordele aksjer etter ansiennitet.
  • Noen selskaper har også regler for hvor mye du kan kjøpe aksjer for basert på lønnen din, f.eks. at du kan kjøpe aksjer for inntil 4 % av årslønnen. En rekke selskaper har i tillegg egne aksjeprogrammer for ledende ansatte.
  • Skatteetaten skriver for skatteåret 2020: Har ansatte i et aksjeselskap fått tilbud om erverv av aksjer i selskapet etter en generell ordning i bedriften, settes fordelen til differansen mellom antatt salgsverdi redusert med 20 %, og det den ansatte har betalt for aksjen.
  • Reduksjonen i den skattepliktige fordelen kan ikke overstige kr  5.000 per år for hver person.
  • Ofte krever arbeidsgiver en bindingstid på aksjene. Det betyr at så lenge man er ansatt må man kanskje eie aksjene i minst 1 eller 2 år før du får lov å selge. Men ikke alle har dette kravet. Det kan også være tider av året da du ikke har lov å selge aksjene (f.eks. rett før selskapet skal publisere kvartals-regnskaper o.l.).
  • Hvis selskapet du jobber for i tillegg har et opplegg for bonus-aksjer, betyr dette ofte at de som allerede har kjøpt aksjer gjennom arbeidsgivers aksjeprogram, får tildelt nye aksjer gratis eller til rabattert pris, enten etter en viss tid eller hvis selskapet når tydelig definerte mål (kan handle om alt fra aksjekurs-utviklingen, selskapets regnskapstall, kundetilfredshet etc).
  • En del selskaper tilbyr også rentefrie lån uten pant (dvs. uten sikkerhet) til ansatte som ønsker å kjøpe aksjer gjennom selskapets aksjeprogram. Dette rentefrie lånet gir også fordeler som er delvis skattepliktige. Arbeidsgiver kan opplyse om hvor mye som medfører skatt.
Kilde: AksjeNorge