Denne uken har mange hundre toppledere og eiere i sjømatnæringen vært samlet i Bergen, på en konferanse i regi av Pareto Securities. Jeg hadde ikke anledning til å dra selv, men mine kolleger i Intrafish.com har lagt ut en rekke oppdateringer fra ulike selskapspresentasjoner der.
Ikke overraskende handlet en del på konferansen om grunnrenteskatt. – Ikke vær flau over å snu, sa Pareto-sjef Christian Joomås til norske myndigheter. Alle venter nå på lovforslaget fra Finansdepartementet, som skal bli sendt til Stortinget i løpet av mars. Mange trodde det ville komme fredag 10. mars, men det gjorde det altså ikke.
Dårlig fiskevelferd
Onsdag publiserte Veterinærinstituttet sin årlige fiskehelserapport. Det var ikke lystig lesing.
– «Sykdomsproblemer» eller den samlede sykdomsbyrden er økende. Denne byrden ble i høst gitt et økonomisk ansikt beskrevet som «biologisk kostnad», en kostnad knyttet til sykdom og behandlinger. Denne kostnaden er nå på høyde med fôrkostnadene. Den biologiske kostnaden har doblet seg fra rapporten i 2012, heter det i rapporten.
Dødeligheten i sjøfasen for laks var på over 16 prosent. Mange er nesten også døde når de nødslaktes ved merdkanten. I tillegg dør mange fisk i ferskvannsfasen. Aldri før har mer fisk dødd i norsk oppdrettsnæring.
Veterinærinstituttet rapporterer at behandling mot lakselus og ettervirkninger av det fører til mye sykdom og død. Virussykdommer er omtrent uendret fra tidligere år, mens det er økning i bakterielle sykdommer, særlig vintersår.
Både Veterinærinstituttet (VI), fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) og næringen selv er enig i at tilstanden er altfor dårlig. Avdelingsdirektør Edgar Brun i VI ønsker å tallfeste et mål for dødelighet, og mener at den bør ned til fem prosent.
– Jeg synes at vi skal strekke oss mot fem prosent, så absolutt, istemmer Karoline Skaar Amthor i Sjømat Norge. Hun er utdannet veterinær og jobber som fagsjef i bransjeorganisasjonen. Amthor oppfordrer også om at «alle mann til pumpene» for å bedre fiskevelferden.
Vanskelig på land
Fiskeflåten har i mange år tjent gode penger, mens fiskemottak og foredlingsindustri har hatt vanskelige tider.
På en pressekonferanse torsdag kunngjorde Lerøy Norway Seafoods at selskapet investerer 204 millioner kroner i filetfabrikken sin i Båtsfjord i Finnmark. Beslutningen skjer etter mange års vurderinger.
Bygningsmassen skal rehabiliteres og det skal investeres i nytt produksjonsutstyr. Selskapet håper å være i gang med testproduksjon allerede før jul.
Lerøy-konsernet har såkalt aktivitetsplikt flere steder, blant annet i Båtsfjord. Det er plikter som er knyttet til selskapets trålkvoter, som ligger i selskapet Havfisk.
Samtidig sier Morten Hyldborg Jensen som er sjef i Nordic Group (hvor Gustav Witzøe er hovedeier) at 2023 blir et ekstra krevende år for industrien. Dette som følge av lavere kvoter og fangster, med påfølgende høye priser på fisken de kjøper.
– Det er et meget spesielt år med 28 prosent mindre torsk og 41 prosent mindre hyse. Det er ikke bra for industrien, sier han.
I tillegg sliter bransjen med høye strømregninger.
Ny utsettelse av rapportering
Debatten om nye og strengere krav til sporing og rapportering i fiskeflåten fortsetter. 1. april skulle egentlig nye krav for båter på 10–11 meter tre i kraft. Nå utsetter fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) fristen nok en gang.
– Rapportering er en viktig og kompleks sak, der jeg er opptatt av å lytte til de som har støvlene på og at opplegget blir så enkelt som mulig. Jeg mener at forvaltningen ikke bør forlange at de minste båtene har utstyret oppe og går midt i skreisesongen. Vi utsetter derfor fristen til 1. juli i år, sier Skjæran i en melding.
Også innføringen for båtene under 10 meter er utsatt, fra 1. januar til 2024 til 1. juli 2024.
Samtidig diskuteres mulig forenklinger, som at en ikke må sende rapporter basert på art. Dette fordi det er vanskelig å sortere fisken om bord i en sjark, særlig når en er alene om bord.
Nytt kystbrøl
Neste uke tar jeg turen til Trondheim for å dekke Senterpartiets landsmøte. Det starter fredag 17. mars og kan bli viktig for hvordan grunnrenteskatten i oppdrettsnæringen blir.
Aksjonsgruppen «Kystbrølet» har varslet at de vil ha en markering utenfor møtet fredag morgen. Dette er en gruppe bestående av ansatte i ulike laksebedrifter, og grupperingen som i høst hadde demonstrasjon og konsert utenfor Stortinget for å markere sin motstand mot grunnrenteskatten.
Initiativtager er tidligere Frøya-ordfører Hans Stølan, som nå er hovedtillitsvalgt i Salmar. Stølan var ordfører for Arbeiderpartiet, men satt inntil forrige uke i kommunestyret for Senterpartiet. Nå har han meldt seg ut, og vil stå på utsiden av sitt gamle partis landsmøte for å vise hva han og resten av kysten mener om grunnrenteskatten.
-----
Denne teksten ble først publisert i nyhetsbrevet DN Sjømat. Dersom du har totalabonnement på DN kan du enkelt melde deg på nyhetsbrev du måtte finne interessante. Vi tilbyr nyhetsbrev som DN Vin, DN Motor og DN Energi.
