Indeks Nordland: Havbruk er blitt vanvittig mektig

Onsdag presenterte han Indeks Nordland 2023 for fullsatt sal i fylkeshovedstaden. Den årlige rapporten har i 20 år målt temperaturen på næringslivet i fylket.

– Nordland preges av at vi skamløst vil noe. Vi har et voldsomt trykk i næringslivet, reklamerte han og viste til at eksporten er den store motoren: Eksportverdien på fisk og mineraler har femdoblet seg på 20 år til nesten 52 milliarder kroner.

Han brukte laks som eksempel. Fra at den ble eksportert rund og ubearbeidet, blir en stadig større andel solgt bearbeidet.

– Nå er hver eneste bit merket med hvor den kommer fra, og kunden kan til og med få hilse på oppdretteren via internett. Det har skjedd en revolusjon, sa han.

Han sa at havbruk har vokst til å bli ei «vanvittig mektig» næring.

Vekst i verdiskaping

Sjømatnæringa bidrar til sterkere og raskere verdiskapingsvekst enn de fleste andre næringer. Den bidrar med betydelige eksportverdier, den bidrar til sysselsetting, og det er et potensial for å skape betydelig flere arbeidsplasser i de kommende årene. Sist, men ikke minst, skaper næringa betydelige ringvirkninger i en lang rekke andre næringer, heter det i rapporten.

Indeks Nordland definerer da «verdiskaping» som det samme som bruttoproduktet i nasjonalregnskapet, det vil si omsetning fratrukket vareforbruket.

– Verdiskaping er et begrep som ofte misforstås. Noen snakker om omsetning som verdiskaping. Verdiskaping er det som er igjen til å betale lønn, skatter, gjøre investeringer og til å ta ut overskudd, sier seniorrådgiver Sunniva Greger i KPB til Intrafish.

440 prosent vekst

Rapporten viser til at sjømatnæringa i Norge som helhet har hatt en formidabel vekst. I perioden 2012–2021 økte verdiskapingen i denne næringa med 155 prosent. I kroner tilsvarer økningen 34,8 milliarder.

I Nordland bidro næringa til en verdiskaping på 12 milliarder kroner i 2021, noe som betyr at Nordland utgjør 21 prosent av den totale verdiskapingen i sjømatnæringa i Norge.

– I tillegg ser man at veksten i Nordland har vært høyere enn landssnittet. Snittveksten for sjømatnæringa har det siste tiåret vært på nær 200 prosent, slår rapporten fast.

Skiller man sjømatnæringa på fiskeri, foredling og havbruk, ser man at den desidert største veksten er kommet innen havbruk, med en vekst i verdiskaping på omtrent 440 prosent de siste ti årene, ifølge rapporten.

Jobbskaper

I Nordland sysselsetter sjømatnæringa i overkant av 6.200 personer, noe som i 2021 utgjorde 19 prosent av landets sysselsatte innen denne næringa.

I perioden 2015–2021 ble det skapt om lag 3.700 nye jobber i Nordland, og 1.308 av disse kom innen sjømat.

– Det betyr at sjømat har stått for 35 prosent av sysselsettingsveksten i Nordland, slår rapporten fast.

Havbrukssektoren i Nordland bidro i 2021 til rundt 8.000 årsverk totalt. I tillegg kom rundt 900 årsverk i konsumeffekter.

Årsverkene innen havbruk fordelte seg på:

• 2.400 årsverk direkte i havbruk
• 3.010 årsverk direkte i leverandørindustrien og
• 2.632 indirekte årsverk i leverandørindustrien

Fylket har totalt 118.500 sysselsatte.

Rapporten slår fast at sjømatnæringa er én av de store jobbskaperne i Norge. Fra 2015 til 2021 ble det skapt 165.200 nye jobber i Norge, og av disse var bare 6.700 i sjømat. Det utgjør om lag 6 prosent av sysselsettingsveksten i privat sektor.

– Den største veksten i sysselsetting har kommet innenfor havbruk. Det gjelder både for landet som helhet og Nordland, men veksten i Nordland har vært mye høyere enn landsveksten, sier Bullvåg.

Få skaper mye

– Men det er egentlig ikke så veldig mange sysselsatte i havbruk og annen sjømat, men verdiskapingen og ringvirkningene er enorme, sier Bullvåg til IntraFish.

Han er bekymret over at storsamfunnet ikke er seg bevisst hvor stor betydning sjømatnæringa har.

– Lokal forankring er viktig, fordi næringa er lite forankret sentralt. Sjømat setter egentlig et synlig fotavtrykk i tre av de store byene, nemlig Bergen, Tromsø og Bodø med Trondheim på fjerde plass, sier han.

«Føydalsamfunn»

Under presentasjonen av rapporten i formiddag ble det holdt en panelsamtale framme på podiet, der tonen var lett og tidvis uformell.

Seniorrådgiver Anders Paulsen representerte NHO Nordland. Han advarte mot en utvikling mot et «føydalsamfunn».

– Vi må sørge for at Nord-Norge ikke blir et føydalsamfunn der alle beslutninger og valg av strategier forsvinner fra Nord-Norge både innen privat og offentlig sektor. Der finnes mange eksempler på at både administrative og ledelsesfunksjoner forsvinner sørover og da blir vi kun arbeidere igjen, med begrenset påvirkning på egen utvikling framover, sa han.

Tyngdepunktet flytter seg

Overfor IntraFish sier Bullvåg ser enig.

Kvinnelig eierskap i laks i Nordland er nesten seks ganger høyere enn snittet for de andre laksefylkene

Les mer

– Filialisering utgjør alltid en fare. Vi ser for eksempel at antallet havbruksaktører faller sakte, men sikkert, sjøl om produksjonen vokser. I dag har vi rundt 35 aktører i Nordland. Her kan utfordringen bli hvor i landet skatteinntektene går til, sier Bullvåg.

Han bekymrer seg også for at tyngdepunkt innen forvaltning og akademia flytter seg vekk fra Nordland.

– Der blir stadig flere som jobber med fisk i Norge, men færre som jobber der fisken er. Forskningsmiljøene i Bodø og Tromsø mister relativ styrke ettersom andre steder i landet blir tyngre innen forvaltning, forskning og utvikling, sier han.

Halvparten av eksporten

Rundt halvparten av industrifylket Nordlands vareeksport kommer fra sjømat, det vil si 24,5 milliarder kroner.

Den andre halvdelen står metaller og kjemiske produkter for, med 24,6 milliarder kroner.

Bullvåg påpeker at mens eksportverdiene for fisk har økt jevnt og trutt gjennom flere år, har det vært større svingninger innenfor metall- og kjemisk industri.

Økningen i eksport av fisk og sjømat ble i 2022 på 22 prosent sammenlignet med året før.

Fjerde største eksportfylke

Nordland er Norges fjerde største eksportfylke for fisk. Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag har en høyere andel enn Nordlands 17 prosent.

For fisk er det produksjon og salg av laks som har vært den viktigste driveren over tid, men gode villfiskbestander og etterspørselsvekst har også ført til nye omsetningsrekorder for fiskerinæringa de siste årene.

Oppdrett sto i 2022 for om lag 70 prosent av eksportverdien for fisk i Nordland.

Overraskelse

Fastlandseksporten fra fylket utgjør i overkant av 8 prosent av landets eksport. Bare Rogaland, Møre og Romsdal og storfylket Vestland kan skilte med høyere vareeksport enn Nordland.

Rapporten presenterer noen funn som for folk flest kan overraske:

Petroleumsprodukter har tatt over som den mest verdifulle eksportartikkelen fra Nordland. For 2022 er det beregnet at verdien av denne eksporten utgjorde 250 milliarder kroner.

Nøkketall:

• Alle bransjer i Nordland omsatte i 2022 for 249 milliarder kroner sammenlagt.
• Havbruk og fiskeri omsatte for 36,5 milliarder kroner.
• Samlet driftsresultat ble 24 milliarder kroner og en verdiskaping på 70 milliarder.
• Driftsmarginene for alle bransjer i Nordland nådde hele 9,5 prosent mot 7,2 prosent for Fastlands-Norge.
• I Nordland var sjømatsektoren mest lønnsom med 7,8 milliarder kroner i resultat.

Det gir en driftsmargin 21,3 prosent.

– Det er desidert best, men litt ned fra 2021. Den forventes dog noe opp i 2023, sier Bullvåg.

Han minner om at marginen i Nordland innen sjømat for 20 år siden var minus 1,3 prosent med et underskudd på 53 millioner.

Verdiskapingen i sjømatbransjen var i fjor 11,7 milliarder kroner.