– For norsk havbruskindustri er det særdeles uheldig. Dette vil legge store begrensninger på fremtidig utvikling av norsk havbruksindustri. Det er det ingen tvil om hvis dette forslaget blir stående, sier administrerende direktør Ivan Vindheim til Intrafish.

Onsdag kom nyheten om at regjeringen vil hente ut mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner årlig fra havbruksnæringen, gjennom grunnrenteskatt. Halvparten skal gå til kommunesektoren.

Mowi er verdens største havbruksselskap, hvor John Fredriksen er største eier med drøyt 14 prosent av aksjene. Selskapet tjente cirka 3,1 milliarder kroner på driften i andre kvartal, mer enn dobling fra samme kvartal året før. De betalte ut et utbytte på nær 1,4 milliarder kroner totalt.

Regjeringens forslag til grunnrenteskatt
  • Effektiv sats på 40 prosent.
  • Gjeld produksjon av laks, aure og regnbogeaure.
  • Et botnfrådrag på 4 000–5 000 tonn sikrar at berre de største aktørane vil betale grunnrenteskatten, hevdar regjeringa.
  • Verknadstidspunkt frå 1. januar 2023.
  • Skatteinntektene rekna til 3,65-3,8 milliardar kroner årleg.
  • Skatteinntektene fordelast likt mellom staten og kommunesektoren.
  • Forslaget var på høyring med frist 4. januar 2023.

Vi betaler vår skatt

– Havbruksnæringen bruker fjorder og sjøområder som tilhører fellesskapet. Det er derfor rimelig at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen som skapes av å utnytte disse ressursene, sier regjeringen. Ser dere ikke disse argumentene?

– Norsk havbruksindustri bidrar allerede i dag gjennom å betale vanlig selskapskatt, pluss arbeidsgiveravgift og andre skatter. I tillegg har vi allerede grunnrente gjennom trafikksystemet hvor vi betaler for vekst, og hvor kommuner og staten får sin del. Vi har også produksjonsavgiften på 40 øre per kilo. Det ikke slik at vi ikke bidrar i dag, vi betaler vår skatt, sier Vindheim.

Han kjøper ikke premisset om at vi trenger mer skatteinntekter i Norge.

– Staten tjener mer penger enn noen gang. Det at man er nødt til å øke skattene er et argument er jeg ikke med på. Staten har aldri hatt bedre finanser og kontantstrøm enn nå.

– Vi får inn mer penger på strøm, vi har fond som bugner. Hvis man ser på statens inntekter, har de aldri vært større. Hvorfor skal man da øke skattene til næringslivet? Det argumentet kjøper jeg igjen ikke, slår Vindeheim fast.

– Begynte å lukte ugler i mosen

Han peker på at Norge er på vei inn i resesjon, at verden er på vei inn i resesjon og at renten stiger.

– Det er inflasjon og vi står overfor kjempeutfordringer. Da er det veldig dårlig timing å øke skattene når man ikke trenger det. Det er unødvendig påført smerte.

– Ble du overrasket over det som kom i dag?

– Jeg visste ikke at det kom på forhånd, men jeg begynte å lukte ugler i mosen de siste dagene med tanke på lederkommentarer i aviser her og der. Det virker som det har vært et spill i kulissene. Vi fryktet det verste og det kom.

– Hva vil denne skatten bety for Mowi?

– Det må vi ta hvis det blir aktuelt. Det blir prematurt å spekulere om det i dag, vi har akkurat fått meldingen. Vi kjenner ikke til alle detaljene. Dette er et forslag, og nå vi skal bruke tiden og kreftene på å vise verden at dette er et dårlig forslag.

– Sjømataksjene stuper nedover, mens de landbaserte oppdrettsselskapene opplever en stigning på børsen. Vil dette være et fortrinn for dem?

– I praksis, hvis dette forslaget står, så tar man bort det komparative fortinnet til norsk havbruksindustri. Fra å ha best kost i industrien, vil norsk havbrusindustri ha høyest kost. Det ødelegger fullstendig konkurransekraften til norsk havbruksindustri og viljen til å utvikle og investere videre. Det får konsekvenser og konsekvensene blir langs kysten i praksis. Det er der vi driver, og det er der våre ansatte er. Det er særdeles negativt for Kyst-Norge. Og våre ansatte er veldig, veldig skuffet.

Salmar: - Næringsfiendtlig

Konsernsjef i Salmar Linda L. Aase kommenterer forslaget i en børsmelding onsdag.

– Dette er en næringsfiendtlig særskatt på havbruksselskap som skaper verdier og arbeidsplasser på kysten av Norge. En slik særskatt vil ha betydelige negative
ringvirkninger for all tilstøtende industri av havbruksnæringen og
arbeidsplassene det skaper, sier Aase.

Hun legger til at Salmar vil komme tilbake med ytterligere informasjon om hvilke følger innføringen av en slik særskatt kan få for konsernets virksomhet når flere detaljer om særskatten blir klare.

Dette sier Lerøy

I en børsmelding onsdag gir oppdrettsselskapet Lerøy Seafood group følgende kommentar til regjeringens skatteforslag:

– Ledelsen og styret i LSG har ikke full oversikt over det den norske regjeringen foreslår, men kan allerede nå slå fast at forslaget er meget næringsfiendtlig og vil få alvorlige konsekvenser dersom ikke kystens folk, og den ansvarlige delen av Stortinget, bruker høringsrunden godt og stanser forslaget.