Lerøy Seafood Group fikk et driftsresultat før biomasseverdijusteringer på 989 millioner kroner i første kvartal i år, sammenlignet med 889 millioner kroner i samme periode året før.
Det fremgår av selskapets kvartalsrapport, publisert tirsdag morgen.
«Kvartalet er påvirket av inflasjon i priser på sjømatprodukter, men også av en krevende situasjon i Havbruk (segment, red.anm.) i andre halvdel av 2022 – som har gitt lavere snittvekter og en ikke optimal slakteprofil med tanke på prisutvikling gjennom første kvartal», skriver selskapet i en melding.
– Vi er ikke fornøyd med resultatene i Havbruk i første kvartal, men vi har iverksatt en rekke tiltak vi har stor tiltro til gradvis vil gi resultater uttaler konsernsjef Henning Beltestad i en børsmelding.
Konsernets nedstrømsvirksomhet viser ellers betydelig forbedring fra samme periode i fjor. Tross lavere kvotegrunnlag i 2023 sammenlignet med 2022 leverer Villfangst et godt første kvartal, skriver selskapet.
Finansanalytikere hadde i snitt ventet et operasjonelt driftsresultat på 1.087 millioner kroner, ifølge estimater innhentet av Infront.
Omsetningen endte på 6,97 milliarder kroner, opp fra 5,5 milliarder kroner samme kvartal i fjor. Den var ventet til nær 5,9 milliarder kroner.
Resultat før skatt ble 1,3 milliarder kroner mot nær 1,2 milliarder i fjor. Verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler var 565 millioner i kvartalet.
- En av verdens største lakseprodusenter, med produksjon stort sett langs hele kysten i Norge
- Kontrollerer hele verdikjeden, fra settefisk og matfisk til slakting og foredling
- Eier sammen med Salmar 50/50 av Scottish Sea Farms
- Lerøy Seafood Group eier også Lerøy Havfisk, som er Norges største torskerederi, samt Lerøy Norway Seafood som driver mottak og foredling av villfisk
- Familien Møgster fra Austevoll er via Austevoll Seafood dominerende eier i det børsnoterte sjømatkonsernet
Lavere slakting
I en oppdatering 5. april opplyste Lerøy om slaktevolumene sine for kvartalet. Det var totalt 28.600 tonn laks og ørret, ikke medregnet deres andel fra deleide Scottish Seafarm.
Slaktevolumet var ned fra 32.100 tonn samme kvartal i fjor.
Lerøy Seafoods totale slaktevolum i 2023 ventes fortsatt å bli 193.500 tonn, går det fram av selskapets kvartalsrapport tirsdag. For selskapets konsoliderte virksomhet ventes et slaktevolum på 175.000 tonn i 2023, mens joint venture-selskaper venter et slaktevolum på rundt 18.500 tonn.
Rederiet Havfisk fisket 25.300 tonn i kvartalet, hvorav 8.000 tonn var torsk. Det er omtrent like mye fangst som i fjor totalt, mens det for torsk var en nedgang på 20 prosent.
Ekstra skatt
Lerøy har ikke anslått hvor stor grunnrenteskatten for første kvartal blir. Det gjorde heller ikke Salmar, som rapporterte tall forrige uke.
– Etter å ha mottatt mer enn 400 høringssvar som synliggjør skadevirkningene og de operasjonelle utfordringene er det svært trist å konstatere at regjeringen ikke har tatt hensyn til innspillene i sitt lovforslag. Vår produksjon er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig. I internasjonale rangeringer har norske havbruksaktører gjentatte ganger blitt trukket frem som verdens mest bærekraftige proteinprodusenter. Næringen bidrar til det globale grønne skiftet. Det er derfor nærmest uforståelig at regjeringen nå vesentlig begrenser næringens evne til å investere. Høringssvarene dokumenterte grundig at den foreslått skatten absolutt ikke investeringsnøytral. Blir den vedtatt vil det svekke utviklingstakten i næringen vesentlig, uttaler konsernsjef Henning Beltestad i en kommentar.
En aksjeanalytiker anslo imidlertid at Salmars ekstra skatteregning blir på drøyt 500 millioner kroner for første kvartal. Mowi har anslått at deres ekstraregning blir rundt 660 millioner kroner i første kvartal.
Kostnadsutvikling
Lerøy Seafood forventer en marginal kostnadsøkning i Havbruk i andre kvartal, men lavere uttakskostnader i andre halvår 2023 går det fram av selskapets kvartalsrapport tirsdag.
Uttakskostnad i første kvartal 2023 er som ventet vesentlig høyere enn i både fjerde kvartal 2022, og tilsvarende periode i fjor, heter det i rapporten.
Lerøy Auroras kostnader er vesentlig økt fra tilsvarende periode i fjor, der høyere fôrkost er den klart viktigste driveren. Uttakskostnaden i kvartalet er, som i fjor, preget av sesongmønster, et lavt slaktevolum og høy kontraktsandel i kvartalet. Produksjonen i sjø i Lerøy Aurora er god. For året 2023 sammenlignet med 2022 ventes en vesentlig økning i uttakskost som følge av høyere fôrpris, mens det i kommende kvartal forventes en gradvis fallende uttakskostnad, skriver selskapet.
Som omtalt i tidligere kvartalsrapporter var tilveksten i Lerøy Midt i andre halvår 2022 ikke tilfredsstillende skriver selskpaet videre, og viser til at dette påvirket slaktevolum i første kvartal.
Den biologiske utviklingen i første kvartal har vært i bedring, og Lerøy Midt har bygget biomasse i kvartalet. Med fôrkost som den viktigste driver er uttakskostnad i første kvartal 2023 vesentlig høyere enn både første og fjerde kvartal 2022. For kommende kvartal forventes en noe høyere uttakskostnader i Lerøy Midt.
Den krevende biologiske situasjon i Lerøy Sjøtroll i andre halvår 2022 har fortsatt i starten av 2023, med tilvekst under forventning. Det er iverksatt en rekke tiltak i alle ledd av produksjonsprosessen som gradvis forventes å gi forbedring opplyser selskapet og viser til bedret behandlingskapasitet.
Dette er et av tiltakene som forventet å gi en forbedring i produksjonsresultater i 2023 sammenlignet med 2022. Uttakskostnaden i første kvartal 2023 er som ventet høyere enn tilsvarende kvartal i fjor og fjerde kvartal 2022. For kommende kvartal forventes et kostnadsnivå på noe høyere nivå, opplyses det.
