Daglig leder i Edelfarm i Nordland, Alice Øksheim (30), Øksheim frykter kroken på døra dersom ikke myndighetene tar grep. Hun er en av deltagerne i delegasjonen fra til sammen fem oppdrettsselskaper i Nordland, Troms, Trøndelag og Vestland som har bedt om et møte med myndighetene.
– Jeg håper at finansministeren lytter til oss og tar tak i det. Det står i Senterpartiets program også at man skal ivareta arbeidsplassene ute i distriktene, sier Øksheim til Intrafish i timene før møtet med finansministeren.
Med seg har hun unge kolleger fra famileselskapene Gratanglaks, Brødrene Karlsen, Bjørøya og Steinvik i Vestland.
- Fra og med inntektsåret 2022 endres beregningen av formuesskattegrunnlaget for fiskeri- og oppdrettstillatelser.
- Dette ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022, hvor Solberg-regjeringen foreslo å oppheve dagens praksis der fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke inngår i formuesskattegrunnlaget.
- Videre foreslo den daværende regjeringen at auksjonspriser bør benyttes som utgangspunkt ved egenfastsettingen av formuesverdien av oppdrettstillatelser.
- Endringene vil i hovedsak ha betydning for oppdrettsselskap som ikke er børsnotert, som er i norsk privat eie, og som ervervet oppdrettstillatelser før 1998.
- Formuesskatten er vedtatt og Skatteetaten har nylig publisert en utfyllende veileder for betaling av skatten.
- Representantforslag om å utsette innbetalingen av skatten er blitt nedstemt i Stortinget. Det samme har forslag om en gradvis innføring av skatten.
– Frykter de ikke får råd til å betale skatten
Bakgrunnen for møtet er striden rundt beregning av formuesskattegrunnlaget for oppdrettsstillatelser.
– Det vi ber om er at vi skal betale formuesskatt på grunnlag av tillatelsenes reelle verdi, og denne blir kunstig blåst opp når man legger auksjonspris til grunn, sier Øksheim til NRK Nordland, som først omtalte møtet.
– Hva kan konsekvensene bli for dere?
– Jeg frykter at auksjonsprisen kan bli så høy at man til slutt i et dårlig år ikke har råd til å betale formuesskatten, og i verste fall bli tvungen til salg, sier Øksheim til Intrafish.
– Man må sørge for god økonomi i selskapet, og da må man gjøre en del tiltak, blant annet sette investeringer på vent, som igjen får ringvirkninger i leverandørindustrien, det er potensielt nye arbeidsplasser som blir lagt på is. Det er litt større enn bare oss oppdrettere.
– Har dere fått noen politiske signaler på at det kan bli en endring?
– Det er ingen signaler på endring, men jeg tenker at det er veldig positivt at finansministeren tar seg tid til å møte oss, sier Øksheim.
Hun mener virkeligheten er en annen for de familieeide oppdrettsselskapene langs kysten enn bildet mange har av søkkrike oppdrettere:
– Det er ikke synd på oss. Men om vi skal ha levende kystsamfunn, sikre jobber og verdiskaping, så må vi sikre næringslivet langs kysten rammer som gjør det mulig å drive videre, sier hun til NRK Nordland.
Oppdretteren fra Rognan i Nordland får støtte fra sin kollega Hanne Lundberg (27) lenger nord. Hun deleier i familieselskapet Gratanglaks i Troms.
– Problemet er at det blir satt en veldig høy verdi på det som er papir. Det gjør at vi som eiere må tappe selskapene for verdier for å klare å dekke opp skatten, sier Lundberg til NRK.
