I mange år har Norge vært verdens nest største eksportør av sjømat. Ikke lengre. Nå er vi størst, ifølge Norges sjømatråd, som viser til tall fra Rabobank. Og med størst, mener de målt i verdien av sjømat som nettoeksporteres.
– Norge var lenge nest størst, men fordi Kina konsumerer mer av egen sjømat selv, er Norge blitt størst, sier Christian Chramer. Han er administrerende direktør i Sjømatrådet.
Chile er nå nummer tre, etter Norge og Ecuador. Kina er helt ute av topp 10-listen.
Torsdag arrangerer det statlige markedsføringsorganet Norges sjømatråd sin nyttårskonferanse. Det skjer i Oslo, i en fullsatt konferansesal på hotellet Clarion The Hub.
– Sjømateksporten vokste i 2023 langt mer enn fastlands-bnp, sa Chramer.
Som tidligere meldt økte sjømateksporten (målt i verdi) med 14 prosent til 172 milliarder kroner i 2023. I volum falt imidlertid eksporten med 5 prosent til 2,8 millioner tonn.
– Norge er størst fordi Kina faller. Eksporten vår falt også, målt i volum. Er det en førsteplass med bismak?
– Nei, det er det ikke. Det viser at vi er en stormakt i sjømat. Til å være et lite land med 5 millioner innbyggere, er vi en svær eksportør, som er synlig i verden. Vi eksporterte sjømat til 153 land. Vi er store, og vi skal være stolte av det. Selv om mye er valutadrevet, er det likevel overordnet solide tall, sier Chramer.
– Eating or heating
Chramer sier at bakteppet for eksportrekorden er et utfordrende verdensbilde. Det er kriger, høy inflasjon og økte renter i våre viktigste markeder. Det meste av norsk sjømat selges til andre europeiske land.
– Verden ble ikke som vi tenkte oss etter pandemien. En krise ble avløst av flere andre kriser, sier Chramer. Likevel har prisene på norsk sjømat økt.
Chramer sier at i mange europeiske land er det krisestemning når en snakker om økonomien til vanlige folk.
– Mange steder snakker en jevnlig om eating or heating. Altså om en skal prioritere mat eller oppvarming av hjemmet sitt.
I tillegg møter norsk sjømat stadig økt konkurranse. Både av sjømat fra andre steder, men ikke minst andre animalske produkter, samt vegetarprodukter.
Hjemme faller konsumet av sjømat. I tillegg har næringens omdømme blitt utfordret av en rekke medieoppslag om dårlig dyrevelferd i laksenæringen.
– Vi må stå godt sammen, jobbe åpent og vise våre tall. Vi må forbedre oss der vi kan og der det er mulig. Vi må møte både dagens og morgendagens krav både fra myndigheter og konsumenter ute og hjemme, mener Chramer.
– Veldig stolt
Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) mener at «dagen i dag er en veldig stolt dag» for henne som fiskeriminister.
– Mange ting spiller inn for at vi satte en ny rekord, men vi kommer ikke unna alle de fantastiske folkene i næringen som gjør dette mulig, sa Myrseth.
Hun mener at norsk sjømat er en attraktiv handelsvare. Samtidig mener hun at det er et paradoks at nordmenn spiser stadig mindre fisk. Konsumet er nå under 20 kilogram per person per år.
– Norge er et viktig marked, og vi må ha mer fokus på hvordan vi selv og ikke minst ungene vår spiser mer sjømat. Det er godt, og det er sunt, mener Myrseth.
Chramer i Sjømatrådet opplyser at de skal bruke 30 millioner kroner på generisk markedsføring av sjømat i Norge i år.
– Varm om hjertet
Både fiskeriminister Myrseth og administrerende direktør Chramer snakket mye om at vi eksporterer «sunn og god mat». At det skaper både inntekter, arbeidsplasser og ringvirkninger i Norge, særlig langs kysten. Og at det gir verden mat.
– Jeg blir varm om hjertet nå jeg hører at fiskeriministeren sier at sjømat er mat, istemte Geir Ove Ystmark. Han er toppsjef i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, som blant annet organiserer de fleste lakseoppdretteren.
– Vi har tidligere snakket for mye om volum, biomasser og lignende. Men dette er mat. Vi eksporterer 39 millioner måltider med sjømat hver eneste dag, sa Ystmark.
