– Hurra! Mange jubler for lakseskatten

– Dette er omfordeling i praksis, særlig i ei tid hvor behovet er stort. Der er krigsøkonomi i Europa, inflasjon og økte energiutgifter for stadig flere. Da er det viktig at vi hegner om velferdsstaten, sier ordføreren til IntraFish.

Arbeiderparti-politikeren argumenterer med at Norge har lange og gode tradisjoner for at de som tjener på å bruke fellesskapets ressurser, skal betale en del tilbake til fellesskapet. Hun nevner næringene olje, gass og vannkraft.

– Nå tetter regjeringen to hull: Vindkraft og havbruk. Det er godt nytt. Havbruk har drevet under gunstige kår i mange, mange år, og har bygget opp store selskaper og store verdier og skapt mange arbeidsplasser, sier hun.

Oppdrettere som IntraFish har snakket med, frykter for at skatten vil skade investeringsviljen og gjøre arbeidsplasser utrygge. Men Pinnerød kjøper ikke argumentet.

– Regjeringens forslag inneholder flere momenter. De små og familieeide bedriftene blir i stor grad skjermet, det vil si at skatten ikke i særlig grad vil berøre 65 til 70 prosent av selskapene, men bare de største som har tjent mest og som har flest konsesjoner. De har fått en gigantisk verdiøkning på investeringene sine ved bruk av fellesskapets ressurser, sier hun og oppfordrer næringa «til å puste med magen».

Frykter ikke for investeringer

Hun er «helt sikker på» at kommunene, som nå blir halve lakseskatten til del, vil bli flinkere til å legge til rette for næringa i årene framover.

– Hvis det er riktig at skatten vil føre til mindre investeringer i distriktene, kan den jo komme til å true bosettingen i små og sårbare kystsamfunn?

– Nei, som sagt er de små og mellomstore aktørene i stor grad holdt utenfor på grunn av bunnfradraget. Og det er både viktig og bra. Jeg trur det blir mange nye arbeidsplasser i havbruk framover, sier Bodø-ordføreren til IntraFish

Som et apropos blir Ap-styrte i Bodø ved neste kommunevalg utfordret av tidligere fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen, som stiller som ordførerkandidat for Høyre.

Hammerfest

Ap-ordfører Terje Wikstrøm i verdens tradisjonelt nordligste by Hammerfest støtter også forslaget.

– Det har de seinere årene vært diskutert ulike innretninger på en slik avgift eller skatt. Vi har blant annet hatt temaet oppe i Regionrådet. Der har vært nyanser i hvilken type innretning som ville treffe best for å gi stat og kommune en større andel av verdiskapingen som skjer på fellesskapets areal. Primært hadde vi ikke ønsket akkurat denne modellen, men når den nå foreligger, velger vi å støtte den, sier Wikstrøm til IntraFish.

Splid langs kysten

Men ikke alle kyst-ordførere er like positive som Pinnerød og Wikstrøm.

– Dessverre kan regjeringens forslag til grunnrentebeskatning på havbruk virke mot sin hensikt og slå svært uheldig ut for Norges verdiskaping og arbeidsplasser og bosetting i distriktene, uttaler Hitra-ordfører Ole L. Haugen i en artikkel på heimesida til Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK).

Han er også styreleder for NFKK. Nettverket består av 78 norske kommuner som er vertskap for havbruk.

Ap-ordfører Haugen er skuffet fordi årets statsbudsjett skulle være syretesten for regjeringens distriktspolitikk.

Etter hva IntraFish erfarer, sprer det seg nå enda mer usikkerhet rundt forslaget.

Det er ikke klart hvordan skatteinntektene skal fordeles. I utgangspunktet skulle halvparten gå til staten og den andre halvparten til kommunene. Og da var det forventet at denne halvparten skulle gå til NFKKs medlemmer. Men torsdag kom signaler som tyder på at pengene skal spres utover hele Kommune-Norge.

LO positiv

Den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, LO, er positiv – med forsiktig forbehold.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener det er viktig at regjeringen legger opp til at mye av de økte inntektene pløyes tilbake til lokalsamfunnene, og at forslaget ivaretar arbeidsplasser.

– En riktig utformet grunnrenteskatt vil ikke føre til at arbeidsplasser blir borte. Den virksomheten som er lønnsom uten grunnrenteskatt, vil være lønnsom med grunnrenteskatt, sier Hessen Følsvik i en uttalelse som er formidlet til Intrafish gjennom LOs informasjonsavdeling.

NNN kanskje på glid

Der har tidligere stått strid om grunnrente på havbruk i LO.

Forbundet NNN organiserer de ansatte i lakseslakteriene og foredlingsfabrikkene på land. NNN var i forrige omgang, i 2019, negativ til forslaget om grunnrenteskatt på havbruk.

– Sist saken var oppe, var det brei enighet i LO om at grunnrenteskatt på havbruk måtte ses i sammenheng med andre områder som også har grunnrente, og utredes bedre før det eventuelt ble innført, heter det i en uttalelse på NNNs heimeside.

– Dette kom brått på oss i går. Vi trenger tid til å områ oss, sier NNNs forbundsleder Anne Berit Aker Hansen til IntraFish.

– Så dere er nå kommet på glid?

– Det er dine ord. Vi forstår at medlemmene våre i havbruk nå er bekymret over hvilke konsekvenser dette kan få for deres arbeidsplasser i distriktene. Men innretningen på det som kom onsdag, er litt annerledes enn det som var forslaget sist.

Forbundsledelsen skal nå ta en runde med de tillitsvalgte.

– Det kommer vi til å bruke tid på før vi konkluderer og skriver vårt høringssvar til myndighetene, sier hun.

Ja-forbund

Forbundsleder Christopher Beckham i LO-forbundet Handel og Kontor er tydeligere i en uttalelse enn sin kollega i NNN.

– Dette er næringer med enorme inntekter basert på Norges felles naturressurser. Jeg er positiv til regjeringens forslag, da det er på høy tid at disse næringene også bidrar til vår felles velferd. Ulikheten i Norge har økt over mange år. En stadig mindre gruppe eier stadig mer, og en betydelig andel av disse har tjent milliardene sine på oppdrettslaks. Økt ulikhet må motvirkes, og dette er ett av flere viktige grep fra regjeringen, sier Beckham.

Det er ikke første gang HK tar til orde for innføring av lakseskatt.

Klaging fra milliardærene

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) er en konkurrent og lillebror til LO med sine rundt 220.000 medlemmer. LO opererer med rundt 930.000 medlemmer.

– Jeg trur at et forslag om lakseskatt har brei støtte i befolkningen, men det forrige forslaget ble dessverre parkert av sterke lobbyorganisasjoner og klaging fra laksemilliardærene, uttalte første nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud, på fredag.

Han begrunnet utspillet med at i dag er 35 prosent av norsk oppdrett eid fra utlandet, blant annet av store konsern i Japan og på Kypros.

– Mye av grunnrenten forsvinner altså ut av landet, i stedet for å komme den norske befolkningen til gode. Når vi vet at lønnsomheten i havbruk er tre-fire ganger høyere enn i industrien, ja, da har de råd til å bidra mer til fellesskapet enn hva de gjør nå, sa han.

Onsdag fulgte han opp med følgende uttalelse:

– Jeg er glad for at regjeringen har lyttet til YS og andre og er tydelig på at det økte inndekningsbehovet i statsbudsjettet ikke skal føre til dårligere velferdstjenester, eller økte skatter og avgifter for vanlige arbeidstakere. De tynges allerede av høye strømpriser høy inflasjon og økte renter, sa han.

Henrykt

Nettstedet E24 melder at opposisjonen til venstre i norsk politikk er «henrykt» over lakseskatten.

Også stortingsrepresentant Rasmus Hansson som er næringspolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne, mener det er på høg tid å innføre en grunnrenteskatt på havbruk.

– Lakseskatten burde stimulert til mer miljøvennlig produksjon. Oppdrettsnæringa er hovedårsaken til at villaksen er på rødlista. Forurensning, rømming og lakselus ødelegger fjordene. MDG har flere ganger foreslått en grunnrenteskatt på lukkede anlegg som tilfaller vertskommunene, og en høyere grunnrenteskatt på åpne anlegg som tilfaller staten, sier han i en pressemelding.

Han omtaler havbruk som ei næring som tjener enorme summer på å bruke fellesskapets ressurser.

– Det er helt åpenbart riktig at en større andel av overskuddet går tilbake til fellesskapet, sier Hansson.

Tidligere var han generalsekretær i Stiftelsen WWF Verdens Naturfond (WWF-Norge).

Applaus

Natur og Ungdom krever at lakse-skatten går til miljøtiltak i oppdrettsnæringa.

– Norsk oppdrettsnæring er en miljøversting og ødelegger for livet i fjordene våre. Natur og Ungdom applauderer regjeringens forslag om at næringa skal betale skatt for å drive rovdrift på våre marine naturressurser. Samtidig er det viktig at deler av midlene går tilbake til oppdrettsnæringa som øremerkede midler for å få norsk lakseproduksjon inn i lukkede anlegg, uttaler Gina Gylver som leder organisasjonen.

Støtte fra høyre

Flere aviser er positive til lakseskatten.

Nationen, som er nært knyttet til norsk landbruk, har på lederplass, både i 2019, i fjor og seinest i juli i år, ment at havbruk må skattlegges på linje med andre næringer som baserer seg på bruk av norske felles naturressurser.

Men skatten får brei støtte også blant lederskribenter på borgerlig side.

VG som er Norges største avis, skreiv på tirsdag på lederplass at «Lakseskatten er ikke et ran». Og at «Det er helt utrolig at vi ikke for lenge siden har innført lakseskatt. Få ut fingeren, finansminister!».

I går fulgte VG opp med en ny leder: «Endelig lakseskatt! Regjeringens nye skatteopplegg er både modig og tøft. Og ikke minst – helt på sin plass. Det er på tide at flere av dem som får utnytte våre felles naturressurser, betaler for det.»

Rimeligere konsesjoner

Dagens Næringsliv mener at «Regjeringens lakseskatt er like fornuftig som protestene er forventet … [Skatten] vil senke prisen på konsesjoner ved neste auksjonsrunde 12. oktober. Når markedsprisen synker, synker også formuesverdien for alle som eier nye eller gamle konsesjoner. Dermed kan grunnrenteskatten ende med å gi formuesskattelette til mange lakseoppdrettere … For sjømatnasjonen Norge er det imidlertid ingenting som tyder på at hverken produksjon eller lønnsomhet kommer til å gå ned. Tvert imot omfordeler grunnrentebeskatningen både inntektene og konkurransekraften fra store til mindre aktører, med skatter som kommer lokalsamfunnene i distriktene til gode. Her treffer regjeringen godt både politisk og økonomisk.»

Siste ord

Det kan late til at samfunnsøkonom Karen Helene Ulltveit-Moe får siste ord. Hun er professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun ledet det offentlig nedsatte utvalget som foreslo grunnrenteskatt på havbruk i 2019:

– Dette ser supert ut! Det er i stor grad det forslaget vi kom med, så jeg synes det inneholder alle elementene det bør; det har også denne fordelingsnøkkelen slik at inntektene fordeles mellom stat og kommune. Det er veldig viktig, uttalte hun til DN onsdag.