– For det første tenker jeg dette er dramatisk for næringen. Vi er naturlig nok veldig kritisk til forslaget som regjeringen har lagt frem, sier administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene til Intrafish.
Han omtaler regjeringens grunnrenteforslag som ble lansert før børsåpning onsdag, og som har sendt sjømataksjene dypt nedover. Ordningen finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la frem retter seg mot de største oppdrettsselskapene. Regjeringen anslår å kunne hente mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner.
Frykter konsekvens av samlet skattetrykk
Eriksson frykter hva det samlede skattetrykket mot næringen kan gi, og peker på produksjonsavgiften som er innført, regjeringens ferske forslag om grunnrenteskatt, samt den nye måten eldre oppdrettstillatelser verdsettes på.
Sistnevnte slår ut på på selskaper som ikke er på børs, og som eier eldre tillatelser. Ett av dem er Edelfarm, der Alice Øksheim er daglig leder. Tirsdag var hun og flere andre representanter fra familieeide oppdrettsselskaper hos finansminister Vedum for å snakke om hvordan formuesskatten på eldre oppdrettstillatelser rammer dem.
Møtte Vedum tirsdag
Også grunnrenteskatt-ryktene ble tatt opp da, fortalte Øksheim i etterkant av møtet, uten at de fikk noe hint rundt hva som skjedde.
– I går fortalte du om et positivt møte med ministeren. Hva tenker du nå, etter dagens grunnrenteskattnyhet?
- Effektiv sats på 40 prosent.
- Gjeld produksjon av laks, aure og regnbogeaure.
- Et botnfrådrag på 4 000–5 000 tonn sikrar at berre de største aktørane vil betale grunnrenteskatten, hevdar regjeringa.
- Verknadstidspunkt frå 1. januar 2023.
- Skatteinntektene rekna til 3,65-3,8 milliardar kroner årleg.
- Skatteinntektene fordelast likt mellom staten og kommunesektoren.
- Forslaget var på høyring med frist 4. januar 2023.
– Jeg er skuffet, sier hun til Intrafish.
Hun forteller at Edelfarm har satt ned en gruppe for å se på hvordan og hvorvidt de blir påvirket av en eventuell grunnrenteskatt. Regjeringen vil ha en ordning som med bunnfradrag på 4-5.000 tonn, som skal sikre at kun de største aktørene betaler.
Frykter splid mellom store og små
Øksheim frykter at en grunnrenteskatt kan skape splid mellom små og store oppdrettere:
– Oppdretterne i mitt område er kjent for å samarbeide godt, og jeg er redd denne skatten vil skape splid mellom små og store oppdrettere. Det er ikke noe vi ønsker. Vi har bedt om forutsigbarhet og like vilkår, noe vi mener dette forslaget ikke innfrir, sier hun.
- Fra og med inntektsåret 2022 endres beregningen av formuesskattegrunnlaget for fiskeri- og oppdrettstillatelser.
- Dette ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022, hvor Solberg-regjeringen foreslo å oppheve dagens praksis der fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke inngår i formuesskattegrunnlaget.
- Videre foreslo den daværende regjeringen at auksjonspriser bør benyttes som utgangspunkt ved egenfastsettingen av formuesverdien av oppdrettstillatelser.
- Endringene vil i hovedsak ha betydning for oppdrettsselskap som ikke er børsnotert, som er i norsk privat eie, og som ervervet oppdrettstillatelser før 1998.
- Formuesskatten er vedtatt og Skatteetaten har nylig publisert en utfyllende veileder for betaling av skatten.
- Representantforslag om å utsette innbetalingen av skatten er blitt nedstemt i Stortinget. Det samme har forslag om en gradvis innføring av skatten.
Hun mener tiden vil vise konsekvensene av skattene i havbruksnæringen, og viser til grunnrenteskattforslaget, produksjonsavgiften og den nylig innførte skattleggingen av eldre oppdrettstillatelser.
Eriksson i Sjømatbedriftene mener at selv om de mindre oppdrettsselskapene blir skjermet gjennom bunnfradraget, så utgjør summen av skattene en dramatisk situasjon for norsk havbruksnæring:
– Det kan føre til tidenes største sentralisering og rasering av kysten. Det snakkes hele tiden om at laksenæringen må bidra til fellesskapet, som om den ikke har gjort det. Lønnsom havbruksnæring har skapt lys i husene langs kysten, og vært med å skape positive ringvirkninger og arbeidsplasser også utenfor egen næring, sier Eriksson.
Neste uke legges regjeringens forslag til statsbudsjett frem. Eriksson sier at han forventer å se en annen måte å verdsette eldre havbrukstillatelser (se faktaboks) enn det som har vært skissert hittil.
– Om det ikke skjer er det bare til å slukke lysene langs kysten, sier han.
Øksheim i Edelfarm sier seg enig i Erikssons uttalelse.
Mener det kan påvirke teknologibruk
Tom Jarle Bjørkly er styreleder i Salmon Group, som er en organisasjon for små og mellomstore havbruksselskaper. Han presiserer overfor Intrafish onsdag formiddag at han ikke har rukket å sette seg inn i alle detaljene. Han mener grunnrenteskattforslaget til regjeringen vil få store konsekvenser for deres medlemmer.
– Havbruksnæringen er en av de næringene som har utviklet seg mest på kortest tid, der en stadig tar i bruk ny teknologi og er fremoverlente på de fleste områder. Vi frykter at dette kan endre seg på kort og lang sikt, sier Bjørkly.
Han legger til at «skattejakten ikke ser ut til å ta noen ende».
– Og når det snakkes pent om omfordeling av midler i skattejakten, tenker jeg at behovene i distriktene etter hvert blir mindre som et resultat av at det skapes mindre direkte og indirekte arbeidsplasser, sier han.
