I løpet av våren er det ventet at kapasitetsjusteringen i trafikklysystemet vil bli lagt frem av regjeringen. Der vil det blir klart om det blir enda et nedtrekk i produksjonsområdene på Vestlandet. Så langt har PO4 fått 12 prosent nedtrekk i produksjonen gjennom systemet, i PO3 har nedtrekket vært seks prosent.

– Nok en gang er det vurdert nedtrekk for produksjons av laks og ørret i store deler av Vestland fylke. Dette til tross for at lusetallene i oppdrettsanleggene i 2023 var de laveste på mange år, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert H. Eriksson i en melding.

Vil ha stopp

Sjømatbedriftene viser til at Havbruksutvalget som har rådet til å evaluere og korrigere trafikklyssystemet. Nedtrekket i trafikklyssystemet er også vurdert som lite hensiktsmessig av utvalget.

– Det eneste fornuftige som vi nå kan gjøre både ut fra et næringspolitisk og faglig ståsted, er å stoppe ytterligere nedtrekk i trafikklysordningen. Sjømatbedriftene er enige med Havbruksutvalget og Havforskningsinstituttet (HI) om at dagens modell har vist seg å være lite målrettet, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert H. Eriksson og fortsetter:

– Det vil være rett og slett «galimatias», ovenfor næringsaktørene spesielt på Vestlandet om man skulle fortsette med et virkemiddel som ikke gir den måloppnåelsen samfunnet ønsker. Havbruksutvalget har kommet med forslag om i stede å iverksette en miljøfleksibilitetsordning. Statsråden bør lytte til de råd hun har fått fra fagmiljøene og ta problemene ved roten. Det havbruksnæringen trenger er handlekraftige politikere som evner å legge frem gode incentiver for en miljøteknologiordning. Dette vil i langt større grad realisere ønske om å få redusert luseproblematikken og mindre utslipp i fjordene, sier han.

Trafikklyssystemet
  • Norge er delt inn i 13 produksjonsområder (PO'er) som fargelegges annethvert år.
  • Fargen bestemmes blant annet ut fra hvor mye lakselus som er registrert på utvandrende vill laksesmolt.
  • Utgangspunktet er at lus over et bestemt nivå i oppdrettsmerdene påvirker villaksen.
  • Lusenivået avgjør om oppdretterne i hvert PO får lov til å vokse, eller om de må redusere produksjonen.
  • Trafikklyssystemet skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i norsk havbruk.

Kilde: Havforskningsinstituttet

Eriksson viser også til Firda Seafood, som er medlemsbedrift i Sjømat Norge.

– Firda Seafood har så langt opplevd ett nedtrekk på 12 prosent. Dette betyr om lag 4 200 tonn mindre fisk til slakteriet på Byrknesøy. Ett nytt nedtrekk på 6 prosent. vil føre til et samlet nedtrekk på 6 300 tonn. Dette er råstoff som sysselsetter 42 fulle arbeidsdager på slakteriet, eller nesten 9 uker med arbeid, om en legger til grunn at man slakter 150 tonn hver dag, sier Eriksson.

Hans forslag til svar er at regjeringen legger frem en ny miljøteknologiordning lenge før den varslede havbruksmeldingen er klar.

– Dette er noe statsråden bør legge frem som egen sak før sommeren. Hverken næringen eller villaksen har tid til å vente til 2027, sier Eriksson i meldingen.

Sjømat Norge med samme melding

Synspunktene til Eriksson er tilsvarende det Sjømat Norge meldte like før helgen også. Da hadde de vært i møte med nærings- og fiskeridepartementet og statssekretær Even Tronstad Sagebakken.

Krister Hoaas, direktør i Havbruk vest i Sjømat Norge, forteller på Linkedin at han hadde tre budskap i møte.

- Ingen nye nedtrekk i PO3 og PO4. Både fordi det er stor usikkerhet om det er grunnlag for nye nedtrekk og fordi Havbruksutvalget anbefaler slutt på nedtrekk. I påvente av regjeringens havbruksmelding er det naturlige å ikke fortsette med en metode som hverken HI, Havbruksutvalget eller Den internasjonale evalueringskomiteen (rapport 2021) anbefaler, skriver han der.

Han viser også til at han ba de følge opp det regjeringen og forlikspartiene var enige om i grunnrenteforliktet, med at nedtrukket volum må kunne produseres med en teknologi som ikke påvirker utvandrende villakssmolt. Og i tillegg få fortgang på innføringen av miljøfleksiblitetsordningen.

Foreslått pilotprosjekt

Mandag kom prosjektet «Fra rød til grønn kyst» med sin sluttrapport. Der har Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Stavanger sett på hvordan man kan gå fra rød til grønn kyst i trafikklysystemet på Vestlandet – og dermed unngå flere nedtrekk i produksjonen.

Gruppens forslag er å kjøre et pilotprosjekt med miljøteknologi på Vestlandet. Bygget på Havbruksutvalgets forslag med miljøfleksibilitet.

– Vi vurderer at det er behov for å få fortgang på endringer i Vestland når det gjelder tiltak for å få ned smittetrykk og dødelighet. Ett av de viktigste virkemidlene kan være å ta i bruk 0-lus teknologi på en del lokaliteter, men det trengs nok sterkere incentiv for å få fortgang på dette. En mulig løsning kan være å innføre en miljøfleksordning som anbefalt av Havbruksutvalget, f.eks. som et pilotprosjekt i Vestland, sa avdelingsdirektør Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet i pressemeldingen.