– Med systemet som kommer nå får vi et veldig pust i nakken fra de store børsnoterte selskapene sier Firda Seafood-gründer Ola Braanaas.
Denne uken diskuterte han, Sands-advokat Ulf H. Sørdal, Robert Eriksson fra Sjømatbedriftene og daglig leder i Formuesforvaltning, Monica Salthella, formuesskatten som bekymrer havbruksnæringen. Nytt i år er at oppdrettere må betale formuesskatt på konsesjoner som er anskaffet før 1998, da etter markedsverdi.
Selv har Braanaas flyttet til Bø i Vesterålen, der formuesskatten er lavere. IntraFish har tidligere omtalt at flytteplanene hans begynte lenge før skjerpelsene ble lagt inn i Solberg-regjeringens statsbudsjett i høst.
- For 2022 er det flere endringer i skatteregimet:
- 1. Satsen for formuesskatt økte fra 0,85 til 0,95 prosent inntil 20 millioner kroner. Det ble innført et nytt trinn i formuesskatten for beløp over 20 millioner kroner med satsen 1,1 prosent
- 2. Rabatten for verdsettelse av aksjer ble redusert fra 45 til 35 prosent
- 3. Oppdrettstillatelser skal verdsettes til markedspris. Tidligere har det i praksis vært unntak for formuesskatteplikt for tillatelser kjøpt før 1. januar 1998
- De to første endringene gjelder alle eiere i alle bransjer, mens den siste kun påvirker eier eiere av privateide lakseselskaper (for børsnoterte lakseselskaper er markedsverdi av tillatelser allerede «innbakt» i aksjekursen)
- Nøyaktig hvordan markedspris av tillatelsene skal beregnes er det fortsatt ikke helt avklart. Mange, blant annet advokater i Thommessen, har beregnet at eiere av private lakseselskaper vil få rundt fire ganger høyere formuesskatt som følge av alle endringene i sum, hvorav det aller meste kommer av punkt 3
- Nettverk for fjord- og kystkommuner (NKFF) er blant de mange som mener at endringen kan føre til økt konsolidering
- Utenlandske eiere betaler ikke formuesskatt
– Ideelt sett hadde jeg flyttet fra Norge, men jeg har et ansvar for lokalmiljøet. Jeg har delvis «flagget ut» ved å flytte til Bø, men det er litt annerledes, fortalte Braanaas under foredraget.
Under foredraget nevnte Braanaas en ekstrautgift på 30–40 millioner kroner som følge av økt formuesskatt. Til IntraFish forteller han at dette kun er et estimat basert på utregninger selskapet har gjort.
Under foredraget trakk Ulf H. Sørdal frem et regnestykke han har laget. Dette gjelder endringer i formuesskatt for selskaper som ikke er på børs:
- Han peker på omtrent 360 tillatelser som påvirkes.
- Verdisettingen er anslått til 200 millioner per tillatelser.
- Ganger man dem får man rundt 72 milliarder i bruttoverdi.
- Redusert for en aksjerabatt på 25 prosent er det 54 milliarder kroner.
- Formuesskatten utgjør 1,1 prosent, og man ender med en sum på 594 millioner kroner.
- I tillegg regner han med 35,2 prosent inntektsskatt av utbytte som må til for å dekke de omtrent 594 millionene. Det Gir 323 millioner kroner.
- Totalt gir det en årlig ekstraregning på cirka 900 millioner kroner.
– Man vet jo ikke helt hvordan det blir enda. Det er ut ifra en beregning der vi har lagt en verdisetting på konsesjoner på et par hundre millioner kroner til grunn. Det utgjør uansett betydelige summer, sier han.
Intrafish har spurt Braanaas om han kan sende over utregningen, men han forteller at han ikke ønsker å sende over hele skatteinformasjonen sin.
– Fortvilet
Sjømatbedriftene-leder Robert Eriksson forteller at de får hyppige hendelser om økt formuesskatt:
– Vi er svært opptatt av denne saken. Vi mottar henvendelser hver eneste dag fra medlemmer som er bekymret for fremtiden.
Tirsdag møter han medlemmer fra næringsfraksjonen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet for å prate om formuesskatten, ifølge Sjømatbedriftene.
Ifølge Eriksson står mange av medlemsbedriftene i en situasjon der de vurderer å enten selge virksomheten eller gå på børs.
– De er kommet i en situasjon der de er fortvilet og oppriktig i tvil om hvordan fremtiden vil være, fortalte Eriksson under webinaret.
Det var Solberg-regjeringen som sto for endringen som gir ny verdsettelse for eldre konsesjoner.
– Den blå regjeringen prøvde å skape en likhet. I stedet for å trekke alle ned likt ble alle trukket likt opp. Det betyr at alle selskaper som ikke er notert bør børs får markedsverdi lik som de store børsnoterte selskapene, sa Sands-advokat Ulf H. Sørdal under foredraget.
– Stor beslutning
Braanaas fortalte at han går fri en del av formuesskatten ved flyttegrepet. Det mener han gir økt evne til å investere i bearbeiding og nye prosjekter
– Det er mye å gjøre i havbruksnæringen, og det er utfordringer som krever mye kapital for å ta hånd om, samt lukket- og semilukket teknologi, fortalte han under foredraget.
Ifølge Firda Seafood-gründeren føles mye usikkert nå, og at et eventuelt grep vil kreve tid til å tenke seg godt om.
– Jeg må tenke på familien og hvordan vi skal innrette oss for fremtiden, fortalte han.
– Skal vi ta skrittet med å flytte til utlandet? Bli i Bø? Og hva kommer til å skje med Bø? Skal jeg selge virksomheten eller gå inn for børsnotering? Det er en stor beslutning.
Les også
__________________________________________________________________________________________________
Har du lyst til å lese flere saker fra sjømatnæringa? Prøv et abonnement på IntraFish - kun kr. 1 første måned!
