Den siste uken har det kommet spekulasjoner om hvorvidt det kan være aktuelt å innføre grunnrenteskatt i havbruk i det kommende statsbudsjettet.

Kommentator Frithjof Jakobsen i Dagens Næringsliv har også luftet muligheten for at regjeringen ville kunne la grunnrente bli en «seier» SV kan få gjennomslag for i budsjettforhandlingene.

Intrafish har spurt SV om hva deres holdning til grunnrente i havbruk er, og om dette er noe de vil støtte om det kommer i statsbudsjettet. Eventuelt om de vil jobbe for å få det innført i forhandlingene:

– Vi registrerer at det snakkes om fra flere hold at regjeringen kan komme til å legge frem et forslag om grunnrenteskatt i budsjettforhandlingene. Vi utarbeider vårt eget alternative budsjett og våre prioriteringer inn i forhandlingene, skriver Torgeir Knag Fylkesnes, nestleder og næringspolitisk talsperson i SV i en epost til Intrafish.

Han svarer ikke spesifikt på om det er aktuelt å innføre en slik skatt nå:

– Verdiene som skapes i havbruksnæringen kommer fra våre felles naturressurser. For oss er det et viktig prinsipp at bruk av fellesressurser kommer fellesskapet til gode. Naturressursene tilhører alle. Det skal alltid vår politikk være et uttrykk for, skriver Fylkesnes.

Satt i skatteutvalg

I 2019 foreslo et offentlig utvalg, ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe, å innføre grunnrenteskatt i havbruk.

Det var ikke politisk flertall for forslaget og det ble heller innført en produksjonsavgift på 40 øre per kilo fra 1. januar 2021.

Ragnhild Camilla Schreiner er forsker ved Universitetet i Oslo. Foto: Universitetet i Oslo

Ragnhild Camilla Schreiner er postdoktor på økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun satt i utvalget som anbefalte grunnrente på vannkraft.

Schreiner sier hun er positiv til grunnrenteskatt på stedbundne næringer som petroleum, vannkraft, havbruk og vindkraftnæringen. Schreiner påpeker at disse næringene utnytter naturressurser som kan gi opphav til en «ekstraprofitt».

– En nøytralt utformet grunnrenteskatt har få effektivitetsvirkninger. For stedbundne næringer vil en investering som er lønnsom for selskaper uten grunnrenteskatt, også være lønnsom med grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten på vannkraftverk er blitt lagt om til en nøytral kontantstrømskatt. Dette vil være en god idé å innføre også for havbruk og vindkraft, sier hun.

– Høy profitt kan ikke være en indikator

Schreiner legger til at høy profitt ikke kan være en indikator i seg selv for å øke skattleggingen.

– Det kan være svært uheldig dersom staten får som vane å plukke næringer med høy profitt og ta inn en betydelig del av profitten i skatt, sier hun.

– Dersom investorer forventer at staten sitter på gjerdet og venter til et selskap er blitt lønnsomt, for deretter å samle inn store deler av profitten i skatt, vil det ha negative effektivitetseffekter for økonomien. Derfor bør premisset for skatten være at næringen er stedbunden, ikke at profitten per dags dato er høy. Og grunnrenteskatt for vindkraft bør innføres samtidig som for havbruk, fortsetter Schreiner.

Kontantstrømskatt
  • En kontantstrømskatt betyr at selskapene får fradrag for hele investeringskostnaden med en gang, i motsetning til i en overskuddsskatt hvor investeringskostnaden kommer til fradrag over tid gjennom avskrivninger.
  • Istedenfor avskrivinger, friinntekt og rentefradrag over tid foreslår regjeringen at selskapene skal kunne utgiftsføre hele investeringskostnaden i særskattegrunnlaget med en gang.
  • En nøytral kontantstrømskatt er en skatt som ikke påvirker økonomiske beslutninger slik at bare investeringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme blir gjennomført.
Kilde: Revisorforeningen

Hun mener at i tillegg til å innføre grunnrenteskatt på disse to næringene, bør regjeringen øke formuesskatten og endre dens utforming, re-innføre arveavgift og heller redusere inntektsskatten på lavinntektsgrupper for å styrke arbeidsincentiver.

– Dette vil være skattepolitikk med gode omfordelingseffekter, slår hun fast.

YS ønsker lakseskatt nå

Arbeidstagerorganisasjonen YS sendte forrige uke ut en pressemelding hvor de ber om at lakseskatten innføres nå.

– Vi er i en økonomisk situasjon der statsbudsjettet må strammes inn, samtidig som politikerne må finne rom til å prioritere forsvar, flyktninger, folketrygden og strømstøtte. Det bør ikke føre til dårligere velferdstjenester, eller økte skatter og avgifter for vanlige arbeidstakere. De tynges allerede av høye strømpriser og høy inflasjon. Handlingsrommet må skapes ved å øke inntektene til statskassen, uten å bruke mer oljepenger, mener sier 1. nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud.

Oppdrettsnæringen i Norge går så det suser. Det har både politikere og finansdepartementet merket seg. Foto: Arkivfoto Norges sjømatråd

Frykter lakseskatt

I en artikkel hos NRK mandag uttaler flere ordførere langs kysten av de frykter innføringen av en grunnrenteskatt i havbruksnæringen nå.

Sp-ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo i Salangen kommune ber om at regjeringen legger ryktene døde.

– Staten må finne en annen måte å tette hullet i statsbudsjettet enn å stikke et sugerør i lokale bedrifter og samfunnet langs kysten, sier hun til NRK.

Men kystordføreren får ikke avklaringen hun håper på fra Finansdepartementet:

– Skatte- og avgiftsendringer legges frem i statsbudsjettet 6. oktober. Vi kommenterer ikke hva som eventuelt kommer der, sier kommunikasjonssjef Therese Riiser til NRK.