Det kommer fram i budsjettforliket mellom Støre-regjeringen og SV, som ble offentliggjort tirsdag kveld.
Selv om den ikke er direkte relatert til fiskeri- og havbruk, er partiene enige om å utrede og foreslå en utflyttingsskatt som «sikrer at urealiserte gevinster opparbeidet i Norge frem til utflyttingstidspunktet, faktisk skattlegges her». Flere nordmenn har meldt flytting til Sveits i år, et par av dem fra sjømatnæringen, blant annet oppdrettsmilliardæren Anders Måsøval, som i slutten av oktober meldte flytting til byen Meggen i Sveits, rett i nærheten av Zürich.
Innføringen av utflyttingsskatt for skjer med umiddelbar virkning. Det opplyste finansministeren under pressekonferansen i forbindelse med budsjettforliket.
Samlokalisering på agendaen igjen
Ellers er samlokalisering i Bergen og pukkellaks-kamp er blant andre punkter i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) som påvirker norsk sjømatnæring.
– Stortinget ber regjeringen om å ikke skrinlegge prosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet på Dokken-området i Bergen, heter det i de såkalte «verbalene».
Opprinnelig ville regjeringen avslutte planene om å samlokalisere Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet da statsbudsjettet ble lagt fram 6. oktober
– Vi er overrasket og skuffet over at regjeringen nå foreslår å kutte samlokaliseringen av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet på Dokken i Bergen, uttalte HI-direktøren da.
Andre punkter
Andre punkter i budsjettforliket som påvirker sjømatnæringen i avtalen er blant annet:
Enighet om at regjeringen skal sende forslag om innføring av omsetningskrav for avansert biodrivstoff til innenriks sjøfart og fiske på høring. Forslaget innebærer et omsetningskrav på 4 volumprosent fra 1. juli 2023, og med en videre opptrapping til 6 prosent i 2024.
Enighet om å intensivere arbeidet mot pukkellaks, herunder å tillate fangst av pukkellaks i sjø før sommeren 2023.
At regjeringen skal gå i dialog med industrien om CO2-kompensasjonsordningen for å utvikle ordningen til å bli forpliktende for utslippskutt og energieffektivisering i tråd med nasjonale målsettinger. Ifølge partiene kan aktuelle løsninger kan være krav, klimaavtale, fondsordning eller andre måter. Det må tas hensyn til at det er ulik økonomisk bærekraft i ulike bransjer og at enkelte bedrifter har lave CO2-utslipp og lite potensial for energieffektivisering. Regjeringen bes legge frem sak om dette i statsbudsjettet for 2024.
Enighet om at regjeringen i løpet av 2022 sende på høring forslag om nye regler om at fiske etter torsk med fartøy over 21 meter må skje utenfor grunnlinjen, og at fartøy over 28 meter må fiske utenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen. Forslaget vil innebære et forbud mot fiske av torsk med de angitte fartøygruppene innenfor disse grensene. Formålet med endringen som sendes på høring er å få på plass en betydelig innskjerping sammenlignet med dagens praksis.
At regjeringen i forbindelse med revisjonen av forvaltningsplanen for norske havområder vurdere om deler av de områdene hvor det etter gjeldende forvaltningsplan ikke skal tildeles nye tillatelser eller enkelte ikke-åpnede områder, bør defineres som varig petroleumsfrie områder.
Stortinget ber regjeringen om ikke å lyse ut 26. konsesjonsrunde i denne stortingsperioden.
