Det er i en større sak hos VG.no at LO-toppen kommer med kritikk av forslaget.
– Våre medlemmer er veldig bekymret for hvordan denne skatten slår ut i praksis, eksempelvis på bunnfradraget, sier Vistnes til VG.
Fellesforbundet organiserer som kjent ansatte innen oppdrettsnæringa.
Vistnes mener det er usikkerhet rundt måten myndighetene har regnet seg fram til sine svar i forslaget om grunnrente i havbruksnæringa, og hun ber myndighetene i samme slengen om å innhente råd fra andre departementer og fra sjømatnæringen.
– Det er stor usikkerhet rundt disse regnestykkene. Det ser ut til at Findepartementet har sammenlignet epler og pærer når de blander sammen maksimal tillat biomasse i merdene til enhver tid og faktisk produksjon gjennom et helt år, sier LO-toppen til VG.
Vistnes ber samtidig om at myndighetene gjør det klart hvor mange selskaper som faktisk blir omfattet av grunnrenteskatten neste år.
– Her må Næringsdepartementet og Fiskeridirektoratet på banen og involveres i arbeidet. Finansdepartementet har tilsynelatende ikke full oversikt. Regjeringens tallknusere må også lytte til næringen, sier hun til VG og legger til:
– Vi har ikke råd til å risikere arbeidsplasser, vekst og verdiskaping i en av Norges desidert viktigste distriktsnæringer på grunn av skrivebordsregnestykker fra Oslo sentrum. Vedum må lytte til folket langs kysten som har støvlene på.
Også ved forrige korsvei, da spørsmålet om grunnrente i oppdrett kom opp i 2019, var LO skeptisk til denne skatten.
Overfor VG forsvarer finansministeren håndtverket bak forslaget:
– Jeg kan forsikre om at dette er og vil være meget godt faglig fundert, sier Trygve Slagsvold Vedum til avisen og gjentar igjen at grunnrenteskatten vil berøre de store selskapene:
– Ja, grunnrenteskatten vil i hovedsak treffe de store. Det kan være at noen kommer så vidt over grensen: Men det er viktig å få frem at om du har en produksjon på 5200 tonn, så skal du bare betale grunnrentesats på de siste 200 tonnene.
