I det mye omdiskuterte forslaget til grunnrenteskatt i havbruksnæringen har regjeringen foreslått grunnrenteskatten skal gjelde på 40 prosent av overskuddet til næringen.

Nå reiser myndighetenes eget rådgivende organ spørsmål ved denne satsen. Fiskeridirektoratet, som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, spør rett og slett om forslaget har tatt høyde for det totale skattetrykket på næringen.

Det kommer frem i høringssvaret til Fiskeridirektoratet, signert direktør Frank Bakke-Jensen. Han er som kjent tidligere statsråd for Høyre.

- Vi tar ikke noen standpunkt i svaret vårt. Det er det politikerne som må gjøre, men det er faglige innspill om konsekevenser som vi mener er relevante, sier Bakke-Jensen til Intrafish.

«Fiskeridirektoratet kan heller ikke se at den foreslåtte skattesatsen på 40 % er nærmere begrunnet» skriver de i høringssvaret.

Følger havbruksskatteutvalget

Fiskeridirektoratet skriver videre at forslaget ser ut til å føre videre på utvalget som først foreslo grunnrenteskatt på havbruk i NOU-en fra 2019 om skattelegging av havbruksvirksomhet. Der de la seg på skattesats man har lagt seg på i vannkraftnæringen med 40 prosent.

Men mye laks er blitt hentet opp fra merdene siden utvalgets forslaget ble lagt frem 4. november 2019. Det er blitt innført en produksjonsavgift i havbruksnæringen. Og tidligere i år ble det bestemt at akvakulturtillatelser skal formuesbeskattes ut fra markedspris. Fiskeridirektoratet påpeker at høringsforslaget ikke ser ut til å ta høyde for dette.

«Fiskeridirektoratet kan ikke se at man i høringsnotatet har drøftet grunnrenteskattesatsen opp mot denne endringens betydning for det totale skattetrykket i næringen.»

Regjeringens forslag til grunnrenteskatt
  • Effektiv sats på 40 prosent.
  • Gjeld produksjon av laks, aure og regnbogeaure.
  • Et botnfrådrag på 4 000–5 000 tonn sikrar at berre de største aktørane vil betale grunnrenteskatten, hevdar regjeringa.
  • Verknadstidspunkt frå 1. januar 2023.
  • Skatteinntektene rekna til 3,65-3,8 milliardar kroner årleg.
  • Skatteinntektene fordelast likt mellom staten og kommunesektoren.
  • Forslaget var på høyring med frist 4. januar 2023.

I høringsnotatet fra finansdepartementet står det at «den effektive skattesatsen foreslås satt til 40 pst, i tråd med forslaget fra flertallet i Havbruksskatteutvalget.»

«Departementet foreslår en effektiv grunnrenteskattesats på 40 pst, i tråd med Havbruksskatteutvalgets forslag. Satsen vil for det enkelte år vedtas av Stortinget.» heter det videre i høringsnotatet fra regjeringen sendt ut 28. september.

– Med tanke på din tidligere rolle som Høyre statsråd, hva tenker du om å mene noe om dette?

– Her har vi lent oss fullt på fagfolket. Det er ikke noe strategisk dokument annet enn kunnskap fra oss som kan være relevant for saken. Så innspillene er ikke preget av verken noen blå eller rød fortid som politiker. Det er et tørt faglig innspill, sier Bakke-Jensen til Intrafish.

Han forteller at de ikke har brukt næringen selv i jobbe med innspillene, men egne fagpersoner i direktoratet.

– Vi har ganske mange med kunnskap som vi har brukt for å komme med et faglig innspill til prosessen videre. Om poltikerne går den retningen har ikke vi noe med, vi ønsker bare å synligjøre konsekevensene slik vi ser det, forklarer han.

Hentet fra vannkraft

Som Fiskeridirektoratet påpeker er satsen på 40 prosent hentet fra vannkraft i Havbruksskatteutvalgets innstilling.

«Flertallet mener at det bør hentes inn en andel av overskuddet i havbruksnæringen som er om lag like stor som i vannkraft og petroleum. Grunnrenteskatten bør utformes etter mal av grunnrenteskatten for vannkraftverk. Flertallet finner det derfor naturlig å se hen til skatteregimet for vannkraft i valg av skattesats, og foreslår at satsen settes til 40 pst.» heter det i rapporten fra 2019.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum kommenterte nylig satsen på 40 prosent. Foto: Rodrigo Freitas

– Jeg forstår at flere av selskapene ikke ønsker å betale grunnrenteskatt på 40 prosent, fordi dette gjør jo at de kan betale ut litt mindre i utbytte. Men vi følger en norsk tradisjon om at selskaper som har veldig store overskudd som følge av at de høster av fellesskapets naturressurser, skal betale et ekstra bidrag tilbake til kommunene, lokalsamfunn og fellesskapet, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum til VG nylig.

19. desember la Skatteutvalget frem sin utredning om skattesystemet i Norge. De foreslo også grunnrente på havbruk, men samtidig lavere formueskatt. Alle utvalgets medlemmer, foruten Bettina Banoun, støtter imidlertid forslaget om en grunnrenteskatt på 40 prosent i havbruk.

Mowi var blant de første oppdrettsselskapene som leverte eget innspill til høringen. Der skriver selskapet at de mener den foreslåtte skatten vil koste næringen 9–10 milliarder kroner.

– En reduksjon av skattesats fra 40 prosent til 15 prosent vil derimot ta oss ned til regjeringens anslag og behov, skriver Mowi høringssvaret.

Fradrag på investeringer på land

Fiskeridirektoratet har flere innspill i sitt høringssvar, som kan leses i sin helhet her. De mener at det bør vurderes om det kan gis fradrag for drift og investeringer både oppstrøms og nedstrøms i produksjonskjeden. I forslaget som er på høring er det kun fradrag på investeringer knyttet til sjøfasen som er med.

«I første rekke knyttet til settefiskproduksjon og videreforedling. Dersom man tillater dette, vil reguleringen i større grad enn det opprinnelige forslaget legge til rette for innovasjon.» skriver Fiskeridirektoratet.

Intrafish har vært i kontakt med Fiskeridirektoratet for ytterligere kommentarer om høringsinnspillet deres, men har hittil ikke fått svar.

_________________________________________________________________________________________________________________

Har du lyst til å lese flere saker fra sjømatnæringa? Prøv et abonnement på IntraFish - kun kr. 1 første måned - registrer deg her!