8. oktober 2021 utnevnte regjeringen et utvalg som skal gå gjennom tillatelsessystemet i havbruksnæringen. Torsdag overrekker utvalgsleder Linda Nøstbakken rapporten til fiskeri- og havbruksminister Bjørnar Skjæran (Ap).
– Jeg håper så mange som mulig vil benytte muligheten til å komme med innspill. Både utredningen og innspillene vil være et viktig grunnlag når regjeringen skal jobbe videre med tillatelsessystemet, sa Skjæran etter å ha fått rapporten.
Rapporten blir nå sendt på høring med høringsfrist 2. januar.
Hovedgrepene
– Vi har jobbet en god stund og gledet oss til å legge fram og endelig diskutere det vi har jobbet med, sa Nøstbakken innledningsvis.
Nøstbakken presenterte hovedgrepene først som starter med at de foreslår statlig myndighet bør overta større deler av ansvar og myndighet for å utarbeide og vedta arealplaner for sjøområdene. I dag ligger det på bordene hos fylkeskommunen
Videre ramset hun opp følgende hovedgrep som utvalget foreslår:
- Mer generiske tillatelser – ikke deltajregulering i tillatelser
- Regulere miljøpåvirkningen mer direkte, samt differensiere reguleringen slik at man kan skjerpe kravene i områder med uakseptabel miljøpåvirkning
- Styrke de individuell insentivene til å redusere miljøpåvirkning, samtidig som aktørene gis fleksibilitet til å gjøre egne avveininger
Hun gikk så videre på andre punkter om tillatelsessystemet.
– Vi foreslår å avvikle tillatelser til visning, undervisning og fiskepark, sa Nøstbakken
De vil beholde tillatelsene videre til stamfisk, slaktemerd og forskning, men at det bør gjøres noen endringer.
Miljøteknologi
Ifølge utvalget bør det legges bedre til rette for, og gis insentiver til utvikling og bruk av produksjonsmetoder som muliggjør økt produksjon uten at dette går på bekostning av miljøet.
– Vi mener og at det bør skje uten bruk av særtillatelser, sa Nøstbakken.
De anbefaler ikke en miljøteknologiordning, men en miljøfleksibilitet.
– Vi mener det bør skje en omfattende overgang til null- og lavutslippsteknologi, sa Nøstbakken.
Derfor foreslår de at de som tar i bruk slik teknologi får tilbud om å øke produksjonen.
– Det betyr ikke at du konverterer en gang, men det betyr at du har en fleksibilitet. Du kan nesten hoppe fram og tilbake og velge å bruke det du vil. Bruker du null- og lavutslipp kan du få større kapasitet, sa utvalgslederen.
Vil ikke ha tidsbegrensing
Et av de store spørsmålene som utvalget har sett på er om tillatelsene bør bli tidsbegrenset. Utvalget mener det prinsipielt bør være det, men foreslår at det ikke innføres på laks, ørret og regnbueørret.
– Det er fordi det er en næring med moden verdikjede og grunnrentebeskatning, sa Nøstbakken.
Utvalget har hatt som mandat å se på hvordan tillatelsessystemet for akvakultur bør innrettes for framtiden. 19. april 2023 fikk utvalget et utvidet mandat med å vurdere ulike tiltak for å fremme teknologiutvikling, som vurdering av miljøteknologitillatelser. Utvalget la fram sine forslag i en NOU 28. september 2023.
Utvalgets leder: Linda Nøstbakken
Medlemmer: Elisabeth Aune, Hans V. Bjelland, Irene Vanja Dahl, Henrik Hareide, Katinka Holtsmark, Håvard Høgstad, Kristine Landmark, Ola Mestad, Geir Lasse Taranger, Kine Asper Vistnes
Faglige forslag fra utvalget:
- Bør ikke innføres tidsbegrensing på nye eller eksisterende tillatelser for laks, ørret og regnbueørret.
- Foreslår tidsbegrensing til tillatelser av oppdrett av andre arter.
- Akvakultur for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret reguleres i egen forskrift.
- Avvikle visningstillatelser, undervisningstillatelser, grønnetillatelser og tillatelse til fiskepark.
- Teknologiutvikling bør i all hovedsak skje uten tildeling av særtillatelser
- Foreslår at tillatelser til andre arter skal gå på auksjon, slik som laks og ørret.
- Vil endre på Traffikklysystemet, men beholde luseindikator.
- Dagens handlingsregel (Trafikklyssystemet) med nedjustering av tillatelseskapasitet i produksjonsområder med uakseptabel miljøpåvirkning, foreslås erstattet med mer målrettet tiltak.
- Foreslår at aktører gis mulighet til å øke produksjonen ved å velge produksjonsteknologi med lavere miljøpåvirkning (lukket anlegg).
- Foreslår at en statlig myndighet bør tildele alle akvakulturtillatelser – ikke fylkeskommunene.
- Utvalget mener det bør innføres en avgift på antall lakselus i anlegg som overskrider tiltaksgrensen. Foreslår å utrede avgiften nærmere.
- Utvalget mener det bør utredes, med sikt på innføring, en lusekvote med maksimalt antall lakselus på produksjonsområdenivå.
Vil fjerne nedtrekk
Utvalget vil beholde dagens handlingsregel (trafikklysystemet) men utvide med indikator for drift og bærekraft. Det innebærer også at de foreslår en avgift på antall lakselus som overskrider en tiltaksgrense.
– Det er for å gi en fleksibilitet, du kan vøre å betale, eller du kan avluse, sa Nøstbakken.
Dette blir på hvert enkelt anlegg. For produksjonsområde foreslår de en maksimal kvote på totalt antall lakselus og at dette blir utredet.
– Tanken er at vi kan kontrollere totalen slik for å sikre et bærekraftig produksjonsområde.
I dag får oppdrettere i rød produksjonsområde nedtrekk på seks prosent i produksjonen. Det vil utvalget fjerne.
– Med disse nye tiltakene mener vi det ikke er nødvendig lengre å ha en nedtrekksordning som oppdrettsnæringen kjenner godt. Vi mener det ikke er nødvendig med reduksjon i tillatelseskapasitet. (...) Det bør ikke være en del av en framtidig handlingsregel.
Må styrke forvaltning
Den byråkratiske prosessen i tillatelsessystemet har det også vært knyttet litt spenning til hvordan utvalget ville reagere på. Nøstbakken er klar på at i dag at dette er komplekst.
– Det må ikke være mer kompleks enn det du trenger, akkurat nok, men ikke noe mer, sa hun.
– For å gå det mener vi at samhandlingen mellom sentrale forvaltningsorgan, som Fiskeridirektoratet og mattilsynet må styrkes.
