Her er havbruksmeldingen

Havbruksmeldingen er nå lagt frem.

Marianne Sivertsen Næss la torsdag frem havbruksmeldingen. På vei inn dørene til fremleggelsen møtte Næss krav fra miljøvernere om å lukke oppdrettsmerdene.
Marianne Sivertsen Næss la torsdag frem havbruksmeldingen. På vei inn dørene til fremleggelsen møtte Næss krav fra miljøvernere om å lukke oppdrettsmerdene.Foto: Robert Nedrejord

Etter flere års ventetid er nå havbruksmeldingen lagt frem. Den ble offisielt lagt frem i Bergen av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap). Der var salen full av representater fra både havbruksnæringen selv, men også andre organisasjoner, forvaltning og politiske partier.

– Norsk havbruksnæring har hatt en voldsom utvikling og vekst, og skaper verdier og arbeidsplasser langs kysten. Havbruk er i dag vår nest største eksportnæring, og det er viktig at norsk sjømat har et godt omdømme. Med veksten har det også kommet utfordringer, særlig knyttet til miljø og fiskevelferd. Disse utfordringene må løses raskt. Vi ser at dagens reguleringer ikke gir gode nok insentiver for bærekraftig drift. Regjeringen foreslår derfor et nytt forvaltningssystem som skal gjøre det mer lønnsomt å drive med lav miljøpåvirkning og god dyrevelferd, sier Sivertsen Næss i en pressemelding.

På vei inn dørene til fremleggelsen møtte Næss krav fra miljøvernere om å lukke oppdrettsmerdene.

Det foreslås store endringer. Som å skrote MTB-reguleringen. Innføre kvoter på utslipp av lakseluslarver. Og avgift på rømt fisk. Hele meldingen finnes HER

Hovedforslagene er:

  • Regjeringen vil legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping fra akvakulturnæringen innenfor bærekraftige rammer.
  • Regjeringen vil regulere akvakulturvirksomhet ut fra faktisk påvirkning, samt sørge hensiktsmessig fordeling og utnyttelse av samfunnets knappe ressurser.
  • Regjeringen legger opp til å regulere påvirk­ning fra lakselus med et kvotesystem med omset­telige kvoter for utslipp av lakseluslarver. Samlet kvotenivå vil settes ut ifra naturens tåleevne, i tråd med miljømålet.
  • Alle som driver produksjon av laksefisk, skal omfattes av kvotesystemet. Kvoten foreslås fastsatt per reguleringsområde, uten muligheter for utnyttelse eller omsetning på tvers av områdene. Dette fordi de samlede kvotene må fastsettes på bakgrunn av hva naturen rent faktisk tåler i det enkelte reguleringsområde.
  • Regje­ringen vil parallelt utrede en avgift på utslipp av lakseluslarver.
  • Ettersom regjeringen foreslår en mer treff­sikker regulering av lakseluspåvirkning, er det ikke lenger behov for en mengdebegrensning på sel­skapsnivå. Regjeringen mener at mengde­begrensningen på lokalitetsnivå best ivaretas gjennom annet relevant regelverk, og foreslår der­for at mengdebegrensningen i akvakulturtil­latelsen oppheves når nytt system for lakselus­regulering er innført.
  • Det vil fortsatt være krav om tillatelse etter akvakulturloven for å drive med akvakultur. Akva­kulturtillatelsen skal etter forslaget gi rett til akva­kulturproduksjon i et bestemt geografisk område, men vil ikke inneholde mengde- eller artsbegrens­ninger.
  • Dagens akvakulturtillatelser vil konverteres til én tillatelse per lokalitet.
  • Aktørene må fortsatt oppfylle øvrige reguleringer og vilkår etter relevant regelverk for å kunne drive akvakultur. Det kan fortsatt settes mengdebegrensning etter relevant regelverk.
  • For å tilrettelegge for hensiktsmessig for­deling av fellesskapets ressurser, foreslår regje­ringen at nye tillatelser etter akvakulturloven skal tildeles gjennom auksjon.
  • Det skal fortsatt legges til rette for en koordinert saksbehandling av søk­nader til etablering og drift i henhold til relevant regelverk.
  • Systemet som foreslås er teknologinøytralt, og legger opp til at aktørene kan ta i bruk de løsninger de selv finner mest hensiktsmessige.
  • For å hindre at arbeidet med å redusere utslipp av lakseluslarver går på bekostning av oppdrettsfiskens helse og velferd, ser regjeringen behov for insen­tiver til helse- og velferdsmessig forsvarlig drift. Regjeringen foreslår derfor å innføre en avgift på tapt fisk. En avgift på tapt fisk vil også øke insen­tivene for å forebygge rømming. Det foreslås at avgiften settes lavt i starten, for så eventuelt å økes etter hvert.
  • Tilgang på tilstrekkelig egnet areal er en forut­setning for å drive akvakultur, og det er begrenset tilgang på slike arealer. Regjeringen vil legge til rette for et godt kunnskapsgrunnlag for helhetlig arealplanlegging for akvakultur. Videre vil regje­ringen utarbeide og fastsette statlige planretnings­linjer for planlegging i kystnære sjøområder.

Går fra Havbruksutvalget

Et av de store stegene på veien til havbruksmeldingen var det såkalte Havbruksutvalget, og deres rapport. Utvalget ble satt ned i oktober 2021. Dets mandat var å gjøre en helhetlig gjennomgang av tillatelsessystemet.

Der foreslo de en rekke tiltak og ordningen. Rapporten ble lagt frem til daværende fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) i september 2023.

Dette er noe av det de foreslo:

  • Revidering av arealplaner bør samordnes i større områder, og statlige myndigheter bør overta mer av ansvaret
  • Det bør fortsatt være både lokalitets- og selskapstillatelser
  • Tillatelser bør differensieres for ulike arter
  • Særtillatelser bør i all hovedsak unngås
  • Selskapstillatelser bør fortsatt selges på auksjon, mens lokaliteter bør tildeles etter søknad, uten vederlag
  • De individuelle insentivene for å sikre tilstrekkelig god miljøstandard er ikke sterke nok. Det bør vurderes nye måter for å redusere utslipp av lakselus
  • Fiskehelse og fiskevelferd må bli bedre
  • Tidsbegrensning kan vurderes av både lokalitets- og selskapstillatelser. En innføring av tidsbegrensning også på eksisterende tillatelser kan også være mulig (en egen rapport ble bestilt om dette)
(Vilkår)
Publisert 10. april 2025, kl. 15.01Oppdatert 10. april 2025, kl. 17.50
HavbruksmeldingenMarianne Sivertsen NæssPolitikk