Hvem tilhører fjorden egentlig?

Eller: «NEI TIL FLERE FISKERE I FJORDEN VÅR»?

Trolig hadde det blitt skikkelig ramaskrik, og vedkommende ville fått passet sitt påskrevet både i aviser og på sosiale medier. Jeg tror kritikken hadde haglet både fra folk rundt fjorden, aktører i næringene og deres respektive interesseorganisasjoner. Hvorfor blir da lignende budskap om en av Norges viktigste primærnæringer, havbruk, stilltiende akseptert av både opinionen og næringen?

Langs Nordfjord har det lenge hengt flere banner som sier at oppdrettsnæringen er uønsket i «fjorden vår». Men hvem tilhører fjorden egentlig? Er det slik at en lokal oppdrettsmotstander har mer rett på å kalle fjorden for sin egen, enn en lokal driftstekniker som jobber på et oppdrettsanlegg? Det kan fort virke slik når en ser slike banner, attpåtil med norske flagg, som påstår at oppdretterne og næringen er uønsket.

Min erfaring i møtet med lokalbefolkning langs fjorden er derimot at mange applauderer at næringen etablerer seg og utvider i lokalsamfunnet hvor de bor. Dessverre ser vi ikke at disse henger opp banner med «JA TIL MEIR OPPDRETT I FJORDEN VÅR».

Er det innafor å slenge ut kommentarer som «jævla oppdrettere» på nett? – Nei, det er helt uakseptabelt, sier Sjømatbedriftene

Les mer

Havbruk har gjennom flere tiår vært en viktig næring i Nordfjord. Men havbruk er på linje med landbruk mer enn en næring, det er mennesker. Ingen ku uten bonde, og ingen oppdrettsfisk uten røktere. Langs fjorden, side om side med disse slagordene skrevet med store bokstaver, bor det stolte arbeidere som hver dag drar utpå merdkanten for å produsere like flott mat som enhver norsk bonde.

At oppdrettsnæringen har vært for svak når det gjelder kommunikasjon og synlighet er de fleste i bransjen forhåpentligvis enig om. At dette også kan være en del av årsaken til at slike budskap som «NEI TIL MEIR OPPDRETT I FJORDEN VÅR» blir hengt opp er ikke utenkelig. I lokalaviser blir det ofte publisert kritiske innlegg til næringen uten at noen svarer ut disse. Da blir også det etterlatte inntrykket i opinionen oppdrettskritisk.

Oppdrettsselskapene må være villig til å forsvare sin egen næring, og stå opp for egne ansatte som hver dag møter denne type kritikk når de kjører til jobb.

Å henge opp slike banner er selvfølgelig helt innenfor ytringsfriheten, men det blir ikke noe mindre smålig og barnslig av den grunn.

Dette er heller ikke ment som noen bagatellisering av havbruksnæringens utfordringer, for de er selvsagt en faktor her. Det er heller et spørsmål hvorvidt samfunnet hadde akseptert lignende bruk av retorikk om andre yrkesgrupper, som også har sine utfordringer og problemer. Det er også en oppfordring til bransjen om å komme på banen og ta plass i den offentlige debatten om oppdrett. Bransjen må tørre å adressere utfordringene sine, kritikken må svares ut, og eventuelle faktafeil må korrigeres.