Kjell Bjordal: «Nord-Norge har neppe vært mer truet siden tyskerne trakk seg ut i 1945»

I salen satt drøyt 400 personer med tilknytning til havbruk. Bjordal er styreleder i Nordlaks, som er én av Norges største lakseprodusenter, han er bankmann, styregrossist og tidligere toppsjef i fôrprodusenten Ewos.

– Nord-Norge har neppe vært mer truet siden tyskerne trakk seg tilbake i 1945, flesket han til med tanke på den omstridte grunnrenteskatten som ble innført fra 1. januar.

Truer andre næringer

Han trakk opp de lange linjene i norsk distriktspolitikk etter krigen. Og gikk videre til et tungt angrep både på det faglige innholdet og tankegodset hos flertallet i Havbruksskatteutvalget. Det var det som i 2019 lanserte ideen om grunnrenteskatt på lakseoppdrett.

Nyttårsmøtet i Tromsø: Fiskeriministeren skal inn i løvens hule

Les mer

– Tankegodset fra flertallet i professorutvalget er at de som bruker felles «knappe» ressurser, må betale mye mer i skatt enn annen næringsvirksomhet. Blir vedtaket om tre ganger høyere skattetrykk på norsk havbruk stående, er veien mer enn åpen for at alle hjørnesteinene i nordnorsk verdiskaping skal ha samme skattenivå. Det blir da lettere å argumentere for grunnrente og særskatter for fiskeri, gruvedrift, turisme og all slags energiproduksjon enn for havbruk. Havbruk er den eneste av disse hjørnesteinsnæringene i Nord-Norge som hverken høster noe fra naturen eller setter varige spor, tordnet han.

Tittelen på foredraget var «Verdiskaping i Distrikts-Norge … fra ønsket til jaget».

Grunnrenteskatt for lystbåthavner

– Hvis vi snur speilet mot Oslo, er det faktisk lettere å argumentere for grunnrente der enn på kysten fra Lindesnes til russegrensa. Det er jo i Oslo fellesskapets ressurser virkelig er knappe, og de er delt ut gratis. Riktignok drives det ikke fiskeproduksjon i Oslofjorden, men de har valgt å bruke tilsvarende areal som det samlede areal av norske oppdrettsmærer til lystbåthavner. Og ikke har de betalt noe for tillatelsen å okkupere Bestumkilen, Frognerkilen og nærmere 100 andre kiler og sund; ikke betaler de formuesskatt for denne rettigheten som de har fått fra fellessamfunnet, og ikke betaler de naturressursavgift, sa han.

– Forkvakla i hodet

Bjordal stilte spørsmålet:

– Hvorfor har ikke staten solgt disse knappe ressursene på auksjon?

Han argumenterte for at tilsvarende beskatning på denne knappe fellesressursen som i havbruk, hadde løst alle av finansminister Vedums bekymringer for så vel statskassen og kommunekassene.

– Men det er naturligvis ingen i Kvæfjord eller på yttersida av Senja som er så forkvakla i hodet at de mener de skal ha penger for hvordan Oslo-folket bruker arealene sine. Så er det da heller ingen fra Kvæfjord eller fra yttersida av Senja som blir invitert til å sitte i regjeringsoppnevnte utvalg som kan snu opp ned på norsk distriktspolitikk, sa han.

– Sviktende kvalitetskontroll

Økonomen Bjordal plukket deretter etter beste evne fra hverandre argumentasjonsrekken til Havbruksskatteutvalget og konkluderte med at «kvalitetskontrollen i Finansdepartementet og i regjeringspartiene har sviktet».

Regjeringen presses i spørsmålet om grunnrenteskatt – Vedum måtte svare for seg i spørretimen

Les mer

– Den største feilen er utvalgsflertallets teori om at alle investeringer som er lønnsomme før skatt, også er lønnsomme etter skatt, og at tre ganger høyere skattetrykk i havbruk enn i annen næring derfor ikke vil påvirke investeringsviljen eller aktivitetsnivået, sa han.

Bjordal framholdt at utvalget derfor ikke har trengt å regne på stats- og kommunekassenes tap ved at investeringer for 35 milliarder er satt på vent eller avlyst.

Større tap enn gevinst

– 80 prosent av det offentliges inntekter fra Fastlands-Norge er aktivitetsbaserte inntekter som inntektsskatt, moms, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift etc. Denne effekten vil gradvis slå inn i 2023 når halen av de investeringene som allerede var igangsatt før september 22, etter hvert vil slutte å slå. Dette tapet vil alene overgå det beregnede provenyet på grunnrenten flere ganger, sa han.

Mowi-styreleder til Pollestad: – Å snakke om at dette blir så flott for oss, spar deg, vær så snill

Les mer

I regnestykket sitt la han til de 4,5 milliardene som det offentlige tapte i konsesjonsrunden i oktober 2022, og tilsvarende på runden som kommer i 2024, samt tap i formuesskatt og utbytteskatt «som direkte følge av kollaps i selskapsverdier og konsesjonsverdier».

Han konkluderte med at bortfallet av inntekter for det offentlige blir mange ganger større enn det beregnede provenyet av grunnrenteskatten på 7,4 milliarder kroner i denne regjeringsperioden.

– Utvalgsflertallet har rett og slett, på feilslått grunnlag, lurt politikerne til å tro at forslaget gir stat og kommuner mer å rutte med hevdet han.

Send regninga til Oslo

Bjordal grep så fatt i finansminister Slagsvold Vedums løfte om at «kommunene skal få mer. Det er helt sikkert». Bjordal kalte påstanden en utopi.

Han anbefalte alle kommuner som har noen som helst havbruksrelatert virksomhet å sette opp regnestykket på hva de taper totalt, direkte og indirekte, og sende regningen månedlig til Finansdepartementet, Akersgata 40, ved Finansministeren og se hva som skjer.

– Hva man får og ikke får fra Havbruksfondet blir bare detaljer i dette regnestykket, sa han.

400 reklamasjoner

Til slutt kom Bjordal med et tips til fiskeriministeren som også er nestleder i det største regjeringspartiet. Men først berømmet han statsråden for å delta på samlingen, for underforstått: Skjæran kom ikke til sine egne.

Analytiker: Tror 2023 vil gi «topp fire» inntjening noensinne for oppdretterne, tross grunnrente

Les mer

– Jeg vil premiere statsråden med et tips fra næringslivet: I næringslivet er det slik at en reklamasjon er en fantastisk mulighet til å skaffe seg lojale venner, bare reklamasjonen blir behandlet skikkelig. Nå har regjeringen fått over 400 reklamasjoner på én eneste leveranse, 73 av dem fra kommuner fulle av potensielle velgere. Grip denne muligheten og sørg samtidig å få stoppet at det feilslåtte tankegodset fra Samfunnsøkonomisk institutt i Oslo, og gjør det før det får satt seg og snur totalt opp ned på norsk distriktspolitikk på din vakt, sa lakseveteranen.

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran var invitert og tilstede på møtet blant oppdretterne i Tromsø, men kom først etter åpningsinnlegget fra Bjordal, han sier i etterkant følgende om kraftsalven fra Bjordal:

– Det har jeg ingen kommentar til, men i møtene med næringa er dialogen god og tonen konstruktiv. Aktørene er tydelige på hvilke utfordringer de mener grunnrenteskatten vil medføre, svarte han. Du kan lese mer om fiskeriministerens møte med de nordnorske oppdretterne her.